Oppkalling av barn, faddere

[dn16567]

Hei Lars.
Jeg er ikke så godt kjent innenfor DIS enda (nytt medlem) så jeg
vet ikke om dere tidligere har tatt opp dette med oppkalling av barn? Ellers lurer jeg på fadderordningen. Var det slik at man vanligvis valgte faddere fra nær familie - eller var det ikke noen "standard" for dette?
Mvh
Irene

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Hei Lars.
Jeg er ikke så godt kjent innenfor DIS enda (nytt medlem) så jeg
vet ikke om dere tidligere har tatt opp dette med oppkalling av barn? Ellers lurer jeg på fadderordningen. Var det slik at man vanligvis valgte faddere fra nær familie - eller var det ikke noen "standard" for dette?
Mvh
Irene

Eg er ikkje Lars..... men, likevel, sidan ingen Lars svarar ....

Oppkalling har vore omtala her og der. Vi veit at det skjer. Nokon meiner det finst "reglar" for oppkalling og vi kan sjå at somme former for oppkalling er ein del brukte (t.d. odelsguten etter bestefar på garden). Men det er heller ikkje vanskeleg å finne "brot" på "reglane". Det ser ikkje ut til at nokon har granska dette statistisk, men at det byggjer på subjektive "inntrykk" frå eit større eller mindre materiale.

Faddrar: Her kjem det an på kva tid du tenkjer på. Etter lova (Christian Vs, 1687) skulle det ikkje vere meir enn fem, og "som ere ærlige og uberygtede Folk". Eg trur (men finn ikkje regelen no) at foreldra ikkje kunne vere mellom faddrane. (Dette må ha vore endra før 1904, då "barnets moder" var fadder til mormor.)
På Sunnmøre var det vanleg at folk frå grannegardane var faddrar (dei kan vere slektningar, men det er ingen regel). Av og til ser vi at den femte er lenger vekk ifrå - og då ser det ofte ut til at det er ein slektning.

Det vi kan seie er at fadderskap ikkje fortel noko om slektskap.

[dn16567]

Hei Ivar!
Tusen takk for svar. (Lars var han som søkte om temaer å belyse i AU, men mitt innlegg ble "bare borte" der, så jeg gjorde sikker noe feil.)
Hvorfor jeg spør om fadderordning er: En "formor" av meg ble født utenfor ekteskap og moren døde under barselen. Mormoren anmeldte dåpen og hun het Eli Endresdtr. eller Pedersdtr. Lynghjem. ( Det opereres med ulikt etternavn på henne fra Statsarkivet). 3 av fadderne heter Endresen Lynghjem, 1 Skiri og 1 Horghjem. Jeg innbiller meg da at det er naturlig at bestemoren het Endresdatter, men finner ingen Eli i den fam. Kan det være mulig at hun var tjenestepike hos familien på Lynghjem og derav brukte dette navnet? Faren til barnet er også et mysterium! Han ble oppgitt å være Edvard Skudevigen fra Ålesund. Finner en gård i Borgund som het Skudvig, men ingen Edvard der. Har du et tips til hvordan jeg kan finne ut av dette?
Mvh Irene

[dn08286]

Eg trur (men finn ikkje regelen no) at foreldra ikkje kunne vere mellom faddrane. (Dette må ha vore endra før 1904, då "barnets moder" var fadder til mormor.)

Denne regelen må ha vorte endra før 1820, då eg har funne kombinasjonane (moderen/faderen/foreldrene) som faddere i kirkebøkene for Alstahaug prestegjeld, Helgeland.

Mvh
Kurt

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Hvorfor jeg spør om fadderordning er: En "formor" av meg ....

Det er meir sannsynleg at nokon kan hjelpe deg om du fortel når og kvar dette var. Sidan det er opplysningar om kven som oppga namn på faren, må det vere eit stykke utpå 1800-talet, då dette skulle vere med i fødselsinnførsla i kyrkjeboka. Det er vel dette som er "Statsarkivet"? Har du opplysningar frå konfirmasjon og evt. vigsel? Der også skal det stå namn på foreldra (faren v. vigsel).
Dersom dette er i andre halvdelen av 1800-talet, og du finn barnet i folketeljingane, kan det vere at det står noko om slektskap der også.

Faddrane _kan_ vere slektningar. Om du kan identifisere dei, kan dei vere spor å gå etter. Men altså ingen fast regel.

[dn16567]

Takk skal du ha, Ivar.
Jeg finner barnet (Jørgina Edvardsdatter) i FT 1865 som oppfostringsbarn så der stopper det. Jeg kjenner dåp og konfirmasjon, men ikke "barnets" giftemål.
Kanskje jeg skal prøve å finne noen som sitter med avskrift av vielser for 1891 - ant. i Molde. Vet jo ikke sikkert hvor de giftet seg, kun årstallet.
Mvh
Irene