Walther Ågesen Haugen

[Aase Merete Brekstad]

Hei !

Ønsker opplysn. om etk. etter
WALTHER ÅGESEN HAUGEN f 1605 d 1668
Han var gift 2 ganger.
1gm Eli Joensdtr. Bustad d ca 1665
2gm Stemor Spakmo

I sitt 1gm fikk han 4 sønner:
1.Joen f 1633 d 15 des 1706 gm Anne Jacobsdtr, Nebb f 1629 d 26 okt 1721. 5 barn.
2. Åge f ca 1635
3. Gaut f ca 1640
4. Thomas f 1642

I sitt 2gm fikk han sønnen Carl f 1666.

I tillegg til opplysn. om Walthers etk. ønsker jeg også opplysn. om søsknene hans og deres etk.
hvis han hadde noen.
Walther er sønn av Åge som var bruker på Haugen, Rissa.
Han var visstnok fra Skottland og er stamfar til "Skotteætta".
Alt av interesse, selv det minste spor.

Fra Aase M. Brekstad som er takknemlig hvis noen kan hjelpe meg.

[gj01599]

Jeg skal også være etterkommer av denne Valter, men har ikke funnet "linja" tilbake til ham ennå. Navnet Valter (og kombinasjonen Valter Åge) har gått igjen i slekta til langt utpå 1800-tallet. Ei av mine stammødre, Else Andersdatter (fra Berg i Rissa, f. 1770) hadde en sønn Valter Åge (f. i Leksvika 1800). En søstersønn av Else het Valter Åge (Hårsaker). Elses foreldre var Anders Olsen Berg og Gunnhild Olsdatter. Deres foreldre kjenner jeg ennå ikke til.
Dette hjelper nok ikke deg i din søken etter Valter, men fatt mot frende, vi søker etter samme mål. Send meg en mail, så skal jeg holde deg underrettet hvis noe kommer fram.
Mvh
Arne Langås
[email protected]
http://home.c2i.net/olangaas

[Jan Våbenø Larsen]

Hei!

Jeg kom over et skifte på Skalmerås datert 20/7 1696 etter Sigird Olsdtr. som muligens kan være av interesse. Det er hentet fra Fosen Skifteprotokoll III (1696-1709) Folio 17-19.

Det som er satt i parantes, er mine tilføyelser.

Altså: Skifte 1696 20/7 SIGRID OLSDTR
Enkemann: Jon Gundersen (f ca. 1664, gift 2.gang med Marit Jonsdtr)
Barn:
1. Valter Aagesen
2. Ole Aagesen
3. Thomas Aagesen
4. Ellin Aagesdtr.
5. Berit Aagesdtr.
6. Anna Aagesdtr. (alle) av avdødes 1. ekteskap

7. Gunder Jonsen
8. Ingeborg Jonsdtr. av avdødes 2. ekteskap.

Alle barna varumyndige untagen den eldste datteren.

Formue: 44-1-10
Gjeld: 36-2-10
Til deling: 7-3-00.

På barnas vegne møtte morens stefar Tommes Valtersen.

Vel, så langt skiftet.

Jeg kan videre opplyse at på gården Wanvik Yttre i Vanvikan levde det på 15-1600tallet menn med navn som Gaute og Walter:
I 1549 het brukeren Gaute Ytter-Wanvik. Etter han ble gården delt (trolig hans 2 sønner) mellom Rasmus og Knud.
Rasmus, gift med Berit Sivertsdtr. ble neste brukere.
Deres barn:
Gaute neste bruker.
Elline: Hun ble ca. 1635 gift med Walter Wanvik.

Vel, det fra Wanvik kan være blindspor, men sammentreff av likheten med forholdsvis skjeldne navn gjør at jeg tar det med.

Håper det kan være til litt hjelp.

