Viken , Nordviken, Sama

[gj12975]

Bortsett fra Sama, så har både Viken og Nordviken sikkert hatt ulike stavemåter gjennom tidene.
Vigen, Viigen, -f.eks. Er det noen her som vet om Viken og Nordviken ligger i samme området? Kan Sama også ligge i nærhet av disse steder? Disse tre plassene skal etter sigende ligge få kilometer fra Harstad.
I dag hører de plassene sikkert til Harstad by.
Fint hvis noen kunne verifisere om disse tre plasser lå i nærhet av hverandre på 1800-tallet.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

du bør prøve eit kart, t.d. norgeskart.no (frå Kartverket).
Matrikkelen frå 1886 kan søkjast her: http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx
Matrikkelutkastet frå 1950 kan også vere nyttig.

Og... når du spør, kan det vere nyttig å opplyse kvar du finn desse namna.

I matrikkelen finn du at Sama er gnr. 62 og 63 (Sama øvre og Sama nedre).
På kartet finn du at garden Sama er den nordre delen av Harstad sentrum. Det nordre hamneområdet er kalla Samasjøen, og var strandlinja for nedre Sama.

Vika har du fått greie på før. https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?t=138809
Det er ca. 1,5-2 km frå Sama.

Nordvika/-viken er ikkje eit gardsnamn i matrikkelen
I 1950 er det namn på eit bruk (bnr. 19) under gnr.4 Senjehesten i Bjarkøy herad, men dette er berre ei hustomt som ikkje fanst på 1800-talet.

Det kan vere brukt meir tilfeldig på ein plass i ei -vik for å skilje frå andre -viker. Så lenge du ikkje opplyser meir, vert dette berre gjetting.

[gj12975]

Hei og mange takk! jeg fant plassene nå.
Et SISTE spørsmål her. Noen som er god til å tyde presters hånsskrift?

Trondenes klokkerbok nr. 3,- 1820-1834.
Under døpte, spesifikt år 1831(607-608) finner jeg Eliert Andreas, øverst på s.613. Døpt 26. juni. 1831.

Her kan virke som om presten har skrevet en karakeristikk av foreldrene.
Noen som klarer å tyde hva han skriver?

Takker igjen for flott hjelp!

[Else Berit Rustad]

Du bør legge inn lenker til bøkene, når du ber om tyding.

Kildeinformasjon: Troms fylke, Trondenes i Trondenes, Klokkerbok nr. 3 (1820-1834), Fødte og døpte 1831, side 613-614.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-228
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 610250.jpg

21 | Eiler Andreas | 1831 14 Mars | 1831 26 Juni | Moderen Pige Lisa Dorthea Casparsd. Sama der angav sin Forlovede, Ungkarl Salomon Abrahamsen, af Sørsand til Barnefader.

Mvh
Else B.

[gj12975]

takker så mye for svar igjen. Prøver å ringe inn en nøtt i familien, men føler jeg har brukt opp tålmodigheten til flinke folk her: Det skjønner jeg godt. Jeg kan for lite hva data angår.
Har likevel fått utrolig mye hjelp her - og funnet mange svar.
Tusen takk alle sammen!
Vil prøve Statsarkivet på siste spørsmål.
Takk igjen til mange hjelpsomme folk her inne!

[Åse Kvitle Kristiansen]

Anmerkning ved dåpen til Eiler Andreas: Angivet av pigens svigerbroder Berthel Madsen Sama. Drengen vedgaar faktum. Har du mer om Eilert Andreas? Han er oppført i Folk og slekt i Trondenes, bosatt i Vika, Bjarkøy. Faren og hans nye familie bodde også der ifølge disse registreringsbindene.

[gj12975]

Interessant innspill du kommer med, Åse. Jeg kjenner etterkommere av Eilert Andreas. Kan du se på hvilken gård hans far, Salamon var dreng? Eilert bodde vel i Sollia/nær Sama som liten.
Han som meldte han inn som far - står vel også som fadder i Eilert Andreas sin dåp.
Skulle også ha vært spennende å vite fra hvem Eilert Andreas fikk sine to navn fra. Eilert - kan jeg tenke meg er fra nærmeste slekt, men Andreas, - finner du noen i nær familie ved dette navn?
Jeg jakter på navnet Andreas. Historien blir for lang - til at jeg legger dette ut på nytt. Jeg kjenner flere fra denne etterslekta.
Send meg gjerne en privat melding, -eller ring meg på tlfnr. 91332541. Du har tydeligvis også en slags tilknytning til slekta der.
Mange takk for svar.

[Åse Kvitle Kristiansen]

Jeg har ingen tilknytning til noen av familiene rundt Salomon Abrahamsen, men jeg har genealogi og lokalhistorie som favoritthobbyer, og har tilgang på lokale bøker fra Sør- og Midt-Troms. Av opplysninger fra kirkebøker, folketellinger, skifter osv kan man gjenskape gode fortellinger om personers liv. Salomon Abrahamsen har levd et innholdsrikt liv, fra fødsel og barndom i Pajala i svensk Lappland (f.ca 1800-1805), sendt med svenske flyttsamer til kysten av Troms da han var rundt 12 år gammel. Ble fostret opp hos Hans Torlevsen som var hans fosterfar på Lemingvær i Bjarkøy da Salomon ble konfirmert i Bjarkøy i 1826. Hans Torlevsen og kona Brynil Carlsdatter ble viet 2.januar 1818, begge fra Lemingvær. Hvis det var disse som ble fosterforeldre til Salomon så må han ha vært hos en annen familie en periode før han ble fostersønn hos dem på Lemingvær.

