Lars Madsen og Maren Kristoffersdatter skulle vissnok ha 9 barn sammen. Jeg har funnet 5 av dem i kirkeboken:
Anna Benedicte født 1718
Maren født 1722
Margrete født 1724
Malene født 1728
Christoperh født 1730
Mads født 1733
Paul Larsen, Balsnæs blir konfirmert i 1748, 17 år gammel, og Nils Larsen, Balsnæs blir konfirmert 1750, 17 år gammel.
Disse kan også være barn av Lars og Maren.
Er det noen som har oversikten over alle barna deres? Fremgår det av noen skifte?
Er Paul Larsen den samme som ble gift med Emerense Olsdatter?
Er det noen som har funnet Lars Madsen i manntallet fra 1701?
Når kom Lars og Maren til Ballsnes?
Det er påfallende mange fra faddere fra Øen (Skogøya) av familien til Lars Povelsen, er det påvist noe slektskap mellom disse familiene?
mvh Heidi
Lars Madsen, Ballsnes (1681-1739)
Moderator: MOD_Nordland
-
- Innlegg: 174
- Registrert: 1. mai 2006 kl. 11.16
- Sted: LILLEHAMMER
Re: Lars Madsen, Ballsnes (1681-1739)
Hei!
I tillegg til de barna du nevner har jeg notert:
Lisbeth f. ca. 1708
Martha f. ca 1716
Vendel f. ca 1726
Paul Larsen f. 14 april 1730 og Nils Larsen f. 1733 var barn av Lars Povelsen og Berit Nilsdatter fra Skogøya.
Paul Larsen var 1. gang gift med Emerense Olsdatter og 2. gang med Elen Jørgensdatter.
Lars Madsen var husmann på Ramstad i Tjeldsund før han flyttet til Ofoten før 1720, og bygslet en gårdpart på Balsnes i 1717.
Mvh Harry A.
I tillegg til de barna du nevner har jeg notert:
Lisbeth f. ca. 1708
Martha f. ca 1716
Vendel f. ca 1726
Paul Larsen f. 14 april 1730 og Nils Larsen f. 1733 var barn av Lars Povelsen og Berit Nilsdatter fra Skogøya.
Paul Larsen var 1. gang gift med Emerense Olsdatter og 2. gang med Elen Jørgensdatter.
Lars Madsen var husmann på Ramstad i Tjeldsund før han flyttet til Ofoten før 1720, og bygslet en gårdpart på Balsnes i 1717.
Mvh Harry A.
Re: Lars Madsen, Ballsnes (1681-1739)
takk Harry for svaret.
Fant Lars Madsen som bruker på Ramstad. Jeg rotet meg litt bort i Lars Madtsen under Fjelldal som også er født i 1681 i Senja fogderi. Det viste seg han ikke var samme personen. Han skal i 1701 ha vært tjenestedreng hos Peder Hansen på Sør-Rollnes.
Mads Larsen samt sønnene Benjamin og Peder er oppført under Brokvik i 1701. Hvor så Lars er har jeg ikke funnet ut av.
Jeg ser at noen mener han skal være død før 1739 uten at jeg kan finne noe bakgrunn for dette.
Fant Lars Madsen som bruker på Ramstad. Jeg rotet meg litt bort i Lars Madtsen under Fjelldal som også er født i 1681 i Senja fogderi. Det viste seg han ikke var samme personen. Han skal i 1701 ha vært tjenestedreng hos Peder Hansen på Sør-Rollnes.
Mads Larsen samt sønnene Benjamin og Peder er oppført under Brokvik i 1701. Hvor så Lars er har jeg ikke funnet ut av.
Jeg ser at noen mener han skal være død før 1739 uten at jeg kan finne noe bakgrunn for dette.
Re: Lars Madsen, Ballsnes (1681-1739)
Jeg tror tingbøkene fra Ofoten kan gi svar på når omtrent Lars Madsen døde. Der finner man kanskje opplysninger om hvem som overtok den 1-vågs gårdparten på Balsnes, som Lars fikk bygsel på den 12. august 1717, samt tidspunkt for den nye bygselseddelen.
Et annet holdepunkt er at enka Maren Christoffersdtr. giftet seg på nytt 4. søndag etter Tr. i 1745 med Lars Gisslesen på Fjelldal.