Jan

[gj01599]

Jan V. Larsen,

Mange takk. Det ser ut til at det kan være noe sammenfallende her. Jeg har kommet over ei side på nettet hvor noe av "Skotte-ætta" er med, men en del usannsynlige årstall og manglende kildehenvisninger gjør meg noe skeptisk. En del av navna ser ut til å gå igjen. Den første ektemannen til salig Sigrid (Siri) Olsdatter ser ut til å ha vært Åge (Åke), sønn av Valter Åkesen. Det skal være denne Valter (eller hans far Åke?) som i si tid kom fra Skottland.
I følge Stig Wemundstads teori om opphav til Anders Olsen Berg, bodde Åke og Siri på Aunet, og var foreldre til Ola Åkesen Rokset. Ola var far til Anders, i hvis slekt navnekombinasjonen Valter Åge har gått igjen.

Stefar til Siri Olsdatter, Tomas Valtersen, var en bror av Åke. Siri og hennes mor ble altså gift med to brødre!

Så over til Vanvik-folket. Siste innspill så interessant ut. Det står at Valter Åkesen (Haug) var gift med Eli, seinere med Stenor Karlsdatter Spakmo. Eli er oppført som datter av Jon Bustad i Rissa, uten at jeg kjenner til kilder for dette. Jeg har en annen teori. Det er godt mulig den er feil, men jeg sender den ut til dere likevel, bare for å få den kommentert.

- Gaute hadde Ytter-Vanvik i 1549.
- Hans sønn var Rasmus Gautesen, gift med Beret Sivertsdatter.
Disse hadde ei datter Eli, som ble gift med ca. 1635 Valter Vanvik. Jeg vil tro dette er den Valter som seinere kom til Rissa; aldersmessig kan dette stemme. Valter Åkesen på Haugen i Rissa hadde en sønn som het Gaute (Gaut). Kan han være oppkalt etter en oldefar i Vanvikan?

Håper på kommentarer.

Mvh
Arne Langås
[email protected]
http://home.c2i.net/olangaas

[Knut Ole Fagervold]

Her er noe til Arne!
Anders Olsen Berg f Rokseth 3-1737 gift 1769 med Gunhild Olsdtr. Kimo f 1/4-1742 d 1806
Anders:
Far Ole Ågesen Rokset f Aunet 1689 d 3/5-1761
Mor Else Sevaldsdtr. Tøndel
Farfar Åge Waltersen Haugen f ca 1656 skifte 4/9-1690 (Far Walther Ågesen Årnset f ca 1605 d før 1668 )
Farmor Siri Olsdtr. skifte 20/7-1696
Morfar Sevald Jensen Tøndel f Rokset 1670 d 1754
Mormor Marit


Gunhild:
Far Ole Paulsen Kimo f Roten 1707 d 11/5-1747 gift 10/7-1735 med
Mor Maren Pedersdtr. Ersøyen f 1710 d 19/4-1780
Farfar Paul Carlsen Roten f 1666 d 1738
Farmor Kirsten Olsdtr. Sæter fra Leksvik f 1674 d 1738
Morfar Peder Olsen Stoum f 1678 g 15/7-1703 med
Mormor Gunhild Olsdtr. Solem

Peder f 1678:
Far Ole Ingebrigtsen d.e Skaug
Mor Sølve Christophersdtr. Nøst
Morfar Christopher Vincentsen Nøst f Hårberg d før 1665 gift med
Mormor Marit Johnsdtr. Berg (Foreldre John og Solfri Berg)

Gunhild Olsdtr. Solem:
Far Ole Nilsen Solem f ca 1613 etter 1682
Mor Karen Johnsdtr. Størseth d skifte 18/9-1682
Morfar Joen Størseth
Mormor Gunhild disse drev Størseth i 1645.
Håper dette gir det fler svar og enda fler spørsmål.
Da ble klokken 2330 på tide å legge seg.
Mvh
Knut Ole

[gj03985]

Hei igjen Aase,

Dette er vond å si på norsk, så jeg vil skrive på engelsk...

Walther Aagesen var f. ca. 1605 (60 år in the 1665 records), but leaves a problem for the theory that his father, Aage, was an escapee from the "Scottish battle" in Gubrandsdalen because that battle was in august 1612. If his father Aage was Scottish, then either [1] Aage came to Rissa at least 8 years before the battle (and therefore was not with Sinclair in Gubrandsdalen) or [2], after the 1612 battle, he went back and brought back to Norway his young son Walther born in 1605 in Scotland, not Rissa. Or, it is possible that Walter's age is wrong in the 1665 records and was really born ca. 1613.

