Finlendere/kvener på Kolahalvøya?

[dn22424]

Vet at det er skrevet bok om de nordmenn som utvandret til Kolahalvøya på attenhundretallet og senere og det er ganske mye dokumentasjon om hva som skjedde med dem. Derimot har jeg ikke funnet noe tilsvarende om den finske befolkningen på Kolahalvøya og spesielt i Litsa, hvor min mormor ble født og senere rømte ifra og bosatte seg i Norge.

Sofie Konstanse Lesonen (el. Leionen) ble født i Netozero i Aleksandravorsk, Russland, ifølge dåpsattest, den 12.10.1894, hennes mor var Marie Wilhelmine Lundi, født 20.12.1861 Nedre Torneå, Finland, konfirmert i Vardø 09.07.1876, og døde etter at Sofie var født, men vet ikke når, i Litsa. Har opplysninger om hennes foreldre og søster mv.
Faren var Michael (Mikal)Teodori Lesonen eller kanskje Leionen, fødested ukjent (muligens Karelen et sted, og også når han døde, men det var også i Litsa. Da moren, Maria Wilhelmine ikke var skilt fra sin første mann, som forsvant ble barna født utenfor ekteskap.

Hva som skjedde med øvrig slekt i Litsa er ukjent. Mormor hadde brevkontakt med en kusine via brev, men kontakten med henne i Russland ble brutt i 46 eller 47. De fleste var døde ifølge brev, og hun var hvis den eneste overlevende av slekta. En onkel skulle ha vært seriff/politimann i følge gamle bilder. Det må antageligvis ha vært på farsiden, da Maria Wilhelmine kun hadde en søster som flyttet til Straumsnes utenfor Narvik og døde der.

Marie Wilhelmines far, Johan (Eric) Erik (Luttu) Lundi døde 08.05.1898 på havet og ble begravet i Vardø. Mor hennes, Maria Gretha (Gretha Maria) Mattsdotter Tasala (f. 27.07.1829), har jeg ikke funnet hvor døde, men hun var ifølge folketellingen 1900 hos sin datter i Narvik.

Det er gitt ut og finnes på Internett en oversikt over beboere på Kolahalvøya, men den ble laget langt tidligere enn da min mormor bodde der og vokste delvis opp i Litsa og i Vardø.


Så har noen opplysninger om den fiske befolkningen i dette området, hadde det vært fint å få kunnskaper om dette, eller noen kilder som kan kaste lys over mine forfedre som bodde i Litsa, ville jeg være takknemlig for det?

http://www.valerius.org.uk/selma-katrine-hildonen.html

[Geir Wulff]

Et nyttig hjelpemiddel for slektsforskning på Kolahalvøya kan være heftet «Muurmannin rannan luterilaiset v. 1887-1888» (Murmanskkystens lutheranere i året 1887-1888), utgitt av Samuli Onnela, Oulu (1973). Heftet er utgitt av historisk avdeling ved universitetet i Oulu (Oulun yliopisto - historian laitos).

Heftet inneholder et geografisk manntall over alle lutheranere som var bosatt på Murmanskkysten. Selv om det nok er en del feil og unøyaktigheter i heftet, er det likevel en unik kilde. Heftet er skrevet på finsk, men det er ikke noe problem for ekte finnmarkinger.

Ingen av de personer du søker er nevnt, verken under Littsa eller andre bygder. Slektsnavnet Leinonen forekommer dog flere ganger i forskjellige bygder. Dette kan tyde på at personene du søker har bosatt seg i Littsa mellom 1888-94 (da din mormor ble født).

Her står spennende forskning og venter på de som føler seg kallet. Foruten finner (kvæner), omfatter heftet også alle nordmenn og samer i området som bekjente seg til den lutherske tro.

Geir Wulff
9711 LAKSELV
[email protected]

[dn22424]

Har selv utskrift av «Muurmannin rannan luterilaiset v. 1887-1888» (Murmanskkystens lutheranere i året 1887-1888), men da min mormor og hennes mor bodde senere enn 1888 i Litsa, så er nok ikke de kommet med i den oversikten., hvis da ikke noen av hennes fars slekt bodde der fra før. Jeg vet at en i hennes slekt på farsiden skal ha vært sjeriff (i politiet) ifølge min mormor i området. Min mormor hadde også bilde av han og andre, men de er blitt borte, da ikke alle i min morsslekt har sett verdien av å ta vare på de gamle bildene jeg har tidligere sett, mange ganger i mine yngre dager.