Mvh Alfred
Et annet holdepunkt er at enka Maren Christoffersdtr. giftet seg på nytt 4. søndag etter Tr. i 1745 med Lars Gisslesen på Fjelldal.
Mvh Alfred
Re: Lars Madsen, Ballsnes (1681-1739)
ja du har nok rett i det Alfred, fant disse opplysningene i tingbøkene under "gamle Narvik":
Sommertinget 1734 A, d. 15 Junij er almindelig Ledingsberg Ting holden paa Gaarden Torrestad
Lars Madsen Balsnes hafver til dette Ting ladet indstefne Anders Olsen Balsnes for Skields Ord . Han blef paaraabt, men ikke tilstæde, ej heller nogen paa hans Veigne, Desuden beraabte Citanten sig Paasidder Hans Larsen Torrestad og Ole Olsen Ramnes. Stefnings Mendene blef paaraabt. Da fremkom Lensmanden Lars Engebretsen Torrestad og Engebret Olsen Ramnes som berettede at d. 5te Junij blef Anders Olsen Balsnes Stefnet, der ikke er fuld Varsel efter Loven, hvorfor Sagen ikke videre kunde foretages, men til nyt Stefnemaal henviises.
på sommertinget i 1740 ble "oplæst Hr. Jochum Leths Bøxelseddel til Thomas Hansen paa ½ v. udi Balsnes som Enken Maren Christophersdatter for ham opgivet, dat 25 Octbr. 1739 Til Tugthuset 4 sk. "
En Dito til Erich Hansen oaa ½ v. udi Balsnes som forbem;te Enke for ham opgivet, dat 3. Aug. 1739. Til Tugthuset 4 sk."
Lars Madsen døde mellom 1734-1739 da det er enken som gir bygsel til sine svigersønner.
Sommertinget 1734 A, d. 15 Junij er almindelig Ledingsberg Ting holden paa Gaarden Torrestad
Lars Madsen Balsnes hafver til dette Ting ladet indstefne Anders Olsen Balsnes for Skields Ord . Han blef paaraabt, men ikke tilstæde, ej heller nogen paa hans Veigne, Desuden beraabte Citanten sig Paasidder Hans Larsen Torrestad og Ole Olsen Ramnes. Stefnings Mendene blef paaraabt. Da fremkom Lensmanden Lars Engebretsen Torrestad og Engebret Olsen Ramnes som berettede at d. 5te Junij blef Anders Olsen Balsnes Stefnet, der ikke er fuld Varsel efter Loven, hvorfor Sagen ikke videre kunde foretages, men til nyt Stefnemaal henviises.
på sommertinget i 1740 ble "oplæst Hr. Jochum Leths Bøxelseddel til Thomas Hansen paa ½ v. udi Balsnes som Enken Maren Christophersdatter for ham opgivet, dat 25 Octbr. 1739 Til Tugthuset 4 sk. "
En Dito til Erich Hansen oaa ½ v. udi Balsnes som forbem;te Enke for ham opgivet, dat 3. Aug. 1739. Til Tugthuset 4 sk."
Lars Madsen døde mellom 1734-1739 da det er enken som gir bygsel til sine svigersønner.
Re: Lars Madsen, Ballsnes (1681-1739)
Takk for at du ga interessant tilbakemelding. Jeg tror du kan regne med at han døde nærmere 1739 (eller i 1739) enn 1734. Jeg tror ikke enka kunne sitte i flere år med eiendommen i de tider. Det var nok slik at det skulle være en mannlig bygseltaker, og en av årsakene var nok at bygselavgiften skulle "betales" i tørrfisk.
Men det finnes eksempler på at enker har drevet gården med hjelp av tjenere og halvvoksne sønner, helt til en av sønnene ble gammel nok til å overta bygselen. Og husk også på at de alle fleste fiskerne var nødt til (?) å ha gjeld i Bergen, og Bergens-kjøpmennene var nok ikke villig til å gi lån til ei gammel enke.
Mvh Alfred
Men det finnes eksempler på at enker har drevet gården med hjelp av tjenere og halvvoksne sønner, helt til en av sønnene ble gammel nok til å overta bygselen. Og husk også på at de alle fleste fiskerne var nødt til (?) å ha gjeld i Bergen, og Bergens-kjøpmennene var nok ikke villig til å gi lån til ei gammel enke.
Mvh Alfred