Mvh, Dennis

[Stig Wemundstad]

Hei.
Et lite innlegg i "Skottedebatten"
På denne internetsiden:
http://www.abdn.ac.uk/history/datasets/ssne/
finnes en database som inneholder navn på skotter som emigrerte til skandinavia i årene 1580 til 1707. Databasen inneholder over 6000 navn derav mange Walther. Kanskje noen kan finne noe interessant her?
Mvh. Stig W.

[gj03985]

Fantastisk kilde -- mange takk, Stig!

-- Dennis

[Aud Mari Kalland Sterten]

Så over til Vanvik-folket. Siste innspill så interessant ut. Det står at Valter Åkesen (Haug) var gift med Eli, seinere med Stenor Karlsdatter Spakmo. Eli er oppført som datter av Jon Bustad i Rissa, uten at jeg kjenner til kilder for dette. Jeg har en annen teori. Det er godt mulig den er feil, men jeg sender den ut til dere likevel, bare for å få den kommentert.

- Gaute hadde Ytter-Vanvik i 1549.
- Hans sønn var Rasmus Gautesen, gift med Beret Sivertsdatter.
Disse hadde ei datter Eli, som ble gift med ca. 1635 Valter Vanvik. Jeg vil tro dette er den Valter som seinere kom til Rissa; aldersmessig kan dette stemme. Valter Åkesen på Haugen i Rissa hadde en sønn som het Gaute (Gaut). Kan han være oppkalt etter en oldefar i Vanvikan?

Etter en rask gjennomgang av lensregsskapene har jeg funnet Walter nevnt som bruker på Bustad fra året 1636. arkivverket.no/URN:db_read/rk/17788/13/
I årene 1629 til 1635 finner vi en Gaute (Guote) som bruker på Fenstad. arkivverket.no/URN:db_read/rk/17663/12/

Navnet Gaute er svært interessant i denne sammenhengen. Walter var først bruker på Bustad og deretter på Haug til og med året 1667. Jeg har så langt ikke funnet Walter nevnt med farsnavn i kildene. Kan noen bidra med kilden?

Vi ser at både Waldter og kona Ellj på Bustad er ført uten farsnavn ved koppskatten i 1645.

Mvh Aud

[Aud Mari Kalland Sterten]

I manntallet av 1665 er Walter bruker på Haug, han er 60 år gammel og har to sønner; Joen 26 år og Thomas 23 år. Lenke

I 1666 er Walter Haug ført med sønnene Gaut 11 år og Carl 1 år.
Lenke

Kan det være så enkelt som at Walter og Eli har fått konstruerte farsnavn på bakgrunn av sønnenes navn? Det er kjent at slike konstruksjoner kan oppstå.
Denne linja stopper etter min mening ved Walter og Eli, - dog med forbehold om at det finnes en kilde hvor Walters farsnavn er nevnt. Når det gjelder Eli så er det svært lite sannsynlig at hun skal være nevnt med farsnavn i en annen kilde enn koppskatten.

Mvh Aud

[gj12185]

Databasen The Scotland, Scandinavia and Northern European Biographical Database (SSNE) er flyttet til http://www.st-andrews.ac.uk/history/ssne/.

Aud, dette er interessante opplysninger i en ellers gammel tråd, men jeg undres litt på at sønnene til Walter er forskjellig fra 1665 til 1666, er dette Walter og sønn eller sønnesønn Walter? Hvis den første Walter Haug hadde plassen til 1667, så stemmer jo ikke det heller, med mindre han giftet seg på nytt mellom tellingene til manntallet, med en som hadde sønnene Gaut og Carl. Har du noen ytterligere kommentarer, teorier eller spekulasjoner rundt dette?

Jeg har også gått igjennom Skattematrikkelen 1647 - Bind XV, Nord-Trøndelag, men der finner jeg hverken gården Haug, Walter, eller andre engelsk-klingende navn. ?

Et sidespor, men noe som vekker min interesse, er navnet Vincent, som dukker opp i oversikten fra Knut Ole i 2001 (Christopher Vincentsen Nøst) . Det er jo heller ikke noe typisk norsk navn, men kan jo like gjerne ha dansk- som engelskspråklig opprinnelse.

