Frantz Berg, biskop i Hamar og Oslo 1548 -1573.
Hans far, Claus Berg, var billedsjærer og gift med Margrete de Grott (hoffdame hos dronning Kirsten av Danmark). de Grott var en tysk adelsslekt fra Ditmarchen.
Franz Berg var en geistelig person men kan han også si at han var en adelsperson ?
Berg
Moderator: MOD_Slekter
Re: Berg
Vi får opplysninger om denne slekten Berg gjennom dekanus i Oslo domkirke, Claus Bergs beretning om sin fedreneherkomst, forfattet ca 1600, trykt i Danske Magazin, bd I (Kbh 1745), s. 23-28. Jeg kan ikke se at slekten Berg omtales som adelig. Slekten var våpenførende, men også ikke-adelige slekter kunne være det i Lübeck. (For eks det høyere borgerskapet.)
Jeg ville ikke kalle Franz Berg adelig, all den tid verken han selv eller hans far omtales som adelig.
Jeg ville ikke kalle Franz Berg adelig, all den tid verken han selv eller hans far omtales som adelig.
hilsen Tore H Vigerust, Moderator: Slekter
-
Gunnar Husby Gundersen
- Innlegg: 392
- Registrert: 29. desember 2004 kl. 21.27
- Sted: LODDEFJORD
Re: Berg
Hei igjen
Hans Nørgaard har skrevet følgende, ref fynhistorie.dk:
"Berg, Claus, billedskjærer. Angives at stamme fra Lybæk, hved nyere Undersøkelser synest at bekræfte og at være af adelig Afstamming".
Siden Claus Berg ble innkalt til Odensen fra Lybeck av dronning Christine samt at han også ble gift med dronningens hoffdame tyder det på at han har adelig herkomst.
Kommentar?
Mvh
Gunnar Gundersen
Hans Nørgaard har skrevet følgende, ref fynhistorie.dk:
"Berg, Claus, billedskjærer. Angives at stamme fra Lybæk, hved nyere Undersøkelser synest at bekræfte og at være af adelig Afstamming".
Siden Claus Berg ble innkalt til Odensen fra Lybeck av dronning Christine samt at han også ble gift med dronningens hoffdame tyder det på at han har adelig herkomst.
Kommentar?
Mvh
Gunnar Gundersen
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Re: Berg
Da får du be Hans Nørgaard legge frem opplysninger om hvor publiseringene av de angivelige undersøkelsene er å finne.
Det er ikke bare å påstå at det finnes undersøkelelser som skal gi et visst resultat. Undersøkelsene må også være kontrollerbare av andre. Se derfor ønsket om en henvisning.
Det er ikke bare å påstå at det finnes undersøkelelser som skal gi et visst resultat. Undersøkelsene må også være kontrollerbare av andre. Se derfor ønsket om en henvisning.
hilsen Tore H Vigerust, Moderator: Slekter
Re: Berg
Dette virker som en veldig interessant slekt. Men Frantz Berg og hans etterkommere var opplagt ikke adelige utfra det jeg ser. Med mindre det var andre i slekten som beviser et adelskap.
Det står i vedlegget fra DbL at han var av en patrisisk slekt i Lübeck, og at slekten ikke ble anerkjent som adelig, noe tyske adelslekter som regel ikke hadde problemer med.
Mange andre kjensgjerninger underbygger også at slekten ikke var eller ble adelig. Claus Berg var spesialist i et håndverk. Adelige var ikke det. Adelen eide jord, og fikk sine inntekter av herregårder, av kongens forleninger, som offiserer eller oppgaver ved hoffet. Adelen var ved lov avskåret fra å livnære seg ved håndverk eller handel. (Vigerust får korrigere meg om jeg tar feil på noe.)
På 1400-tallet var det ofte adelige i geistlige stillinger. Etter reformasjonen 1536 ble det etter hvert et klarere skille mellom adel og geistlighet, selv om enkelte adelssønner i Danmark "hoppet ut" av adelsrollen og søkte en kirkelig løpebane.
Det var ikke så uvanlig at adelige døtre giftet seg til en trygg fremtid med en geistlig person, spesielt hvis mulighetene for et adelig gifte syntes små.
Hans Nørgaard er en meget dedikert Fyn-historiker, som i den forbindelse naturlig nok plukker fram mye stoff om adelen. Men noen spesialist på adel, spesielt tysk, er han så vidt meg bekjent ikke. Så vidt jeg har sett, konsentrerer han seg om danske arkiver og eldre dansk litteratur.
Det står i vedlegget fra DbL at han var av en patrisisk slekt i Lübeck, og at slekten ikke ble anerkjent som adelig, noe tyske adelslekter som regel ikke hadde problemer med.
Mange andre kjensgjerninger underbygger også at slekten ikke var eller ble adelig. Claus Berg var spesialist i et håndverk. Adelige var ikke det. Adelen eide jord, og fikk sine inntekter av herregårder, av kongens forleninger, som offiserer eller oppgaver ved hoffet. Adelen var ved lov avskåret fra å livnære seg ved håndverk eller handel. (Vigerust får korrigere meg om jeg tar feil på noe.)