Han var 26 år da han ble konfirmert, og siden er han ikke registrert før han gifter seg i Trondenes i 1831 med Elisabeth Dorthea Caspersdatter fra Fauskevåg/Sama. Han er bondedreng, bosted klarte jeg ikke å tyde. nr 39 her http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-172 Sønnen Eilert Andreas født i 1831. Han var født før giftermålet og moren oppga sin forlovede Salomon Abrahamsen, Sør-Sand, som barnefar. De bosetter seg i Sollia i Trondenes (ved Harstad) der de får datteren Lisabet Dorthea i 1841. Mora dør på barselseng, datteren blir hjemmedøbt og oppkalles etter mor, men dør tre uker senere. Ved dåpen av Lisabet Dorthea kalles faren inderst Salomon Andreasen. Det er første gang han bruker dette som farsnavn. Eilert Andreas ser ikke ut til å være oppkalt etter noen i nær familie, verken morens eller farens søsken eller fedre.

Salomon ser ut til å ha tatt sønnen med seg og flyttet til Sør-Sand og der fortsetter han å bruke Andreasen som farsnavn, både når han gifter seg med Andrea Maria Danielsdatter og når barna i andre ekteskap blir døpt. Det samme gjelder FT 1865 og 1875. Har ikke lett etter dødsfallet ennå, og nå må jeg ta kvelden!

[Ivar Ståle Ertesvåg]

jf. https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?t=138895

Eit første spørsmål du må finne ut av, er om Salamon og Salamon er same person.

I den første vigsla (1831) (Åse si lenkje ovanfor) er han 27 år (f. ca. 1804), fødd "Sverige - Lapmark" (og "Ophldst: Sama"), far Abraham Andreasen. .

Den "andre" vigsla (1847) er her: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-198
Denne Salamon er 39 år i 1847 (f. ca. 1808), skal vere fødd i Tranøy, har far Andreas Hansen, og vart enkjemann i 1843.

Det vert nokså ulikt f. ca. 1801-4, Finland/Lapmark (del av Sverike), far Abraham Andreasen, enkjemann 1841.

Med så mykje avvik, bør ein ha svært gode grunnar for å seie at det er den same personen.

[gj12975]

Hei Ivar!
Det jeg med sikkerhet vet er dette: Jeg kjenner oldebarna av Eilert Andreas- som Salamon fikk med Elisabet D Caspersadtter. Så kjenner jeg oldebarn av bl.a.Anders Ursin Salamonsen - som Salamon fikk med Andrea M Davidsdatter.
Alle disse vet at Salamon kom som enkemann til Vika (Bjarkøy) med sønnen Eilert, giftet seg så med Andrea Davidsdatter der.
Det er ihvertfall sikkert at det er samme Salamon som var gift med disse to damene.

Så skjønner ikke vi heller disse ulike årstall for antatt alder på Salamon i de ulike kirkebøker.

Vi vet derimot at VÅR Salamon ble født i Lappland og kom med samer over til Norge som guttunge.
Salamon sin far i Sverige skal ha hett Abram/Abraham Assola.
I folketelling 1865 finner man Salamon Andreasen , kone og barn på Bjarkøy. Beregnet alder er her 60 år.
I f.t. 1875 er han også der. Da forsørges han av Eilert fra første ekteskap.

De store trekkene vet vi altså. Han ble konfirmert i 1826, Sand Bjarkøy som Salamon Abrhahamsen, han gifter seg 1.gang i Trondenes med Elisabet og 2. gang i Sand (Bjarkøy) med Andrea.

Så forvirres vi også til de grader av sprikende årstall og dette navnebytte fra Abrahamsen til Andreasen.

Hvor fant du denne Abraham Andreasen, enkemann i 1841?
Salamon oppgir i gifte med Andrea i 1947 en Andreas Hansen som nærmeste pårørende.

Mener det sto i kirkeboka at Salamon ble født i Pajala (konfirmasjon 1926)

Vi klarer ikke å se at det skulle være 2 stk ulike Salamoner her, men det er ikke lett å finne alle svar i denne saken. Ikke er jeg noen ekspert heller, så jeg setter pris på alle innspill fra dere. Mange takk igjen!

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Hvor fant du denne Abraham Andreasen, enkemann i 1841?

Abraham Andreasen vart ikkje enkjemann i 1841.
Han var far til Salamon, gift 1831 (ifl. kyrkjeboka, Trondenes)

Det var denne Salamon som vart enkjemann i 1841, ifl. Åse (i innlegget før mitt):
"De bosetter seg i Sollia i Trondenes (ved Harstad) der de får datteren Lisabet Dorthea i 1841. Mora dør på barselseng, datteren blir hjemmedøbt og oppkalles etter mor, men dør tre uker senere."

Eg har ikkje sjekka kjeldene, men det er fort gjort:
"Kone Lisa Dorthe Kaspersen" 35 år, Sollien er død 28.8 1841, nr. 35 her:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-221
Ektemannen sitt namn er ikkje nemnt.
"Pigebarn Lisabet Dorthea Salamonsd." 3 veker, Sollien, død 11. sept, nr.38 på same sida.

Dåpen her (nr. 62, nedst): http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... dx_side=-9

Åse gjev lenkja til vigsla i 1831, der namn og alder stemmer nokolunde med at
den døde i 1941 var kona til Salamon.

[gj12975]

Hei igjen og takk for svar!
Nå fant jeg Salamon, men her skrives han Salomon - på en av de største slektsdatabaser vi har her til lands.
"Erik Berntsen slektsider" Hvis man går til hovedsiden, velger så "Dynamisk slektstre" ,- ja så velg A -i dette alfabet, - så finner man Abrahamsen,- og Salomon Abrahamsen.

Her ser man at han har vært gift med de konene jeg har nevnt her. Likeledes står barns navn fra 1. ekteskap - og tre av de 6 barn i det 2. ekteskap.

Det vi aldri har forstått er dette bytte av etternavn.