I den opprinnelige posten til Aase, ønsket hun opplysninger om søsken og deres etterkommere, så her er mitt bidrag, riktignok 12 år for sent! Forøvrig hører jeg til de som faktisk har kvinnlige aner også!

Jeg har i mitt stamtre Karen Carlsdatter Dalsaunet og Daniel Olsen Denstads sønn Johannes Danielsen. Han ble født utenfor ektskap i 1818, og er ikke med i Dennis Haarsagers database fra Stadsbygd.
Johannes, nr. 12, 1818, uægte f 17.02.1818, døpt 08.03.1818, mor Karen Carlsdatter Dalsaunet og far ungkarl Daniel Olsen Denstad. Faddere: Lars Schimmelie, Lars L. ibid, Thomas Carlsen Dahlsaunet, Malena og Karen Borgen.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-11

Jeg antar at en relativ sikkker linje inntil videre er som følger, fra Walters bror Thomas:
Thomas Aagesen(ca.1615-) -> Simon Thomassen Keiseraas/Dalsaunet(ca.1640-) -> Thomas Simonsen Dalsaunet(1665-1743) -> Simon Thomassen Dalsaunet(1722-1756) -> Carl Simonsen Øvre Dalsaunet(1755-) -> Karen Carlsdatter Dalsaunet1793-) -> Johannes Danielsen(1812-1861) -> Bernt Martin Johannesen Vangbergsvald (Martin Wangberg)(1857-1925) -> Inga Sofie Larsen f Wangberg(1889-) -> Ole Martin Larsen(1919-1995) -> Olaf Larsen

Om noen ønsker detaljer, si fra her, eller send meg en pm.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Takk for ditt bidrag til debatten.

Jeg er enig i at dette er interessant og jeg hadde vel egentlig trodd at interessen rundt Walter var større enn den ser ut til å være, selv om tråden er gammel. Å drive slektsgranskning før 1700 kan by på store utfordringer for en amatør som meg. Jeg synes likevel vi kan bruke litt tid på å sjekke kildene, lærerikt er det også.

Joen Waltersen var 68 år i 1701.
Joen Waltersen er nevnt son bror til Thomas i et skifte fra 1700.
Thomas Waltersen er nevnt som bror til Åge i to skifter fra 1690 og 1696.
Thomas Waltersen er nevnt som halvbror til Carl i et skifte fra 1686.
Gaut (Nilsen, trolig feilskrevet !) var 50 år i 1701.

Jeg er ikke tvil om at Walter Bustad / Haugen hadde sønnene Joen, Åge, Thomas, Gaut og Carl. Gaut og Carl er begge ført som Waltersønner i tellingen fra 1666. Han rakk vel bare å få sønnen Carl i sitt ekteskap med Steenor omkring 1665.

Jeg antar at en relativ sikkker linje inntil videre er som følger, fra Walters bror Thomas:
Thomas Aagesen(ca.1615-) -> Simon Thomassen Keiseraas/Dalsaunet(ca.1640-) -> Thomas Simonsen Dalsaunet(1665-1743)

Det stemmer nok ikke helt med det vi finner i manntallene.

I 1664 er Simen bruker på Keiserås, han er 50 år og har en sønn Jon på 14 år.
Lenke
I 1666 er Simen, fremdeles bruker på Keiserås, 58 år gammel. Han har sønnene Jon 14 år, Tomas 8 år og Povel 5 år.
Lenke

Mvh Aud

[gj12185]

Å drive slektsgranskning før 1700 kan by på store utfordringer for en amatør som meg

Ja, du tror vel gjerne at jeg er noe mere! Hah!

Du bor nå ihvertfall i riktig område! Jeg har hatt litt problemer med å finne fram til hvilke prosti, sogn og sorenskriverier som gjelder for områdene vi leter i. Jeg er for ukjent i området, men jeg fant et oversiktskart for Nord-Trøndelag bakerst i Skattematrikkelen for 1647, hvor grensene i 1974 også er tegnet inn. Tilsvarende i Skattematrikkelen 1647 for Sør-Trøndelag Jeg ser likevel at vi har både 2 fylker og flere prosti å forholde oss til, så det er ikke rart jeg ikke fant fram med en gang.