Min mormor hadde også kontakt med en kusine som skrev til henne like før annen verdenskrig, og i det siste brevet skrev hun at hun skulle fortelle mer. Da sa min mormor at det var nok det siste brevet fra henne. Sensuren var jo veldig streng, hverfall når en leser det som skriver om Kolanordmennene og deres historie. Denne kusinen skrev at hun var vel den eneste så og si som levde, vel, det kan jo være noe som ble sensurert. Det har jo visst seg at ikke all informasjon i brev og lignende var riktig, slik den ble mottatt i Norge fordi sensuren var streng.

Vet ikke om det er gjort noe mer arbeide i Finland å få oversikt over de av finlendere som var bosatt i disse områdene, på tilsvarende måte som det i dag er skrevet om Kolanordmennene. Det ligger nok mye historisk materiale som absolutt skulle vært gjort noe med, slik at en fikk bedre oversikt over de som var der, døde der og så videre.

Broren til min mormor var soldat og døde under krigen, antageligvis da de skulle innta Kirkenes eller tidligere, mulig han ble tatt til fange. Han besøkte jo Norge og min mormor på tredvetallet og min mormors sønn dro tilbake med han (hennes sønn som ble født i Litsa, Edvard Belgonen) , og var i Sovjetunionen, og kom tilbake med radioutstyr han aldri ble å bruke. Ble arrestert og måtte sone en tid for akkurat det. Det ble jo veldig mye avisskriverier på den tiden om akkurat den episoden.

Fjørtoft skriver i en av sine bøker om denne episoden til min onkel.

[Gunnhild Synnøve Engstad]

Morten Jentoft har skrevet om Kola-nordmenn og Øyvind Ravna har skrevet noe om norsk bosetning i Arkangels-området i sine bøker. DIS-Finnmark har på sin nettside en base med Kola-nordmenn (ikke fullstendig på noen måte).

DIS-Finnmark har samarbeid med Memorial, Murmansk en organisasjon for menneskerettigheter og historie. Mange fanger som ble henrettet i Stalin-tiden har i etterkant fått gjennomgått saken sitt og blitt "renvasket" eller rehabilitert som russerne uttrykker det. Memorial har utgitt bøker med navnelister. DIS-Finnmark har fått flere av disse bøkene for Murmansk oblast som vi har distribuert til Bibliotek, museer og etterkommere av Kola-nordmenn. Vi har også fått en cd med databasen over Murmansk oblast. Her må vi få hjelp med oversetting bl.a. Jeg har et eksemplar av boka og i den finnes også finske navn. Det står på russisk.

DIS-Finnmark har hørt med Memorial om det er mulig å skaffe bøker/cd også for Arkangelsk og Karelen oblast (hvor det var flere skandinaere i interneringsleirer). Ved St.Hans-tider skal et par fra DIS-Finnmark være med på en organisert tur til Solovki sammen med Memorial. Kanskje vi klarer skaffe andre bøker også?

Jeg slår gjerne opp etter spesifikke navn i den boken jeg har.

Med vennlig hilsen
Gunnhild S. Engstad
DIS-Finnmark
leder

[dn22424]

Morten Jentoft har skrevet om Kola-nordmenn og Øyvind Ravna har skrevet noe om norsk bosetning i Arkangels-området i sine bøker. DIS-Finnmark har på sin nettside en base med Kola-nordmenn (ikke fullstendig på noen måte).

DIS-Finnmark har samarbeid med Memorial, Murmansk en organisasjon for menneskerettigheter og historie. Mange fanger som ble henrettet i Stalin-tiden har i etterkant fått gjennomgått saken sitt og blitt "renvasket" eller rehabilitert som russerne uttrykker det. Memorial har utgitt bøker med navnelister. DIS-Finnmark har fått flere av disse bøkene for Murmansk oblast som vi har distribuert til Bibliotek, museer og etterkommere av Kola-nordmenn. Vi har også fått en cd med databasen over Murmansk oblast. Her må vi få hjelp med oversetting bl.a. Jeg har et eksemplar av boka og i den finnes også finske navn. Det står på russisk.