Så har vi denne Andreas Hansen, - som Salamon oppgir som nærmeste pårørende i godt voksen alder. Denne personen tror vi er Andreas Hansen Lind/Linn.
Han er selvsagt ikke biologisk far, men en person Salamon antagelig har fått stor tillit til. (Han hadde vært hundset i alle år tidligere)

Kona til Andreas Hansen Lind het Anne Catrine/Katrine Sparboe- og var født i Vika/Trondenes,- i dag Harstad.
Begge disse finner man også på Erik Berntsen slektsider.

Lånte bygdebøker fra Trondenes i dag, men oppdaget at det skal stå mer om disse i bygdebøker fra Astafjord.

[Åse Kvitle Kristiansen]

Hvorfor skiftet Salomon etternavn fra Abrahamsen til Andreasen? Kan det være at han var litt forut for sin tid? Da han giftet seg i 1831 oppga han farens navn til å være Abraham Andreasen. Han kan ha fått tak i opplysning/attest på at det var farens navn. I noen familier var det blitt mer vanlig å bruke farens patronymikon som etternavn og da er det nærliggende å tenke at Salomon ønsket å ha samme etternavn som hans far hadde. Det ble jo dette som ble det vanlige da navneloven kom på slutten av 1920-årene.

Hvorfor det står fødested Tranøy ved vielse nr.2, og fars navn som Andreas Hansen, er sannelig ikke godt å vite. Jeg har laget register til Tranøy kirkebok/Ministerialbok fra 1753 til 1820 og har ikke funnet noen Salomon/Salamon døpt eller konfirmert i Tranøy og med far Andreas Hansen.

[gj12975]

Hei og takk for svar!
Jeg har aldri funnet i kirkebøker at Salamon har oppgitt Abraham Andreasen som far. I såfall er det ulikt skrift i klokkerbok og minestralbok.
Hvor fant du Abraham Andreasen som "far" til Salamon Andreasen?

[dn13862]

Det står i ministralboka da Salamon gifter seg at faren heter Abraham Andersen. Det var ganske vanlig at folk tok etternavnet til faren også på den tiden. Har selv flere i min database som har gjort det.

Rita

[gj12975]

Takk Rita! Men Salamon tok ikke navnet Andersen, men Andreasen. Alle kan vel se at Salamon har hatt navnet Abrahamsen helt til over i godt voksen alder. Hans biologiske far fra Sverige, Pajala- het Abraham Assola. Dette har jeg fått papirer på fra svensk arkivverk.

Er veldig spent på å se hvor i kirkeboken Abraham Andreasen står oppført som far for Salamon. Da ville vi kanskje fått et svar på en årelang gåte.

Takker så mye for mange bidrag og velmenende hjelp! Kan nesten ikke få rost dere nok:-)

[dn13862]

Selv om det står Andersen kan navnet like godt være Andreassen. Dette ser vi mange ganger med f. eks Mathias som blir til Mathisen, Mathiassen osv.


Rita

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Nå fant jeg Salamon, men her skrives han Salomon - på en av de største slektsdatabaser vi har her til lands.
"Erik Berntsen slektsider" Hvis man går til hovedsiden, velger så "Dynamisk slektstre" ,- ja så velg A -i dette alfabet, - så finner man Abrahamsen,- og Salomon Abrahamsen.

Her ser man at han har vært gift med de konene jeg har nevnt her. Likeledes står barns navn fra 1. ekteskap - og tre av de 6 barn i det 2. ekteskap.

Dette viser ingenting. Dette er ei, i beste fall, tredjehands kjelde.
Ofte er det slik at dess større database, dess dårlegare dokumentasjon. I tilfellet Salamon, er det berre éi kjelde oppgjeve (vigsla i 1831) - altså langt færre enn i denne tråden.
Ifl. sidene akkurat no, var denne Salamon Abrahamsen gift berre éin gong, og Salamon Andreasen er ein annan person. Men opplysningane er endra så seint som i dag....

[dn08563]

Jeg ser at nettsidene mine kan ha skapt litt forvirring i denne tråden ved at denne Salomon er endret til to personer i databasen min. Kort fortalt var jeg i går kveld i gang med å oppdatere sidene mine med andre opplysninger da jeg fikk et tips om denne tråden og mulig feil i dataene mine.
For meg virker det foreløpig usikkert om disse Salomoner er en og samme person, og det ble derfor «rettet» til to forskjellige personer. Jeg ser at dette er forstyrrende i en pågående debatt, men det var ingen henvisninger til sidene mine i denne tråden da jeg leste den i går kveld.
For ordens skyld: Salomon blir igjen endret til én person når jeg finner det dokumentert.
Beklager forvirringen, det var selvfølgelig ikke tilsiktet.

Mvh
Erik Berntsen

[gj12975]

Hei Erik Berntsen, Jeg kjenner oldebarna til Eilert Andreas, sønn av Salamon og Elisabeth. D Caspersdatter (1831) og oldebarn til Anders Ursin Salamonsen, sønn av Salamon og Andrea Maria Davidsdatter Ursin.
Disse familiene vet veldig godt at de har samme Salamon som forfader.
Alle vet at Salamon kom som enkemann til Bjarkøy med sin sønn Eilert Andreas- og giftet seg der med Andrea Maria Davidsdatter.

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at det skulle være to ulike Salamoner her.
Alle i familien har visst om Salamons opphav, at han kom fra Lappland - og at han ble fraktet over til Norge av samer, hadde en fosterfar- som ved Salamons konfirmasjon i 1826- ble stedfestet til Lemmingvær.
Hele denne historien kan slekta ut og inn.

Det vi derimot ikke helt har forstått er hans navnebytte fra Abrahamsen til Andreasen.
Papirer jeg har fått fra Pajala (sverige den gang) viser familien. Salamons far het Abraham Assola.
Salamon heter Abrahamsen ved konfirmasjon, ved første gifte med Caspersdatter og ved Eilert Andreas dåp i 1831.
Så står han vel plutselig som Andreasen ved dåpen til sin datter i 1841. Kona (C/Kaspersdatter) har dødd i barsel - og jentebarnet dør få uker deretter.
Hun fikk navn etter sin mor, Elisabet eller Lisabet.
I alle papirer etter dette har han brukt navnet Andreasen.