Hvis du har linker til noe av skiftematerialet og tellingene du viser til, vil jeg sette pris på det. Mye materiale er vel bare tilgjengelig på papir på SA i Trondheim.

Her er resultatet, eller kanskje mangelen på resultater, av leting etter forekomster av Valter/Walter i de kildene som er tilgjengelige på nettet. Kanskje ikke veldig mye hjelp i, men vi kan kanskje eliminere noen allerede registrerte personer.

Jeg ser at det er en Walter Thomassen, 2 år, på side 211, Houg i Stadsbygd i FT1701. Jeg har ikke tydet resten enda. Jeg vet at Rissa og Stadsbygd var samme kommuner tidlligere, er dette riktig Haug?

I Skattematrikkelen for 1647 i Sør-Trøndelag er det en Peder Waltersen blant 'Strandsittere og husmenn i Heffne' på side 60. Det eneste andre engelskklingende navnet er Vinndtzenns Haarberg på side 19.
Det er ingen Walter eller Aage i listene.

I manntallet for 1665-66 har jeg funnet 3 stk Valter/Walter, her.

I Døypte i Leksvik prestegjeld 1717-1915 er det 11 stk Valter/Walter, men merkelig nok bare 1 med etternavn som begynner på Valt/Walt, Anne Waltersdatter. Den eldste innføringen er fra 1761.

I Vigde i Leksvik prestegjeld 1717-1825 er det 1 Walter, innført i 1821.

I Gravlagde i Leksvik prestegjeld 1717-1915 er det 3 Valter/Walter, eldste innførsel i 1862.

Jeg skal grave mere, så får vi se hva som dukker opp.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jo, det hjelper å kjenne området man skal forske i, men jeg synes du klarer deg bra.

I Skattematrikkelen for 1647 i Sør-Trøndelag er det en Peder Waltersen blant 'Strandsittere og husmenn i Heffne' på side 60. Det eneste andre engelskklingende navnet er Vinndtzenns Haarberg på side 19.

Mine døtre er etterkommere av Vincent Haarberg, men jeg har ikke arbeidet så mye med den linja. Opplysningene har jeg vel stort sett fra bygdeboka. Jeg kjenner til navnet Vincent fra min egen slekt på Kvikne midt på 1700-tallet samt en Vincent Evensen på Nerviksøra i Børsa i 1701.

Her er noen lenker til 1701-tellingen og skifteprotokollene.

Joen Waltersen var 68 år i 1701.
Lenke
Han har sønnene Joen 40 år, Walter 36 år, Rasmus 24 år og Jacob 19 år.

Joen Waltersen er nevnt son bror til Thomas i et skifte på Haug i 1700.
Lenke

Thomas Waltersen er nevnt som bror til Åge i to skifter, på Aune i 1690 og på Skalmerås i 1696.
Lenke
Lenke
Tomas 12 år og Ole 15 år, begge Ågesønner, var i tjeneste hos sin stefar på Skalmerås i 1701.
Walter Ågesøn 12 år, var i tjeneste hos sin tante Dorthe på Haug. Alle de tre finner vi her.
Lenke

Thomas Waltersen er nevnt som halvbror til Carl i et skifte på Haug i 1686.
Lenke

Gaut (Nilsen, trolig feilskrevet !) på Olsøyen var 50 år i 1701.
Lenke
Han hadde to sønner, Walter 10 år og Åge 7 år.

Koppskatten for Fosen er fotografert av Arnt Stavne og finnes her. Se under kilder.
http://www.astavne.net/Rennebu/index.htm

Jeg ser at det er en Walter Thomassen, 2 år, på side 211, Houg i Stadsbygd i FT1701. Jeg har ikke tydet resten enda. Jeg vet at Rissa og Stadsbygd var samme kommuner tidligere, er dette riktig Haug?

Ja, det er riktig. Det ble holdt skifte etter Thomas i 1700, enka Dorthe er bruker på Haug i 1701.
Stadsbygd prestegjeld besto av Stadsbygd, Rissa, Ingdal og Lensvik den gang. Det var ingen lett kirkevei for de som bodde på sørsida av Trondheimfjorden. I Lensvik fikk vi egen kirke først i 1863.

