"Ikke døpt"

[dn21658]

Hvis en person ikke er døpt, blir han da ikke å finne i kirkebøkene ? Hvor kan da personen finnes

[Paul Johan Hals]

Det er vel avhengig av årsaken blant annet.
Hvis det er et barn som døde før det ble døpt kan det være innført under fødte og døpte. Likeså under døde.
Rundt 1910 - 1920 (tror jeg det var) ble det innført fødselsregistere. Der er det også en mulighet hvis vedkommende er fødtsenere.
Det er sikkert flere muligheter, men jeg vil tro at det er situasjonsbetinget hvor du kan finne vedkommende.

Mvh Paul

[dn21658]

Han det gjelder er en nær slektning som fremdeles lever. Han er født i 1935 og kan si med sikkerhet at han ikke ble døpt. Men han husker ikke hvordan navnet ble registrert, men mest sannsylig hos sorenskriveren ?

[6820]

Så sent som 1935 ble han nok ikke ført i kirkebøkene i det hele tatt. På denne tid var folkeregisteret opprettet.

[gj07540]

Født i 1935, så regner jeg med at du skal finne han i Folketellinger. Ikke sikker hva opplysninger du skal ha. Kan godt være at navnet er ført inn med litt annen staving enn han bruker i dag.. kanskje til og med annet etternavn, siden noen kunne overta gårdsplassens navn som del av eller helt etternavn og andre grunner. Så lenge du vet hvor han er fra, foreldre sitt navn, evnt søsken og andre på samme gårdsnavn, så finner du han sikkert i tellinger.

[6820]

Problemet med folketellinger er vel at alle navn ikke alltid ble ført.

[Ketil Firing Hanssen]

Nei, problemet er at folketellinger etter 1935 ikke er åpent tilgjengelige.

[6820]

Tilgjengelig eller ikke så er det ikke riktig kilde en folketelling angående hvordan hans navn ble registrert. Men han selv kan be om utkrift av registrering i folkeregisteret, - men ikke andre, - annet enn ved tillatelse fra han.

[Per-Olav Broback Rasch]

Det ble ført fødselsregistre fra 1916, slik at han vil uansett være å finne der. Problemet er at disse er klausulert i 100 år for alle unntatt nære slektninger og hovedpersonen selv. Rett henvendelse til statsarkivet for området vedkommende ble født i for å få innsyn.

[Arild Jarle Kompelien]

Jeg får ikke helt tak i problemet. Skjønner ikke helt hva han ønsker å finne. Hvis jeg ikke har misforstått dreier dette seg om en person som lever, som vet hva han heter og når han er født. Trenger han fødselsattest fås dette på folkeregisteret.

Er problemet ukjente foreldre, adopsjon?

[dn22799]

Det er jo slett ikke sikkert at det er noe 'problem' i det hele tatt, dette - men for eksempel et spørsmål av generell art

[dn23333]

Hei
Hva med tiden før folkeregisteret - var kirken og kirkebøkene den eneste institusjonen som registrerte fødte m/navn. Fantes det ikke andre alternativer i det hele tatt i Norge? Måtte, og ble alle levende døpt i kirka?
I den andre enden av livet: - Hvor ble de som døde utenfor eget prestegjeld registrert , bare i hjemkommunen, eller også i den kommunen de døde?

Vennlig hilsen
Aase Todal

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Folkeregister vart ikkje obligatorisk før i 1946. Frå då av var det ei statleg oppgåve. Frå 1915 vart det innført kommunal folkeregistrering, men dette var friviljug (for kommunene). Fram til 1942 (då prestane la ned embeta i protest mot nazistyret), var det kyrkjebøkene som var registrering av fødde og vigde. Barn av dissentarar og konfesjonslause skulle også vere registrerte der.

men nei - dei sistnemnde vart ikkje døypte i Statskyrkja, det var snakk om fødselsregistrering. I somme prestegjeld er det eigne protokollar for dissentarar. I andre er dei førte innimellom statskyrkjemedlemer.