På 1400-tallet var det ofte adelige i geistlige stillinger. Etter reformasjonen 1536 ble det etter hvert et klarere skille mellom adel og geistlighet, selv om enkelte adelssønner i Danmark "hoppet ut" av adelsrollen og søkte en kirkelig løpebane.
Det var ikke så uvanlig at adelige døtre giftet seg til en trygg fremtid med en geistlig person, spesielt hvis mulighetene for et adelig gifte syntes små.
Hans Nørgaard er en meget dedikert Fyn-historiker, som i den forbindelse naturlig nok plukker fram mye stoff om adelen. Men noen spesialist på adel, spesielt tysk, er han så vidt meg bekjent ikke. Så vidt jeg har sett, konsentrerer han seg om danske arkiver og eldre dansk litteratur.
Re: Berg
Jeg kan igrunnen gjenta meg selv fra et tidligere innlegg, om at det per idag ikke foreligger kilder som viser at Frantz Berg m m var adelige.
Jeg kan heller ikke bekrefte av Hans Nørgaard er historiker.
Når det gjelder adelens forhold til handel etc, har ikke minst Tor R Weidling skrevet mye om dette basert på norske forhold. En ting er lover, men det beste er å se på det virkelige liv.
Jeg kan heller ikke bekrefte av Hans Nørgaard er historiker.
Når det gjelder adelens forhold til handel etc, har ikke minst Tor R Weidling skrevet mye om dette basert på norske forhold. En ting er lover, men det beste er å se på det virkelige liv.
hilsen Tore H Vigerust, Moderator: Slekter
Re: Berg
Nei, historiker i den formelle betydning er Hans Nørgaard ikke. Han er utdannet sosialrådgivver og oppdretter av Jersey-kuer. Ved sjekk viser det seg for øvrig at formuleringen "Angives .... at være af adelig afstamning" er fra et eldre biografisk leksikon (ukjent) som det er brakt faksimile av.
Jeg lurer på om Trådstarter er kjent med P A Munchs "Samtidig Beretning om Prindsesse Annes, Christian den 4des Systers, giftermaal med James 6. av Skotland" (inklusiv den danske beretningen). Hvis ikke, har du en fornøyelig lesning foran deg:
Prinsesse Anne seilte med et stort adelsfølge mot Skotland hvor bryllupet skulle stå, men skipene strandet i uvær på sørlandskysten. Etter gjentagne stormer ga følget opp og strevde seg opp til Oslo. Den svært så giftelystne kong James 6. (som senere ble James 1. av England) klarte å seile over til Sørlandet og strevde seg opp til Oslo, han også. Her ble James og Anne "ad hoc" viet 23. nov. 1589 av den skotske hoffpredikanten Lyndsius og Oslos biskop Jens Nilssøn - som var svigersønn av Frants Berg, og var hans etterfølger i embedet. Beretningen gir en meget flatterende beskrivelse av det hjertelige forholdet som oppsto mellom biskop Jens Nilssøn og det kongelige brudeparet - før disse etter det lange oppholdet dro i kanefart nedover til Bohuslen og over til Danmark.
Vedlegget i et tidligere innlegg med beskrivelse og tegning av Bergs slektsvåpen fortoner seg litt underlig for meg. Når ble dette laget?
Jeg lurer på om Trådstarter er kjent med P A Munchs "Samtidig Beretning om Prindsesse Annes, Christian den 4des Systers, giftermaal med James 6. av Skotland" (inklusiv den danske beretningen). Hvis ikke, har du en fornøyelig lesning foran deg:
Prinsesse Anne seilte med et stort adelsfølge mot Skotland hvor bryllupet skulle stå, men skipene strandet i uvær på sørlandskysten. Etter gjentagne stormer ga følget opp og strevde seg opp til Oslo. Den svært så giftelystne kong James 6. (som senere ble James 1. av England) klarte å seile over til Sørlandet og strevde seg opp til Oslo, han også. Her ble James og Anne "ad hoc" viet 23. nov. 1589 av den skotske hoffpredikanten Lyndsius og Oslos biskop Jens Nilssøn - som var svigersønn av Frants Berg, og var hans etterfølger i embedet. Beretningen gir en meget flatterende beskrivelse av det hjertelige forholdet som oppsto mellom biskop Jens Nilssøn og det kongelige brudeparet - før disse etter det lange oppholdet dro i kanefart nedover til Bohuslen og over til Danmark.
Vedlegget i et tidligere innlegg med beskrivelse og tegning av Bergs slektsvåpen fortoner seg litt underlig for meg. Når ble dette laget?
Re: Berg
Her er en henvisning til utgaven :
P. A. Munch (utg.): "Samtidig Beretning om Prindsesse Annas, Christian den 4des Systers, Giftermaal med Kong Jacob d. 6te af Skotland og hendes paafølgende Kroning". Norske Samlinger, bind I (Christiania 1849-1852), nr. XVII, s. 450-512.