Mvh Aud

[gj18663]

En slektning i Namsos, med fornavn Åge, snakket ofte om at vår slekt hadde rötter i Skottland (har jeg fått höre av min mor). Han holdt også på med slektgranskning, men kom ikke så langt ettersom dette var för internets tid. Som nybegynner innen området har jeg takket väre nettet kunnet spore slekten tilbake til Hoddöya, Leksvik og derifra til Rissa. Fra Anders Olsen Rokset (1739-1801) kommer jeg til Ole Aagesen Aunet/ Rokset (1689-1761), Aage Walthersen Haugen (1656-1690) og til Walther Aagesen Haugen (1605-1666). Mitt spörsmål er: Hadde min slektning Åge rett? Finnes det mer konkrete bevis for det skotske slektskapet enn at "det sies at..." foreksempel om det står noe om dette i kirkeböker, bygdeböker eller andre skriftlige kilder?
Jeg skulle väre takknemlig for svar og konkret informasjon om dette.

Mvh Bente

[gj12185]

Det er vel Aud som kan dette best, men jeg skal prøve. Mange vil jo gjerne knytte det til Sinclair og slaget ved Kringen i 1612. Se disse linkene, så slipper jeg å fortelle hele historien:

http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Kringen

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Skottetoget

Sagnene forteller at de var skotter som overlevde, og som søkte tilflukt hos lokalbefolkningen, hvor de ble en integrert del av samfunnet. De unorske navnene kan jo tyde på det, selv om sannsynligheten for det er relativt liten, men man vet jo aldri. Bl.a. passer vel årstallene for f.eks. Walters mulige opphav dårlig med fakta.

En helt annen sak er at Norge alltid har hatt nære kontakter med naboene i havet vest for oss, deriblant Skotland. Vanlige folk brydde seg ikke alltid om hvem politikerne gikk til krig imot. At skotter bosatte seg i Norge er ikke usannsynlig, de kunne vært skibbrudne, eller fiskere, dengang kunne man jo ikke starte motoren når man kom ut av kurs p.g.a. ugunstige vinder. Det kan jo også være normenn som fant en kone i Skotland og tok med slekta hennes hit. Hvem vet?

Jeg vet ikke om du ble klokere av dette svaret, men som du ser av datoen for opprettelsen av dette emnet, er du ikke den første som søker svar på skotteteoriene, men ingen har lykkes. Ikke enda, det kommer nok!

[gj18663]

Takk for raskt svar, jo sannsynligheten for skotteslekt i Norge er nok ganske stor. Min tanke omkring det hele er at Walther kan ha värt med på skottetoget, liten som han var. Det var jo ikke helt uvanlig att yrkessoldater hadde med seg familjen ettersom de var hjemmefra i lange tider. Skottene, som var på vei til Sverige hadde vel heller ikke ventet seg å bli angrepet i Norge , ettersom de var i stort sett ubevepnede . Om det stemmer, kan man tenke seg at Walthers far enten fikk nåde pga familien eller med hjelp av de andre skottene kom seg unna. En lang reise, som til Rissa, burde jo ikke heller skremme en yrkessoldat. Kanskje var de også av norsk avstamning og kunne språket. (Problemet med dette er hvor ble det i såfall av Walthers far og mor. De finns tydligvis ikke i noen kilde og Åge Walthersen er vel et patronym. En annen variant er jo om Walther ikke var 7 år, men 12 under skotteslaget så skulle han kunne ha värt med som "lärling". Det er jo ikke alltid årstallene er helt riktige) Vel, så langt mine teorier.
Det jeg er intressert i å vite, er noe jeg mener meg ha lest i noen kirkebok om at noen i Rissaslekten var av "skotteätten" er det noen som vet hvor det står? Det er også nevnt i debatten at det finnes teorier omkring dette i bygdebökene. Ettersom jeg bor i Sverige, har jeg ikke tilgang til dem på nettet (man må ha norsk ip-adresse) Derfor skulle jeg sette pris på om noen kunne fortelle hva som står der om skottene på Rissa. En intressant sak er jo også den frekvente bruken av navnene Walther og Åge/Åke blandt alle de som har rötter tilbake til gamle Walther på Rissa. Flere heter jo også Walther Åke. De som har gitt sine sönner dette navnet er jo også de som har fört fortellingen om skottene videre, så noe betyr det jo. Det skulle väre intressant å vite hva.

