Kommuner, prestegjeld og sogn på Fosen

[Asle Olaf Tuft]

Dette er bare en kommentar fra en som ikke er alt for godt kjent i geografien. Oppdager at jeg har gått i "baret" på gamle sogn, prestegjeld, herreder og dagens kommuner. Ble også villedet av DIS egne sider for slektsforskere, der steder er oppgitt i feil kommune etter nåtidens kommunegrenser, fordi de tidligere var selvstendige herreder (sogn).

Så til den konkrete sak: Stedet Fevåg tilhører i dag Rissa kommune, men er oppgitt på DIS-sidene som tilhørende Bjugn! Historisk riktig for Fevåg var (er?) i Bjugn prestegjeld og tilhørende Skjørn sogn i 1865. Mye er jo skjedd siden og kommuner og herreder er jo ikke det samme lenger. Måtte inn på kommunesidene og kartoversiktene til Rissa og Bjugn for å sjekke dette.

Kommunegrenser er sikkert her som andre steder justert og noen mindre herreder "slaktet" mellom nye større kommuner i denne prosessen. De gamle "hovedveier" (sjøen og fjorden) ble gjerne neglisjert ved slike sammenslåinger. Dette er også tydelig for Fevåg som fra gammelt av hadde tilhørlighet til kirken "over fjorden". I dag annen kommune: Bjugn.

Vel, vel, kun en kommentar for en som gjennom å oppgi feil tilhørlighet, ikke fikk de treff i DIS som ellers ville ha dukket opp ved riktig navnbruk etter dagens "grenser" og kommunenavn. Det har faktisk tatt meg år å avsløre denne "tabben". Men det er jo også det som er det fine med denne hobby! Alltid noe nytt å lære! Å avsløre!

Ha en fin dag for videre slektsforskning alle.

[dn25511]

Dette svaret kommer langt på overtid men det kan være andre som er interessert i dette, derfor kommer her en informasjon om kommunestruktur på Fosen:

Etter at Norge fikk egen grunnlov 17. mai 1814 ble vi styrt av et embedsverk fram til formannskapsloven ble innført i 1837. Da ble vi inndelt i formannskapsdistrikt kalt herred eller kommuner. Grensene fulgte de gamle prestgjeldene og i Sør Trøndelag var det fire kommuner eller herreder på Fosen. Dette var Bjørnør, Åfjord, Ørland og Stadsbygd.

Bjørnør
Bjørnør besto av det som senere ble Osen, Roan og Stokksund
Bjørnør ble delt etter kgl.res. av 15. januar 1892 med virkning fra 1. juni 1892. Bjørnør ble delt opp i kommunene Stoksund, Roan og Osen. Stoksund er etter kommunesammenslåingen i 1964 en del av Åfjord kommune mens Roan og Osen fortsatt er to små kommuner.
Årsak til delingen var blant annet at formannskapsrepresentanter brukt opp til en uke på turen til møtene.

Åfjord
Åfjord besto av dagens Åfjord uten Stoksund men med senere Jøssund kommune. I følge Arne L Olden i boka Norges Bebyggelse ble Jøssund egen kommune fra 1. Januar 1896 ved kgl.res. av 23. august 1895.
Årsak til delingen var i første rekke uenighet om veibygging. Grunneierne måtte betale skatt for vei, men oppsitterne i Jøssund var ikke enige i at pengene kun skulle brukes i Åfjord. Krangling med Åfjordingene om bruk av veipenger er derved ikke av ny dato.