Takker igjen for all hjelp og tips jeg får.

[Åse Kvitle Kristiansen]

Beklager at jeg skrev feil angående hvorfor Salomon/Salamon skiftet etternavn fra Abrahamsen til Andreasen. Farens navn i første vielsen var skrevet Abraham Andersen, som det står i kirkeboka. Ikke Andreasen som jeg skrev. Forlover var Berthel Madsen, brudens svigerbror, som hadde "angivet" om barn født utenfor ekteskap. Men han var ikke fadder på Eilert. Det er neimen ikke alltid like enkelt å holde tunga rett i munnen når det gjelder Salamon Abrahamsen.

Jeg tvilte også en stund på om det var samme person, men dåpen av Eilert viser at han er fra Sand sogn i Trondenes (Bjarkøy kommune), samme som der han ble konfirmert, giftermålet med Elisabeth "Lisa" Caspersdatter der han heter Abrahamsen, født i Sveriges lappmark, hennes død i 1841 (At det står enkemann fra 1843 ved hans vielse nr.2 kan skyldes at skifteattesten er datert dette året), og at han kaller seg Salamon Andreasen ved innførselen av datterens hjemmedåp i kirkeboka. Disse tingene er for meg bevis på at det er samme person. Og som jeg har nevnt før i en tråd under Tranøy, så er Fødested Tranøy (sogn) og far Andreas Hansen i innføring av vielse nr.2 et villspor.

Og så fant jeg dødsfallet til gift mann Salomon Adreassen f. i Sverige i 1800, død som fattiglem på gården Viken i Bjarkøy 15.april 1886. Nr 7
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-114

[gj12975]

Mange takk for svar her!
Jeg kan ikke helt forstå hvor du fant Abraham Andersen? Ser at du har skjønt at Salamon er den samme i både første og andre ekteskep, men kan du sende en link hvor Salamon kan knyttes opp mot en person som heter Abraham Andersen?
Helt ukjent navn for oss ihvertfall.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Jeg kan ikke helt forstå hvor du fant Abraham Andersen? Ser at du har skjønt at Salamon er den samme i både første og andre ekteskep, men kan du sende en link hvor Salamon kan knyttes opp mot en person som heter Abraham Andersen?
Helt ukjent navn for oss ihvertfall.

Det står (minst) to stadar lenger oppe i denne tråden. Du må lese svara du faktisk får.

[dn08563]

Den Salamon Andreassen som gifter seg med Andrea Maria Danielsdatter 5 sep 1847 har nok endret litt på sin egentlige identitet. Som Åse skriver lengre opp, finner heller ikke jeg spor av noen med dette navn som født i Tranøy.

Vielsen: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-198

Jeg kjenner ikke til hva slags forbindelse det var mellom Salamon og den Andreas Hansen Lind som Gunn nevner, men det er vel ikke utenkelig at det er herfra etternavnet Andreassen kommer. Ved vielsen ser vi jo også at han oppgir far som Andreas Hansen. Det blir bare spekulasjoner, men kan det tenkes at Salamon prøvde å "fornorske" identiteten sin ved å oppgi Andreas Hansen som far og Tranøy som fødested?

I FT 1875 finner vi Salamon med kone fra lenken ovenfor bosatt på Viken, Bjarkøy. På samme sted er også Eilert Salomonsen med familie, han var sønn til Salomon Abrahamsen fra hans færste ekteskap.

FT 1875: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ft ... 076&lnr=00

Felles bosted i seg selv beviser jo ikke at de var far og sønn, men sammen med det som er fremkommet av andre opplysninger her i tråden tror jeg det blir vanskelig å påvise at det er mer enn én Salamon i denne historien.

[dn13862]

Erik Berntsen: Salomon Andreassen befant seg bare i Tranøy og Sørsand ved vielsen.
Forbindelsen mellom Andreas Hansen Lind og Salomon er at Andreas var forlover ved bryllupet og at han var gift med ei fra Vika i Bjarkøy.
Salomon bodde i Sollia i Trondenes i 1. ekteskap og flyttet så til Vika i Bjarkøy.
Begge konene var fra Trondenes.

Emnet her ligger under Sverige, samer, Sigøynere, Troms ukjent kommune , Harstad, 2 innlegg under Bjarkøy, Tranøy, generelt, og et par plasser til.
Det som er kommet fram her er besvart før under andre innlegg.

Rita

[gj12975]

Du har helt rett i ditt ressonement, Erik Benrtsen.
Eilert Salamonsen har to oldebarn som bor i Bjarkøy og Harstad i dag. I tillegg lever flere av oldebarna som Salamon fikk med Andrea Maria Danielsdatter. Dette er tidsvitner,- som alle kan bekrefte at Salamon Abrahamsen/ Andreasen - er deres felles tipoldefar.

Til Rita: Glem Tranø. Det er en feilskrift.
Begge konene var fra Trodenes. Ja,- kone nr 1 -var fra Vika - Harstad.
Kone 2 var fra Vika på Bjarkøy.

[gj12975]

Til Åse, hvis du har tilgang til mange bygdebøker m.m. - og hvis du har tid.

Vi har hele tiden følt at vi har hatt brukbar kontroll på Salamons voksne liv og sine to ekteskap - helt fra han ble konfirmert i Sand sogn, Bjarkøy. (Trondenes) i 1826. Der oppgir han Hans Tollevsen som
fosterfar - med Lemmingvær som bosted.
Hans Tollevsen, født 1769, Sjøvegan, Salangen gifter seg med Brynhild Karlsdatter i Lemmingvær i 1817. ( Disse står også i Erik Berntsen slektsider)

Det vi aldri da har funnet ut, - (foruten dette navnebyttet) er hvor Salamon var før han havnet hos Tollevsen som fostersønn.
Salamon ble solgt til en flyttsame som gutt. Senest i 1811. ( Da er han maks 11 år) Blir så solgt videre til en sjøsame.