Mvh Bente

[gj12185]

Hei Bente.

Det skulle väre intressant å vite hva.

Det tror jeg veldig mange er enige i, skal man regne sammen alle som er etterkommere etter Walter, så blir det noen tusen!

Jeg vet ikke i vilken grad skottene var yrkessoldater, jeg har inntrykk av at de mere var det som vi idag vil kalle leiesoldater, og personlig tviler jeg sterkt på at noen ville ha med barn på et slikt tokt som de la ut på. Men, problemet er jo at vi ikke vet, alt vi har er antagelser og spekulasjoner.

Hvis du mangler lesestoff, anbefaler jeg at du søker på ordene skotte og sinclair her i forumet, samt i digitalarkivets forum (sørg for at søket også omfatter det gamle arkiverte forumet). Så hører vi fra deg om noen uker, etter at du har fulgt alle linkene!

[gj18663]

Takk for tipset! Jeg skal undersöke dette.

Mvh Bente

[gj18663]

Jeg fjerner dette innlegget eftersom det kan väre missvisende.

Mvh Bente

[Aud Mari Kalland Sterten]

At det står i kirkeboka at personer av denne slekten var av "skotteätta", gjör vel også avstamningen ganske sikker.

I denne debatten blir det vist til året 1733, en 69 år gammel kvinne og en innførsel i kirkeboka om at hun var av skotsk ætt.
Den døde kvinnen het Elen Jonsdatter Aarøyen, gravfestet 18. oktober 1733, 69 år gammel. Alle kan se at det ikke er nevnt noe om hvilken ætt hun var av.

Det har vært en del teorier rundt navnet Åge og skrivemåten Oche (1723). I matrikkelen av 1685 finner vi varianten Aache. I en artikkel av Fyr Gullik Dahlstedt om "1600-tallsslekten på Gjørv i Inderøy" publisert i Genealogen nr. 1/2001 skriver forfatteren; "Navnet Åke (dansk form Åge) er opprinnelig et østnordisk, særlig østdansk personnavn, som har vært brukt i Norge siden 1200-tallet. Flere navnebærere i middelalderen var visstnok innvandrere." (Med kildehenvisning til Stemshaug.)

Jeg har søkt litt i de bygdebøkene vi finner på Nb.no. Den anerkjente professoren Audun Dybdahl (NTNU) skriver i Rissa bygdebok, Bind 2 under Eventyr og sagn; "Sagnet om skottene er temmelig vagt. Trolig har det en historisk kjerne, men på grunn av kildesituasjonen er det vanskelig å spore sammenhengen." Jeg legger til et lite utdrag fra side 494 av boka Stadsbygd: ei bok om bygda og folket fra fjern fortid og fram til 1980-åra av Kristoffer Rein.

Jeg vil minne om det jeg skrev i et tidligere innlegg. Denne linja stopper etter min mening ved Walter og Eli, - dog med forbehold om at det finnes en kilde hvor Walters farsnavn er nevnt. Både Walter og Eli har sannsynligvis fått sine farsnavn konstruert av ivrige slektsgranskere.


Mvh Aud

[gj12185]

Jeg er helt enig med Aud i denne debatten.
Vi må også huske, at presten og lensmannen generellt var enerådende i det lokale maktapparatet, og hvis det hadde kommet to utlendinger vandrende, så ville det ha blitt fortalt og skrevet ned, og innberettet for overordnede. Det fantes knapt veier på denne tiden, bare noen steder var det framkommelig med vogn. Det betydde at folk måtte vandre langs stier som gikk mellom gårdene, og de ville ha blitt sett, og i de fleste tilfeller jaget eller avvist. Man måtte ha reisepass og attester for å reise mellom forskjellige distrikter. Alle som ikke hadde tilhørighet ved bosted og arbeid, var å betrakte som 'fanter'. Det var det ulovlig å være, og de skulle jages av bygdevekteren der det fantes en slik, eller pågripes og overlates til lensmannen. Det er lite trolig at noen - som i tillegg er utlendinger - ville kunne slå seg ned i en bygd uten at prest og lensmann merket det. Det var lovpålagt å møte i kirken, og å gå til alters. Personer som ikke gjorde det, ble innberettet for lensmannen, evt. hentet og offentlig refset av presten. Dette ville bli nedtegnet flere steder. Det kostet penger å utføre slike handlinger, og det ville derfor også nevnes i offentlige regnskaper. Selv om svært mange dokumenter fra denne tiden er borte, ville det trolig finnes konkrete spor et eller annet sted.