Ørland
I følge K. J Ramsvik i boka Norges Bebyggelse: Da formannskapsloven ble innført i 1837 var Ørland, Agdenes, Bjugn, Nes og Stjørna ett sokn – Ørland – men fra 1857 ble de tre sistnevnte skilt ut og kalt Bjugn.
Ørland ble delt i flere omganger. Først ble Ørland delt i Ørland og Bjugn, her er det divergerende opplysninger i forskjellige kilder med 1852,1853 og 1857 som årstall.
I følge Arnljot Kothe-Næss i boka Norges bebyggelse ble ved kgl. res. av 21.juli1852 Bjugn utskilt fra Ørland med virkning fra den tid Stjørna kirke sto ferdig (1857). Ved delingen fulgte sognene Stjørna og Nes med.
Dette mener jeg må være riktig fordi alle kirkelige handlinger for Bjugn med Nes og Stjørna finnes i kirkebøker for Ørland fram til og med 1856. På den tiden hadde bøndene part i kirka. I Nes og Bjugn hadde de egne kirker mens bøndene i Stjørna hadde part i Viklem kirke. Bjugningene forlangte antakelig at Ørlendingene skulle være med å betale for (Hegvik) Stjørna kirke. Stjørna kirke ble ikke ferdistilt før 1858 pga to personer falt ned og ble drept ved arbeid på kirka. Kirkebøker bor Bjugn forsvant da kirka brant men klokkerbøker for Hegvik og Nes finnes fra 1866.
Senere, fortsatt i følge K. J. Ramsvik. Ved kgl. Res. av 14. mai 1898 ble så Stjørna og Nes skilt ut fra Bjugn, og Stjørna har således vært eget herred siden 1.januar 1899. (Dette ble skrevet ca. 1956.) Stjørna het ved opprettelsen Skjørn
I følge opplysninger på Wikipedia ble Agdenes delt fra Ørland i 1895/1896. Agdenes besto da av det som i dag er ytre Agdenes og Leksa. Imsterfjorden som i dag er en del av Snillfjord hørte også til gamle Agdenes og tidligere Ørland kommune. (Har ikke tilgang til Norges Bebyggelse for områdene sør for Trondheimsfjorden for øyeblikket.) Agdenes hadde felles prest og lensmann med Ørland fram til 1964.

Stadsbygd
I Norges Bebyggelse har jeg ikke funnet noe om kommunedelingen for Stadsbygd. Men i følge opplysninger på Wikipedia ble Stadsbygd opprettet som selvstendig kommune i 1837, ved innføring av formannskapsloven og besto da av bygder på begge siden av Trondheimsfjorden. I 1860 ble Rissa skilt fra Stadsbygd. Rissa besto da av senere Rissa og Lensvik kommuner. Lensvik ble delt fra Rissa i 1905, mens Ingdalen tilhørte Stadsbygd kommune helt fram til 1964.

Før 1964
Dette over betyr at det før den store kommunesammenslåingen i 1964 var 13 kommuner på Fosen: Osen, Roan, Stoksund, Åfjord, Jøssund, Nes, Bjugn, Ørland, Agdenes, Lensvik, Stjørna, Rissa og Stadsbygd. To av dem på sørsiden av fjorden. Kommunene på sørsiden er tatt med fordi de de fra gammelt av hørte med til de administrative enhetene på Fosen.

I dag
I dag har vi etter kommunesammenslåingen i1964, 7 kommuner: Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Agdenes og Rissa. Mange mener kanskje at jeg skal ta med Leksvik og Mosvik som kommuner på Fosen men disse kommunene ligger i Nord Trøndelag og er ikke fra gammelt med i denne sammenheng.

[Knut Ragnar Ansnes]

Takk for at du tok deg tid til denne oppsummeringen,
dette var meget grundig og interessant !

Nevner for ordens skyld at dagens Agdenes etter 1964 består av gamle Agdenes minus Imsterfjorden (som du nevner) og tidligere Lensvik kommune samt Ingdalen fra Stadsbygd.

Det er heller ikke uten grunn at Hemne, Snillfjord, Frøya og Hitra er plassert her under Fosen på Slektrforum. Fra gammelt av var Fosen: Sør-Trøndelags del av Fosenhalvøya samt tilhørende bygdelag sør for fjorden samt Hemne/Hitra/Frøya. Altså hele Ytre Sør-Trøndelag. Og mye lenger tilbake bundet sammen med Nordmøre.

Om Leksvik og Mosvik vil være en del av Fosen blir det feil historisk og administrativt sett, men presiseres det at det gjelder geografi og FosenHALVØYA så blir det altså riktig.

[dn25511]

Takker for hurtig respons. Jeg har også informasjon om struktur etter sammenslåingen i 1964 (ser også at det ble en skrivefeil i teksten over):

Osen og Roan
Osen og Roan har i dag samme utstrekning som de fikk etter kommunedelingen i 1892.
Osen:
Areal: 387,33 km²
Innbyggertall: 1003
Roan:
Areal: 375,27 km2
Innbyggertall: 982

Åfjord
Åfjord har i dag en utstrekning som består av gamle Åfjord kommunen med unntak av Jøssund men med Stoksund. Det som var Åfjord kommune fra 1896 ble slått sammen med Stoksund kommune i 1964. Åfjord er den største kommunen i utstrekning på Fosen.
Areal: 955,07 km²
Innbyggertall: 3.230

Ørland
Ørland er en amputert kommune og den minste og lenge den tettest bebodde landkommunen i landet med sine 73,52 km2 og 5130 innbyggere. Brekstad har i dag status som kystby.