Hans Tollevsen gifter seg først i 1817. Da er Salamon 17 år. Ville tro det ikke var vanlig å ta en fostersønn før man var gift?

Kan denne Andreas Hansen Lind ha kunnet spillt en rolle i Salamon liv - også FØR Salamon havner på Lemmingvær med Tollevsen?

Andreas Hansen Lind er født 1767, Grøsnes, Gratangen.

Kanskje bygdebøker fra Astafjord kunne ha et notat om Salamon Abrahamsen fra Lappland?

[Åse Kvitle Kristiansen]

Det står ingenting om Salamon Abrahamsen i Astafjord registreringsbind. Det var mange med fornavn Salamon/Salomon foreldre ukjent, kom til + navn på dagens kommune. De fleste hadde Sverige eller Lappmarken som fødested.

Men jeg fant noe om Andreas Hansen Lind fra Grøsnes i Gratangen. Han ble gift med Anne Cathrine Nielsdatter Sparboe fra Vika i Trondenes i 1799 (vielse funnet i Trondenes kirkebok). I følge Folk og slekt i Trondenes døde Anne C. Sparboe i 1827 i Vika, Trondenes (Funnet i Trondenes kirkebok) Men i Astafjordbøkene står det at Andreas Hansen Lind giftet seg for andre gang med Anna Maria Johannesdatter og bosatte seg i Vika, Bjarkøy. Dette skulle ha skjedd i 1808. Dette stemmer ikke ettersom Andreas Hansen Lind fremdeles var gift. Han døde for øvrig i Kvæfjord hos sin sønn Hans Sparboe Andreassen i 1836 (Funnet i Kvæfjord kirkebok)

Men i Trondenes/Sand fant jeg en barnedåp i 1809 av Anders Hansen og Anna Maria Johannesdtrs barn Barbra, bosted Nedergaarden (Nåværende Nergården på Bjarkøya) De får en sønn i 1812, fremdeles på Nergården. Folk og slekt i Trondenes har ikke noe annet om dem enn at de fikk en sønn Erik i Lavangen. Nergården på Bjarkøy ligger ikke så langt fra Vika på Bjarkøy. Teoretisk kunne Salamon ha vært fosterbarn både hos Andreas Hansen Lind, Vika i Trondenes, men han kunne godt ha vært hos Anders Hansen, Vika på Bjarkøya, og derfra blitt fosterbarn hos Hans Torlevsen på Lemingvær. Nergården var kirkestedet og handelsstedet for de som bodde på Lemingvær.

En liten rettelse til noe du skrev om Salamons koner. Den første, Elisabeth Dorthea/Lisbet Dorthe Caspersdatter var ikke fra Vika i Trondenes, hun var fra Fauskevåg i Tr., og bodde på Sama, Tr., sannsynligvis hos en søster og hennes mann da Eilert ble født og da hun giftet seg med Salamon. Det ble seint i kveld også!

[gj12975]

Særdeles spennende opplylysninger du kommer med i ditt siste innlegg her! Ja, det er sent på natt, men teoriene du har her- om Salamon sin barn/ungdom - ja det er det nærmeste vi noen gang har sett av sannsynlige svar på våre spørsmål.

Fantastisk leting må jeg si! Ser at små ting står igjen, men det synes som at du har knekt mye av nøtten her.
Du har greid å koble visse sentrale mennesker i Salamons liv med hverandre. Åse - du er kanskje den som finner hele løsningen på det vi har lett etter i en mannsalder.
Mange takk til deg- men også til de andre.

[Åse Kvitle Kristiansen]

Dette er bare en teori, ikke fakta. Det kan være at Salamon ville fornorske navnet sitt, Abraham/Abram var et lite brukt navn i Troms. Kvenene brukte oftere navn fra Bibelen, det gamle testamentet, enn nordmenn og samer. (Mitt inntrykk)

Svenskesamene som førte rein på sommerbeite dro ikke utover til Lemingvær med reinen sin, de stoppet nok før de kom så langt. Du har nevnt at samen som tok med seg Salamon solgte han til en sjøsame. Er det noe dere vet eller bare tror? Familier tok til seg fosterbarn bl.a. for å få ekstra tjenestefolk. De måtte arbeide for maten og klærne. Og de ble ikke alltid godt behandlet. Om Salamon kom til Norge rundt 1812-13, da var det forventet at han skulle arbeide. Han hadde nok et forhold til Bjarkøy/Sandsøy ettersom han bodde der etter at han ble konfirmert. Sannsynligvis har han forlatt fosterforeldrene på Lemingvær for å arbeide på et gårdsbruk. Han kaltes jo bondedreng.

I mine øyne er det mer sannsynlig at Salamon ble plassert på Bjarkøy hos Anders Hansen for senere å havne på Lemingvær hos Hans Torlevsen, enn at han bodde som fosterdreng i Vika ved Harstad hos Andreas Hansen Lind. Folk med faste etternavn som Sparboe, Røgh, Lind, Normann m.fl. hørte til et annet sosialt skikt enn sjøsamer og fattige leilendinger. Men det er som sagt bare en teori!
Nå tror jeg at jeg lar Salamon og familien være i fred. Det har vært veldig interessant å leite fram opplysninger. Lykke til med videre søking om det er mulig.
Vennlig hilsen meg.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Berre eit par kommentarar:
- bibelske namn var vel ganske vanleg over alt, sjølv om det varierer litt for einskildnamn. (FT1801, Abraham, til dømes 26 i Troms, 87 i Nordland, 28 i M&R, 107 i S&F; Isak/Isach, 55 i Troms, 113 i Nordland, 100 i M&R, 46 i S&F).
- alle barn av allmugen måtte arbeide frå 5-6 års alder, anten heime eller for andre. Enkle ting for dei minste, så meir/vanskelegare dess eldre. Dette har ingenting med etnisitet, kjønn eller land/landsdel å gjere. Innafor allmugen hadde det ikkje så mykje med sosial/økonomisk status å gjere heller. (Det var andre "reglar" for dei "kondisjonerte" - embetsfolk, borgarstand, o.l.)