[dn21658]

Grunnen er at han vil se hvem som er skrevet inn som hans far. Hans far døde i 1995.
Han har fortalt meg hvem hans far var men at han aldri snakket med ham.
Jeg har funnet hans 2 halvsøstre som mest sannsylig ikke vet om ham og jeg vil sjekke at det han sier er riktig før jeg tar kontakt med dem. (det kan være at disse 2 er mine halvtanter)

[dn21658]

Hva da med andre som ikke ble døpt før i tiden? De finnes vel kun i tellinger og ikke i kirkebøker

[Per-Olav Broback Rasch]

I Norge var det, og er fremdeles, statskirke, slik at alle skulle døpes, det var obligatorisk. Kirkebøkene var det nærmeste man kom "folkeregister" på den tid, og det ser man ved at det i mange rettsaker blir henvist til kirkeboken for å finne alder på vedkommende. Helt klart kom noen seg unna på forskjellig vis, både ved at presten "glemte" å føre dem inn, men også ved at fødselen ikke ble "kjent". Verre var det med samer og andre etniske grupper som kanskje ikke direkte tilhørte verken Norge eller andre land, men drev på egen hånd. Disse var det ikke like enkelt å holde oversikt over.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Per Olav: Det er lenge sidan dåp og medlemskap i Statskyrkja var obligatorisk - det er heilt attende til 1814. Organiserte kyrkjesamfunn vart allmennt tillatne ved dissenterlova i 1845; men det vart gjeve dispensasjonar tidlegare - og folk kunne stå utanfor statskyrkja som uorganiserte dissentarar før 1845.

Geir: Som sagt, skulle soknepresten registrere fødslar og vigslar av dissentarar også. Soknepresten var den lokale statlege embetsmannen som skulle ta seg av person-registrering m.m.

Eg trur han må ta kontakt med fylkesmannen for å få greie på korleis registreringa gjekk føre seg der han er fødd og korleis materialet er arkivert. Det aktuelle statsarkivet kan også vite noko om dette. Dersom han (dvs. foreldra) høyrde til eit kyrkjesamfunn (som framleis finst), kan det hende dei kan hjelpe også.

Les meir her: http://digitalarkivet.uib.no/sab/dissenter.htm

[Per-Olav Broback Rasch]

Per Olav: Det er lenge sidan dåp og medlemskap i Statskyrkja var obligatorisk - det er heilt attende til 1814. Organiserte kyrkjesamfunn vart allmennt tillatne ved dissenterlova i 1845; men det vart gjeve dispensasjonar tidlegare - og folk kunne stå utanfor statskyrkja som uorganiserte dissentarar før 1845.

Ivar, jeg er fullt klar over det med dissentere, og burde kanskje nevnt det siden det her er snakk om personer også født etter den tid. Egentlig svarte jeg på Geirs spørsmål:

Hva da med andre som ikke ble døpt før i tiden? De finnes vel kun i tellinger og ikke i kirkebøker

Poenget var at kirkeboken allikevel skulle inneholde nødvendig informasjon fordi man måtte døpes frem til ut på 1800-tallet og at dissenteropplysninger også kom med i kirkeboken

[dn21658]

Takker så mye for opplysningene. Jeg får jobbe ut i fra denne informasjonen og skal også opplyse her på forumet når jeg har funnet ut av det.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Poenget var at kirkeboken allikevel skulle inneholde nødvendig informasjon fordi man måtte døpes frem til ut på 1800-tallet og at dissenteropplysninger også kom med i kirkeboken

Nei... som du ser i lenkja eg viste til, var kvekarar mellom dei første dissentarane etter 1814. Og kvekerane praktiserer ikkje dåp. I tillegg held seg med minst mogeleg organisering, så kvekersamfunnet kunne godt fungere jamvel under eit forbod mot kyrkjesamfunn utanom statskyrkja.

[Per-Olav Broback Rasch]

Nei... som du ser i lenkja eg viste til, var kvekarar mellom dei første dissentarane etter 1814. Og kvekerane praktiserer ikkje dåp. I tillegg held seg med minst mogeleg organisering, så kvekersamfunnet kunne godt fungere jamvel under eit forbod mot kyrkjesamfunn utanom statskyrkja.

Det er jeg med på Ivar, men dette er "det lille unntaket", på lik linje med samer og andre etniske grupper (se sitatet under). Loven var der, men som du sier ble den ikke alltid fulgt.

Verre var det med samer og andre etniske grupper som kanskje ikke direkte tilhørte verken Norge eller andre land, men drev på egen hånd. Disse var det ikke like enkelt å holde oversikt over.

Uansett er dette uviktig og vi sporer av debatten. Derfor avslutter jeg med å ønske Geir lykke til med søket videre, og venter spent på fortsettelsen.

[gj03938]

Noen andre alternativer til kirkebøkene utover på 18 og 1900-tallet er vel også jordmor-protokoller og vaksinasjons-protokoller. Inneholdet (infomasjon) i disse varierer. Og å finne ut når en er vaksinert kan være litt leting.