DIS-Finnmark har hørt med Memorial om det er mulig å skaffe bøker/cd også for Arkangelsk og Karelen oblast (hvor det var flere skandinaere i interneringsleirer). Ved St.Hans-tider skal et par fra DIS-Finnmark være med på en organisert tur til Solovki sammen med Memorial. Kanskje vi klarer skaffe andre bøker også?

Jeg slår gjerne opp etter spesifikke navn i den boken jeg har.

Med vennlig hilsen
Gunnhild S. Engstad
DIS-Finnmark
leder

Takk for svar. Det høres fint ut at det jobbes med denne delen av historien, og jeg vet at en min bestefars søsken, Alexander Hildonen (f. 16.04.1873) fikk barn med en fra Urafjord og en fra Waidekuba:

"Alexander Johansen Hildonen
Født og konfirmert i Tana, I.:gift i Vardø med
Karen Marie Sivertsdr. Määttä, f. 1869 i Urafjord (Ura/Urakuba) Russland, død 11.05.1897 i Vardø.
II.forhold: med Emelie Elisabeth Juhotyt. Pyttyen, f. 24.04.1881, Waidekuba, Russland."

I tillegg til de jeg nevner i mitt hovedinnlegg, men mormors foreldre. Moren hennes døde da min mormor var liten, men jeg vet ikke når.

Litt om moren, Marie Wilhelmine:
"Etter noen dagers arbeide med å nøste opp trådene til besteforeldrene til Sofie Konstanse sin mors side har jeg greid å finne en god del om moren til Sofie, Marie Wilhelmine Lundi og hennes søster Sofie Everines foreldre. Faren Johan Erik (Eirik/Eric) Joelsen Lundi, født omkring 1833 -og hans kone Maria Gretha Tasala født 27. juli 1829 og døpt 2. aug. 1829 i Kemi. Hennes foreldre var Matts Hens:(Hen:s:) Tasla og Elsa Caisa Johansd:r Junes, født ca. 1813. Maria Greta var elst av 12 søsken i følge kilder i Finland.

Johan Erik Joelsen Lundi har jeg ikke funnet sikre opplysninger om enda, men han og hans kone kom til Vardø i følge kirkeboka for Vardø by, i april 1866 via Vadsø. Det er noe usikkert om hva som er datert Nedre Torneå den 25. april 1859 i kikebok for Vardø, om det er inngått giftemål eller noe annen, i tillegg til for Vadsø 23. februar 1866. Det fortelles at de gikk til fots helt fra Nedre Torneå i Finland og til Finnmark, med barna på kjelke eller slede. Begge barna er født i Nedre Torneå, Marie Wilhelmine den 1. des. 1861 og Sofie Everine den 5. mai 1863. I 1866 var jentene henholdsvis nesten 4 1/2 år og den yngste nesten 3 år gammel. Det har måtte vært en stabasiøs reise helt fra Nedre Torneå og helt opp til Vardø i den alderen, spesielt vinterstid.

I folketellingene for 1875 bodde de i Christian 4des gade i Vardø, gårdnr. 45, hele fem familier bodde i denne gården, Petter Bangsund fra Ranen, med kone Ingeborr Bangsund fra Gjæsvær , med pleiesønn Fredrik Lomtsen fra Gjæsvær, og Oluf Smevik fra Loppen og hans kone Hanna Smevik fra Gjæsvær, født Bangsund, og deres to døtre Petra og Inga, begge født i Vardø. Så Johan Gustav Dørmanin fra Gosama i Lapmark og hans kone Anna Valborgsdatter fra samme sted, og deres sønn Jhan Dørmanin født Iste i Finland. Videre Anders Martin Pedersen og hans kone Oline Pedersen, begge fra Brønø. Så kom Johan Erik Lundi og Marie Grethe Lundi med deres to dødtre, her oppført som Russiske statsborgere, men henholdsvis fra Kemi og Torneå i Finland. Totalt så bodde det i huset i Christian 4des gade i Vardø, tilsammen1 16 mennesker med stort og smått i følge folketellingen av 1875.