.. men så til spørsmålet: De burde finne ut kva Salamon sin farfar heitte; altså far til Abraham. Kan det ha vore Andreas?

[gj12975]

Takk igjen for innspill!
Far til Salamon het Abraham Hansson Assola - gift med Anna Larsdtr Jatko i 1802, Pajala.
Farfar het Hans Olufsson Assola, f. 24/9 1753, Øvertorneå.

Mange gode refleksjoner og tilnærminger til endelige svar her, men noe synes for vanskelig.

Det skurrer litt for meg at noen skulle ta til seg et fosterbarn på 17 år den gang. Var dette vanlig da?
Hans Torlevsen og Brynhild Karlsdatter gifter seg først i 1817 på Lemmingvær. På dette tidspunkt er Salamon allerede ca 17 år.

Kan for lite om systemet rundt fosterbarn den gang, men det synes for meg at Salamon var litt for gammel til å bli fostersønn som 17-åring.
Dette vet nok du, Ivar - noe mere om.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Takk igjen for innspill!
Far til Salamon het Abraham Hansson Assola - gift med Anna Larsdtr Jatko i 1802, Pajala.
Farfar het Hans Olufsson Assola, f. 24/9 1753, Øvertorneå.

Dersom de ikkje veit meir om Salamon sitt opphav enn det som kjem fram i dette emnet:
https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?t=138478 ,
så er koplinga til Abraham Hansson ganske tynn.

Det skurrer litt for meg at noen skulle ta til seg et fosterbarn på 17 år den gang. Var dette vanlig da?
Hans Torlevsen og Brynhild Karlsdatter gifter seg først i 1817 på Lemmingvær. På dette tidspunkt er Salamon allerede ca 17 år.

Kan for lite om systemet rundt fosterbarn den gang, men det synes for meg at Salamon var litt for gammel til å bli fostersønn som 17-åring.

Det var ikkje så mykje "system" eller regulering omkring fostring.
I 1817 var ein 17-åring gammal nok til å ta vare på seg sjølv. Han ville vere tenestekar, ikkje fosterson.
Men du føreset at han er f. 1800. Det veit du ikkje. Han kan ha vore 9 år (f. 1808, som ei av vigslene seier), eller 12-13 år (som andre innførsler seier).

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Dersom de ikkje veit meir om Salamon sitt opphav enn det som kjem fram i dette emnet:
https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?t=138478 ,
så er koplinga til Abraham Hansson ganske tynn.

Eg ser at konfirmasjonsinnførsla (kyrkjeboka; klokkarboka seier ikkje fullt så mykje) gjev nokså presis informasjon (nr.6 nedst til høgre)
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-147

"25 Aar (retta frå 26) Fød 1801 (retta frå 1800) d. 1? Februari i Lovicka Bye i Sverig efter attest fra Pastor Lindstedt"
Fødselsdatoen er uklar , men det kan vere 11.

"Læser taalelig i Bog. en ellers forladt Dræng, der har flakket om hos flere med taalelig Chr. Kund skaber forbinder(?) han gode Sæder."

[Åse Kvitle Kristiansen]

I mine øyne er det fastslått at opplysningene fra Sverige bekreftes av innførselen i Ministerialbok for Trondenes. Salamon/Salomon har levert attest fra presten i Lovicka med fødselsdato 11.feb. 1801 med de foreldre Gunn har skrevet ovafor. Opplysningene er fra Husforhørssedlene som presten har skrevet. I 1811 forsvant familien fra Lovicka By (i Pajalaområdet), og det er litt etter dette at Salamon kommer med flyttsamene til Midt-Troms. I klokkerboka står det at han var svak og forsømt, i ministerialboka at han hadde flyttet omkring, en forlatt gutt, begge konkluderer med gode seder, lite opplyst. Kanskje derfor han trengte noen som var fosterfar, ikke bare arbeidsgiver, selv om han var 25 år før han ble konfirmert - for så vidt ikke uvanlig for en innvandrer på den tida. Den eneste fosterfaren vi vet navnet på er Hans Torlevssen fra Lemingvær. ikke sikkert han hadde vært så lenge hos ham heller. Men når han var konfirmert, så var han vel endelig regnet som voksen? Nå blir jeg å ha Salamon i tankene lenge, lenge.

[gj12975]

Takk igjen til dere flinke der ute! Det siste innlegget var veldig rørende også. Det at man tenker på vanskelige og tunge skjebner til folk som har levd lenge før oss.
Det er også en tankevekker for meg at man kan ha tidsvitner i dag. (Mange oldebarn av Salamons sønner - i dette tifellet) - som har fått historien gjennom gjennom sine
besteforeldre - som igjen hadde fått den av sin bestefar, -Salamon.

Min egen farmor var født i 1887. Hun levde til 1986. Klart vi fikk høre mye om hennes egne foreldre og besteforeldre - og hvordan tiden var og enkeltskjebner kunne være på tidlig 1800-tall.
Disse historiene har jeg fortalt videre til
mine mine barn ( født på 1980-tallet) På denne måten kan mine barn i dag ha levende og tidsriktige historier fra slekta si -som var født tidlig på 1800- tallet.

Nå som min tråd fra Svensk leting er flyttet hit, - ja så vil jeg spørre om en siste ting.

Salamon hadde to brødre der. Johan Fredric, 1803 - og Isac, hvis jeg leser rett.(1804)

Jeg vil håpe og tro at disse også kom seg til Norge.
Har ikke funnet spor av de selv, men her er så mange fenomenale sporhunder på dette forum, - at jeg neimen ikke ville blitt overrasket om noen her fant noe om disse to heller.