Bjugn
Bjugn ble i 1964 slått sammen med Jøssund, Nes og Nord-Stjørna til Bjugn kommune.
Areal: 383,77 km²
Innbyggertall: 4 601

Agdenes
Agdenes ble i 1964 delt i to. Østre del ble slått sammen med Lensvik og Ingdal til Agdenes kommune. Lensvik var da en egen kommune mens Ingdal var en del av Stadsbygd. Derved ble Lensvik og Ingdal som var en del av Stadsbygd slått sammen med Agdenes som var en del av Ørland.
Vestre del av Agdenes som blant annet besto av Imsterfjorden og Kongensvollen ble slått sammen med Snillfjord. Grenda Moldtun og Sæterneset på sørsiden av Verrafjorden var veiløs fram til1994 og da veien kom mot Snillfjord ble de etter eget ønske overført fra Agdenes til Snillfjord i 1995.
Areal: ca. 318 km2.
Innbyggertall: 1733

Rissa
Rissa ble ved kommunesammenslåingen i 1964 slått sammen med Stadsbygd og Sør – Stjørna til Rissa kommune. Derved har Rissa, som var en del av Stadsbygd slukt, det som var igjen av den gamle storkommunen og en del av Ørland kommune.
Areal: 621,55 km2
Innbyggertall: 6.627.

Kilde:
Kilde til noe av det som er skrevet over finner vi i boka Norges Bebyggelse som ble gitt ut i 1956 hvor det er skrevet om hver enkelt kommune av forskjellige forfattere:

Ørland:
Her har Einar Berg skrevet at: I eldre tid omfattet Ørland herred også Nes, Bjugn, Stjørna, og Agdenes. Nes, Bjugn og Stjørna ble skilt ut i 1852, Agdenes i 1895.

Stjørna:
Her er K.J. Ramsvik noe mer presis med at da formannskapsloven ble innført i 1837 var
Ørland, Agdenes, Bjugn, Nes og Stjørna ett sokn – Ørland – men fra 1857 ble de tre sistnevnte skilt ut og kalt Bjugn. Ved kgl. Res. av 14.mai 1898 ble så Stjørna og Nes skilt ut fra Bjugn, og Stjørna har således vært eget herred siden 1.januar 1899. (Ramsvik skrev på nynorsk.)

Bjugn:
Her har Arnljot Kothe-Næss skrevet at: Ved kgl. Res. av 21.juli1852 ble Bjugn utskilt fra Ørland med virkning fra den tid Stjørna kirke sto ferdig (1857). Ved delingen fulgte sognene Stjørna og Nes med. Disse er ved deling i 1899 utskilt som egne kommuner.

Nes
Harald Solbue skriver at Nes ble i 1899 skilt fra Bjugn.

Åfjord
Bjarne Berg skriver at før herredsdelingen av 1895 – 96 omfattet herredet også nåværende Jøssund herred.

Jøssund
Her har Arne L Olden skrevet at: Jøssund ble egen kommune fra 1. Januar 1896 ved kgl.res. av 23. august 1895. Tidligere var Jøssund en del av Åfjord kommune, som den også nå (1956) har prest og lensmann sammen med. Årsak til delingen var i første rekke uenighet om veibygging.

Stadsbygd
Ingen henvisning til kommunedeling? (Ikke funnet etter skumlesing)
Rissa
Ingen henvisning til kommunedeling? (Ikke funnet etter skumlesing)

Bjørnør
Lars Kvam skriver at: ved kgl.res. av 15. januar 1892 ble Bjørnør delt i tre herreder, Roan Osen og Stoksund.
Per Vingsand skriver at: Osen hører til Bjørnør prestegjeld og lensmannsdistrikt og ble egen kommune fra 1.juni 1892.
Ingolf Venæs skriver at Stoksund herred ble ved kgl.res. av 15. januar 1892 skilt ut fra det gamle Bjørnør herred, som til da utgjorde hele prestegjeldet.

Kilde til areal og befolkning er wikipedia som igjen har kilde SSB: Befolkningsstatistikk 1. juli 2012.