Her er dåpsinnførselen til
Jens Henriksen Tilrem 10.01.1685, og her er begravelsen
26.04.1685.
Når det gjelder slektsnavn virker det heller som det var status å ha ett, det er vel derfor så mange prester fikk seg ett, som slektene Klæboe, Kildahl, Heggelund osv.
Buggene var forresten ute av adelskalenderen lenge før de kom til Norge.
Allikevel ser en at det er forskjell ved begravelse. Folk av god avstamning fikk litt mere heder. F.eks sønn av forhen kongelige sorenskriver Lars Michelsen Bugge, Willads Larssen Sørbøe, som er oppgitt som den ærlige og vel forstandne, mens hans angivelige bror, Tollef Larsen, bare er salig, det samme som
Henrik. På denne måten kom avstamningen frem selv om en ikke brukte slektsnavn til daglig.
Svært mange av de som slo seg opp var danske eller av dansk avstamning, så det ble vel ikke stilt spørsmål om slektsnavnet var ekte eller ikke når du kom tilflyttende. Når en ser på oppkallingen forøvrig i Nord-Norge kan en finne både Blix, Bugge, Angell, Parelius brukt uten slektstilknytning. Det mest kjente eksemplet er vel Elias Blix, som ikke har noen tilknytning til Blix-slekten, men er døpt Elias Blix med patronymikonet Pedersen.
Det som Kjeld Bugge skriver er at normalt burde en av de eldste sønnene het Jens. Som du skriver så kan det være en som var død tidlig, men vanligvis fikk da den neste som ble døpt navnet. Men, ingen regel uten unntak.