Jeg takker så mye for all interesse, hjelpsomhet og fine innspill!:-)

[gj12975]

Til Ivar Ertesvåg.
Jeg er selv en amatør hva slektsforskning angår, men likevel veldig interessert. Du skriver at kobling til Abraham Hansson er tynn - gjennom det du har lest på min tråd fra Sverige. Hva tenker du om at veldig mange i familien vet at deres bestefar - hadde en bestefar (Salamon) - som fortalte sin historie og skjebne - fra guttunge i Pajala, - til vanskelig liv også her i landet? Hvis man legger sammen det alle i familien har visst om,- sammen med det man har fått av opplysninger fra Sverige, - ja da finner jeg det svært sannsynlig at vi har riktig Salamon i denne sammenheng.

Jeg mener jeg har fått tilgang til adekvate papirer for Salamon i Pajala, samt naturlig overføring av samme gutt i våre kirkebøker i Troms.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Først: Tråden eg viste til inneheldt ikkje konfirmasjonsinnførsla frå kyrkjeboka, men viser til klokkarboka. Klokkarboka er mindre presis: berre (feil) årstal, ikkje dato, og ikkje kva slag attest som var lagt fram.

Familiehistorier (og andre historier) har ofte ei kjerne som stemmer med sanninga.
Men etter 200 år og seks-sju ættledd har nok detaljane forvitra, og det kan vere lagt til nye element.

I dette tilfellet kan forteljinga ha fått tilskot frå ein eller annan (bygdebokforfattar til dømes, eller ein slektsgranskar før deg) som har sett kyrkjeboka på Statsarkivet. Der har protokollen vore tilgjengeleg det meste av 1900-talet. Det gjer at det er vanskeleg å vite kva som faktisk er minne og overlevering i familien, og kva som er basert på arkivmaterialet.

[gj03489]

Når det gjelder overleverte familiehistorier, så er min erfaring om at man skal være ytterst varsomme med disse. Jeg er selv etterkommer av en kvengutt som kom hit til landet som tolvåring på begynnelsen av 1880-tallet, og familien kunne senere fortelle en ytterst dramatisk historie om grunnen til han ble sendt til Norge. Dette skulle etter sigende skyldes at far i huset hadde lidd en voldelig død mens gutten var liten, noe som selvsagt ikke stemte. I følge kilder (gamle brev, kirkebøker og folketellinger) jeg har fått tilgang til, så døde far på "sotteseng" av sykdom flere tiår senere, altså lenge etter at gutten var blitt voksen. Et annet eksempel dreier seg om en annen slektning, som i følge familiehistorier hadde fått en dom for landssvik på grunn av sin deltakelse på østfronten i tysk tjeneste. Heller ikke dette viste seg å stemme da jeg fikk tilgang på papirene hans etter at Landssvikarkivet ble åpnet for innsyn i januar 2015. Riktignok hadde vedkommende fått en dom for landssvik, men dette skyldtes NS-medlemskap og reise til Tyskland for å få utdanning som sanitetssoldat. Men på grunn av sykdom ble denne personen sendt tilbake til Norge etter bare noen måneder, slik at han (heldigvis) aldri kom seg i krigstjeneste på tysk side. Konklusjonen på alt dette er at man alltid skal være ytterst skeptisk til slike gamle familielegender. Her er det nødvendig å utvise det som kan kalles kildekritikk, ettersom vi har å gjøre med det som i beste fall kan kalles andrehåndsberetninger, med de fallgruber som ligger i dette faktumet. I praksis har vel historiene ofte" vandret" gjennom atskillig flere ledd, noe eksempelet til trådstarter viser.

[gj03489]

Slettet pga dobbeltposting

[gj12975]

Jeg ser at det kan være vanskelig å vite - og stole 100% på det som er overført gjennom noen generasjoner, men jeg har selv erfaring med at mye av kjernen i viktige hendelser i et menneskes liv - ofte stemmer med det de gamle i slekta har fortalt.
Så har jeg heller ikke store innslag av fantasifulle og folk med behov for overdrivelser (for spenningens skyld) i slekta heller. Mye nøkternhet der. Litt for mye:-)

Slike ting som dette har - etter min mening- også en vesentlig betydning. Noen familier har særdeles fantasifulle folk,- som gjerne sper på med ekstra spennende hendelser ( bare for å forbløffe og skape spenning omkring sine egne forfedre)

Slike ting bør man selvsagt ta i betraktning. Mange av oss vet nok type "standard" på våre beste og oldeforeldre - hva slikt gjelder.

Jeg vil gjerne spørre deg, Ivar! Hva skal egentlig til for at jeg kan få vite hele sannheten om Salamon?
Hvilke papirer og hvilken informasjon er nok til å bevise at Salamon er den gutten - som kom med samer - fra Pajala - og til slutt havnet på Bjarkøy?
Mener selv at vi har funnet mye som beviser at historien er ekte og sann, men tar gjerne imot tips om innhenting av andre viktige data og papirer, - som med sikkerhet kan gi oss endelig svar.

Mange takk!

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Heile "sanninga" får du aldri - kva no det skulle vere. (Hadde du kunne gjort ei tidsreise, ville du fått éin versjon frå Salamon, éin frå faren, éin frå mora, og éin frå kvar av dei andre som var innvolverte.)

Spørsmålet er kva du vil "bevise" eller gjere truverdig; og kven som skal tru på det. Eg brukar å seie at du kan tru kva du vil sjølv, men vil du at andre skal tru på det, må du dokumentere.

Ingen av dei involverte er i live, ingen som kjende dei er i live, og sannsynlegvis har ingen av dei etterlate seg nokon skriftleg dokumentasjon.

