Randi Johnsdatter of Innsett born about 1762

[dn26520]

Randi Johnsdatter married Arne Ingebrigtsen in Innsett in 1786: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 450692.jpg According to the Innsett bygdebok, he was from Lilleholte. Her residence is unlisted. They later moved to Botnehaug. Arne Ingebrigtsen was from Innsett and his confirmation record is recorded in the parish records. Randi Johnsdatter was born about 1762, but there is a gap in the Kvikne parish records from 1756-1764, and her confirmation is not recorded in the parish records. At one time I thought perhaps her parents were John Petersen Holte and Mallena Olsdatter, but they were married after Randi Johnsdatter's birth, and Randi Johnsdatter was not mentioned in Mallena Olsdatter's probate record. Unless perhaps Randi Johnsdatter could have been John Pedersen Holte's illegitimate daughter. Any help on the origins of Randi Johnsdatter would be greatly appreciated.

[Inger Johanne Bjørnaas]

There has been done a lot of research to try to find the ancestors of Randi Johnsdatter. So far without no luck. Because there is a gap in the chuchbook, as you mention, it is very difficult to trace her.

Have you heard the story about Randi ? She was pregnant in 10 years and gave birth to a "stonechild".

Here is an article in a Norwegian Newspaper:

Var gravid i ti år, fødte «steinbarn» (Artikkel i adress.no)

Bondekona Randi Jonsdatter fra Innset gikk med stor mage i ti år. Så «fødte» hun et
steinbarn.

AGNETHE WEISSER

Publisert: 17.12.2007 kl. 17:17
Endret: 17.12.2007 kl. 17:28

Den makabre historien fra 1813 er omtalt i siste nummer av Tidsskrift for Den norske
lægeforening. Det er nemlig det første kjente tilfellet av steinbarn i Norge, og historikeren
Ernst Bjerke over den ved et tilfelle. I et brev, skrevet bare tre måneder etter «fødselen»,
forteller skoginspektør Nicolai Hersleb Ramm (1756 – 1830) på Tynset om «det forunderlige
Svangerskab og en endnu forunderligere Forløsning».

Holdt sengen i to år

Arne Embretsen og Randi Jonsdatter, som bodde på plassen Botnan, var blitt gift høsten
1788. «Aaret efter føder Konen en Søn. Henved 3 Aar derefter Tvillinge, 2 Drenge – efter 2 Aar
en Datter og atter efter 2 Aar endnu en Datter – Alle disse Børn lever. Mellem de 2de første
Barselsænge blev dog fød endnu en Søn som snart døde,» forteller Ramm.

En dag i 1803 oppdaget hun at hun igjen var blitt «fruktsommelig», men da fødselen nærmet
seg, ble hun syk og måtte holde sengen i to år. I løpet av denne tiden merket hun ikke
«nogen Forløsning», og vedble å være like stor som da hun hadde gått med tvillingene.

Hun ble frisk igjen, men magen var like stor.

Skled i fjøset

Så, i 1813, jobber hun med å stelle dyr i fjøset. Den nå femti år gamle kvinnen sklir, og
kjenner en sterk smerte i magen. Etter 14 dager viser bylten tegn til å åpne seg.

Selve «fødselen» starter ved at mannen lager en åpning i såret på magen med en kniv. Tre
nabokoner kommer også til og hjelper den syke med å få ut materien. I det som kom ut, fant
de flere tenner.

Skoginspektør Ramm var interessert i historien av vitenskapelige årsaker. Men han var
også dypt grepet av tragedien. Det var uår i landet, og sulten gjorde alt verre. Han hjalp den
syke konen med forskjellige remedier og trolig også med mat.

Det var i forbindelse med biografien om skolemannen og naturhistorikeren Martin Richard
Flor (1772 – 1820) at Ernst Bjerke kom over brevet om steinbarnet på Innset. Historien er den
første beskrivelsen av den sjeldne tilstanden.

Bustein

Steinbarn er ikke helt uvanlig hos dyr, og i folkemedisinen ble forsteinede dyrefostre, kalt
«busteiner», brukt som amuletter for å kurere sykdom hos buskapen. Det best kjente av alle
steinbarn, er fra Sens i Frankrike, Det hadde ligget i morens liv i rundt 30 år. Etter hennes død
i 1582 ble det skåret ut. I tilfellet på Kvikne hadde steinbarnet gått i oppløsning før det ble
oppdaget.

Det hører med til historien at Ernst Bjercke ved første forsøk fikk artikkelen i retur fra
legetidsskriftet med beskjed om å undersøke saken nøyere. Det kunne jo være en
røverhistorie. Etter hvert viste det seg at også berglegen på Røros hadde kjent til historien.
Christian Stengel publiserte en artikkel om tilfellet i 1827, i Norges første medisinske tidsskrift.

Og hovedpersonen selv? Anne Jonsdatter kom seg etter den ulykkelige tildragelsen, og
døde først i 1848. Da var hun 86 år.

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks ... 996739.ece

Best regards Inger

[dn25983]

This is probably not helpful, but I would like to mention it, maybe this topic can get a new life...

One of my ancestors is Ole Jonson born ca 1748. Maybe Randis brother? And one of his daughters is also named Malena (born 1782).

It is difficult doing research in this region as the church books have little information, and have gaps. And the 1801 cencus doesn't include names of the individual farms.

[Inger Johanne Bjørnaas]

Hvilken informasjon har du om om Ole Johnsen f. ca. 1748 ? (What information do you have about Ole Johnsen, b. abt 1748).

Inger

[dn25983]

Jeg har etterlyst denne familien tidligere her på forumet, se denne tråden:
Etterlysning under Rennebu

og her:
Etterlysning under Tynset

Hilsen Roger