Faren til jentene Johan Erik drev fiske i tillegg til at han drev som murer, og moren drev med baking og et badstue, har Sofie fortalt i sin tid. I folketellingene for 1900 er moren til Marie og Sofie Everine, hos sin datter Sofie Everine eller som hun nok selv kaldte seg senere for bare Everine, hjemme hos henne og mannen på Søndre Strømsnes på Ankenes ved Narvik. Det finnes ikke opplysninger om faren Johan Erik.

Jentene vokste opp i Vardø og Marie Wilhelmine ble konfirmert den 9. juli 1876 i Vardø, og Sofie Everine 7. juli 1878. Fem år etter at Marie Wilhelmine ble konfirmert giftet hun seg med fisker og kven Jakob Jakobsen Olin som var 12 år eldre enn henne, og var født omkring 1849 og konfirmert i 1865 i Finland, hans far var Jakob Olin. De giftet seg i Vardø den 7. juli 1881. og vel et år etterpå så fødte Marie deres barn den 19. nov. 1882. han ble oppkald etter Maries far og etter faren eller også faren til faren, og fikk navnet Johan Jakob. Nå levde ikke sønnen deres lenge for allerede i januar døde han, nærere bestemt 27. jan. 1883 og 1. februar ble han begravet i Vardø.

Så langt jeg har kunne brakt på det rene så fikk de ikke flere barn, og som det fortelles så forlot Jakob J. Olin sin kone og kom aldri tilbake. Derfor fikk hun ikke noe skilsmisse og da hun traff senere mannen som skulle bli far til både Sofie Konstanse, mor til Selma og mor til Jakob, så kunne de ikke gifte seg. Søsteren til Marie Wilhelmine, Sofie Everine traff blant andre Andreas Hans Thomassen fra Ankenes ved Narvik som var på fiske i Vardø og ble med han sørover til Ankenes, hvor de ble boende på Søndre Størmsnes (gnr. 36, bnr 3) og fikk deres første barn i 1891 og fikk til sammen tre gutter og en jente. Tre år senere fikk Marie Wilhelmine, Selmas mor, Sofie Konstanse som ble født den 12. oktober 1894 i Litsa på Kolahalvøya i Russland. Faren til Sofie het Mical ( Michael) Teodor Lesonen eller Leionen som det står i kirkeboka for Sør-Varanger da hun giftet seg med faren til Selma, Johan Fredrik Hildonen 30. sept. 1920.

Året etter at Sofie Konstanse var født, så døde faren til Marie Wilhelmine og Sofie Everine, den 8. mai 1898 døde faren, Johan Erik J. Lundi av hjerneslag ifløge kirkeboka for Vardø. Han ble begravet den 15. mai i Vardø. Det var kanskje ikke så rart at deres mor hadde reist ned til sin datter på Ankenes etter at hun hadde blitt alene . Johan Erik var omkring 65 år da han døde og Maria Gretha var nærmere 69 år, hun ville fylle det om et par måneder, da mannen hennes døde. Sofie Konstanse var bare litt over fire år da bestefaren døde i Vardø."

Jeg luer også på når min mormor gikk på skole i Vardø, om det finnes oversikt over skolebarn fra den tiden.

Her er forøvrig mere opplysninger som jeg har om den ene og andre:
Hildonen og Lundi med mer

Kunne jo være fint om dette materialet ble videreformidlet til de som jobber med såvel den finske som den finsk-norske og finske befolkningen i denne tiden og senere i Russland.

Med vennlig hilsen
Valerius Hildonen-Nilsen

[Gunn Gjervoldstad]

Kan Kreta Ulrika (Matveerna) Hiltunen født 04.11.1889 Uraguba, Russland gift med Daniel Ragnvald Svendsen født 11.12.1890 ( Subovka eller Tsypnavolok på Fiskerhalvøya) være tilknyttet denne familien ?

De fikk barna : Alfa Emilia f 03.10.1911, Uraguba, Ida Safira 03.06.1913, Shaniguba, Sven Rudolf f 23.08.1914, Shaniguba og Golda Silvia f 03.06 også Shaniguba. Daniel Ragnvald var sønn til Frants Gustav og Kaisa Sofia Olavintytar født 23.08 1845 i Kuusamo i Finland.

Disse opplysningen har jeg fått i vår (2017) da vi var i Murmansk og besøkte etterkommere etter Daniel Ragnvalds bror Magnus Ingvall Svendsen.

Vennlig hilsen
Gunn Gjervoldstad