Førstehands kjelder er mest pålitande, men kan innehalde feil. Kjelder som er førstehands for noko, kan vere andre- eller tredjehands for noko anna. Til dømes er konfirmasjonsinnførsla førstehands om konfirmasjonen, men tredje eller fjerdehands om fødselen (basert på attesten, basert på dåpsinnførsla - kanskje av ein annan prest enn han som skreiv attesten; basert på det foreldra/vitna sa om fødselen).

Det hjelper at kjelder stemmer med kvarandre. Her at opplysningar ved konfirmasjonen stemmer med kyrkjeboka i Pajala. Ein kan sannsynlegvis verifisere om og når den namngjevne presten var prest i Pajala. Men presten som skreiv attesten kan ha gjort feil, og forveksla to gutar.
Eit spørsmål er kva tid attesten vart utferda. Det var kommunikasjon over grensa, og Salamon kan ha skaffa seg attesten utpå 1820-talet for å få gifte seg (og først konfirmere seg).
For ordens skuld (ymse innlegg i ymse trådar): Lovikka By og Pajala prestegjeld/kommun ligg i Sverike, ikkje i Finland. (Men familien til Salamon kan godt ha vore finsktalande.)

Detaljane om tida/reisa mellom Pajala og Bjarkøy er ei forteljing som ikkje kan verifiserast. Det finst neppe noko meir skriftleg enn det presten skreiv ved konfirmasjonen. Det er lite truleg at dei skaffa reisepass for guten. Det einaste eg kan tenkje meg er om det finst noko i arkivet etter soknepresten i Trondenes (Statsarkivet i Tromsø). Til dømes kan attesten frå Pajala ligge der. Tilsvarande kan det ligge ein gjenpart/kopi hjå presten i Pajala.

[gj12975]

Ivar Ertesvåg: Slik du formulerer ditt siste svar, ja så ser det ut for meg at slektsleting nærmest må være en umulighet. Man må vel kunne se på en stor overvekt av sannsynlighet i slike saker.
Salamon Abrahamsen er innskrevet i kirkebok, Sand sogn - fødested Pajala.
Hvis presten kunne ha forvekslet to gutter -(som du skriver) - burde vi ikke funnet to stk Salamon i Pajala- området da? -som kanskje hadde et lignende etternavn?
For meg synes det som om at du problematiserer alle funn - som sannsynliggjør at dette er riktig person.
Slik kunne man vel i prinsippet gjøre det med veldig mange barn -født på 1800-tallet da.
Kanskje rotet så mange prester det til i kirkebøker - at det blir meningsløst å lete etter aner?

Jeg mener vi har så mange "treffpunkter" her, samt slektas muntlige overføring - at vi føler oss rimelig sikker på at vi har funnet svaret.

For ordens skyld vil jeg opplyse om at jeg vet at Lovikka, Pajala ligger i Sverige. Finland ble vel eget land rundt 1917.

Jeg ser jo at du har en god- og kanskje også solid faglig bakgrunn innenfor dette emnet.
Foreløbig har du ikke nevnt at DNA analyser ikke var mulig før i tiden.

I fremtiden vil nok mange slektsletere også få dette spørsmålet her- på sin vei mot et svar.... Har du tatt en DNA - test - som kan bevise at din bestefar er i slekt med deg?

Takker uansett både deg og andre for interessante innspill! Ingen lett oppgave for amatører som meg, men jeg lærer mye av de flinke her inne. Mange takk!

[gj03489]

Det er helt legitimt å være amatør når man driver med slektsforskning, noe de fleste av oss er i større eller mindre grad. Det er også legitimt å jobbe etter hypoteser man har laget seg, men faren ligger i at man bruker disse hypotesene til å hevde at "dette MÅ bare være sånn" om en ikke finner andre kilder som støtter opp om teoriene en har. Selv om det later til at du sterkt misliker at noen faktisk våger å stille spørsmålstegn ved familieberetninger som handler om en person som var født på begynnelsen av 1800-tallet, så er det faktisk all grunn til å holde tunga rett i munnen når man hører slike historier. Å hevde at noen familier er mindre fantasifulle enn andre, slik at nettopp deres familiehistorier burde være riktige, vitner om at en kurs i kildeteori og kildekritikk kanskje kan være det riktige. Her kan både slektforskerforeninger og statsarkivene rundt om i landet med jevne mellomrom trå til med opplæring. Slike kurs blir gjerne annonsert i lokalavisene.

[gj12975]

Helt betimelig og fornuftig svar, Anita. Jeg beklager hvis jeg har blitt oppfattet dit hen at jeg ikke tåler kritiske spørsmål ved ulike funn. Kan på en måte ikke helt forstå at det kan oppfattes slik heller - i det store og hele. Jeg har med stor interesse lest alle innspill og takket for all hjelp her, men ser at mitt forrige svar kan oppfattes slik. Det var skrevet mer med et humoristisk bakteppe. Slikt er ikke lett å forstå for andre bestandig.

Jeg fikk noen assosiasjoner da Ivar skrev om prester som kan ha forvekslet barn.

Min farfar fra Modalen, lærer og skulestyrer i alle sine år- (født 1890) fortalte om flere episoder - da presten ble skysset med båt inn til Modalen for å foreta vigsel, barndåp og begravelser. ( Modalen ligger litt utenfor Bergen)

Det var vanlig at presten kunne få brennevin på turen inn. Av og til førte dette til det man kallte Messefall, dvs. - at presten var for beruset og for fotløs til å gjennomføre gudstjeneste. Gudstjenesten ble da avlyst.

Man kan vel også levende forestille seg at enkelte prester fikk gjennomført barndåper m.m i en tilstand med promille - dog ikke fotalaus. Jeg vil vel tro at en god del av prestene den gang - hadde en livsførsel - som kunne ha ført til flere feilskrifter i kirkebøker.

Jeg avslutter her, men jeg vil takke dere alle for en genuin hjelpsomhet!