P. A. Munch (utg.): "Samtidig Beretning om Prindsesse Annas, Christian den 4des Systers, Giftermaal med Kong Jacob d. 6te af Skotland og hendes paafølgende Kroning". Norske Samlinger, bind I (Christiania 1849-1852), nr. XVII, s. 450-512.
hilsen Tore H Vigerust, Moderator: Slekter
-
Gunnar Husby Gundersen
- Innlegg: 392
- Registrert: 29. desember 2004 kl. 21.27
- Sted: LODDEFJORD
Re: Berg
Takk for tilbakemelding.
Dette var intressant informasjon relatert til Jens Nielsøn, takk for det.
Når det gjelder slektsvåpent til Berg så ble det på et tidlig stadie laget en skisse av meg basert på en sort/hvit skisse som opprinnelig ble laget av Nicolas Berg samt beskrivelse i boken "Katralslekten". Har nå funnet slektsvåpene til både Berg og Grot, se vedlegg, som også er fra Nicolas Bergs Våpenbok.
Dette var intressant informasjon relatert til Jens Nielsøn, takk for det.
Når det gjelder slektsvåpent til Berg så ble det på et tidlig stadie laget en skisse av meg basert på en sort/hvit skisse som opprinnelig ble laget av Nicolas Berg samt beskrivelse i boken "Katralslekten". Har nå funnet slektsvåpene til både Berg og Grot, se vedlegg, som også er fra Nicolas Bergs Våpenbok.
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Re: Berg
Jeg hadde en en scannet kopi av P A Munchs "Beretningen om Prindsesse Annas ....giftermaal med Jakob 6..." og har sendt Gunnar Gundersen en PM vedlagt et scannet utdrag av seilaset og Norges-oppholdet.
Utrolig at ikke denne hendelsen er filmatisert: En 14-årig prinsesse i dramatisk seilas, en fattig bonde som gir henne husvære og seng, strabasiøs ferd til vanns og lands mot Oslo, et sjenert møte og en romantisk, uforberedt, vielse av den unge kongen og prinsessen i snøfylte, lille Oslo, en klok, eldre biskop som varmer de kongeliges hjerter, tiljubling av byens befolkning, kanefart med en prinsesse som blir bekymringsfullt svakere, skummel passasje gjennom fiendeland, hyldning og feiring i prinsessens København, staselig kroning i Skotland.
Hva mer kan man be om for en gripende film? Og dette er endog en sannferdig historie om det som senere skulle bli Englands konge og dronning.
Personlig skulle jeg nå ha likt å se fjeset på den arme bonden på Flekkerøy som fikk den danske adelen med en prinsesse og en hale av kammerpiker veltende inn av døren en stormfull høstkveld. Han kløp seg nok i armen både da og de to neste dagene prinsessen lånte hans seng.
Og armen ble vel ikke mindre kløpet da selveste Skotlands konge med hele sitt følge ramlet inn av selsamme dør tre uker senere og insistrerte på å sove i den samme sengen som hans unge tilkommende hadde sovet i!
Den gjestfrie Flekkerøybonden skottet nok nervøst mot bryggen flere ganger daglig resten av sitt liv. Og huset holdt han nok alltid pent og ryddig.
Utrolig at ikke denne hendelsen er filmatisert: En 14-årig prinsesse i dramatisk seilas, en fattig bonde som gir henne husvære og seng, strabasiøs ferd til vanns og lands mot Oslo, et sjenert møte og en romantisk, uforberedt, vielse av den unge kongen og prinsessen i snøfylte, lille Oslo, en klok, eldre biskop som varmer de kongeliges hjerter, tiljubling av byens befolkning, kanefart med en prinsesse som blir bekymringsfullt svakere, skummel passasje gjennom fiendeland, hyldning og feiring i prinsessens København, staselig kroning i Skotland.
Hva mer kan man be om for en gripende film? Og dette er endog en sannferdig historie om det som senere skulle bli Englands konge og dronning.
Personlig skulle jeg nå ha likt å se fjeset på den arme bonden på Flekkerøy som fikk den danske adelen med en prinsesse og en hale av kammerpiker veltende inn av døren en stormfull høstkveld. Han kløp seg nok i armen både da og de to neste dagene prinsessen lånte hans seng.
Og armen ble vel ikke mindre kløpet da selveste Skotlands konge med hele sitt følge ramlet inn av selsamme dør tre uker senere og insistrerte på å sove i den samme sengen som hans unge tilkommende hadde sovet i!
Den gjestfrie Flekkerøybonden skottet nok nervøst mot bryggen flere ganger daglig resten av sitt liv. Og huset holdt han nok alltid pent og ryddig.
Re: Berg
Harald skrev:Hei, vet noen hvor jeg kan få kjøpt eller lese denne boken
På bokhylla (nb.no) ligger det en utgave som skal være tilgjengelig for alle som forstår 1850-talls norsk.
(Samme bok som det refereres til lengre opp i tråden. )