Jeg vil gjerne at sagnene om skottetilhørigheten er sanne, men etter min mening er, og blir det, dessverre bare sagn inntil det motsatte er bevist.

[gj18663]

Takk til Aud og Olaf for svar på mine teorier om skottene. Särlig var det intressant å få se hva som står i bygdeboka. Har noen av dere forresten funnet ut hvem Anne Jonsdatter er og om hun har noen kobling til Walther? Kirkeboka kan jeg desverre ikke lese. Hva står det? Og er det rett person? ( Jeg så at det var navnet som har värt med i debatten, men kan det alikevel väre feil person?)

Mvh Bente

[gj18663]

Jeg fant på en slektside en Anne Joensdatter Aarnseth f.ca1658 (desverre uten kildehenvisning) som skulle väre datter til Joen Walthersen Bustad. Finnes det noe bevis for at hun har eksistert? Kan hun i såfall väre Anne fra bygdeboka og kan det väre om henne det stod at hun var av skotteätta? På slektsiden stod det ingenting om at hun var gift eller hadde barn.

Finnes det ikke noe svar på dette siste, har jeg nok alikevel nok informasjon om de eventuelle Kringen-skottene på Rissa for å kunne skrive litt om det på mitt slekt-tre.

Mvh Bente

[Aud Mari Kalland Sterten]

Har noen av dere forresten funnet ut hvem Anne Jonsdatter er og om hun har noen kobling til Walther? Kirkeboka kan jeg desverre ikke lese. Hva står det? Og er det rett person? ( Jeg så at det var navnet som har värt med i debatten, men kan det alikevel väre feil person?)

I kirkeboka under 18. oktober står det bl. a.: "...graffæstet Elen Jonsdatter Aarøyen 69 Aar gl."

Nå er det slik at kvinnene vanligvis er vanskeligere å følge i det aktuelle tidsrommet. Den sikreste kilden blir skiftene. Jeg har tatt en grundig gjennomgang av skiftene i Stadsbygd og Rissa fra 1681 til ca. 1700. I de skiftene jeg har sett på finnes det ikke noe som kan bidra til å gi oss navna på de døtrene Joen Waltersen evt. har hatt.

Nå kan det kanskje være slik at Anne og Elen er koblet til Joen Waltersen basert på oppkalling og listene over faddere. Oppkalling vil være en usikker metode, særlig når mormorens navn er mye brukt, i dette tilfellet Anne. Fadderlistene kan noen ganger være til hjelp.

Det er kanskje andre her i forumet som sitter på informasjon som kan være nyttig i forhold til spørsmålet ditt.

[gj18663]

Hei igjen! Takk for den tiden du har lagt ned på å forsöke å finne ut av dette!
Jeg har også forsökt å finne kvinnelige aner fra andre grener av min slekt, men före 1700-tallet virket det som de knappt eksisterte. Men det må de jo ha gjort ettersom det ble etterkommere....Det intressante med Anne er at om hun skulle finnes registrert som skotsk, skulle det styrke hypotesen om at Joens sönner var skotter (av skotsk avstamning).
Siden sist har jeg hatt kontakt med flere eldre slektninger (av aner nevnt i tidligere innlegg), som bekrefter at slekten stammer fra Skottland, så noe ligger det vel i det, selv om det ikke direkte er et bevis. Og det er vel fortsatt en gåte hvilke skotter og om de virkelig var overlevere etter skotteslaget. Oppkallingen er vel ingen pålitelig kilde og Åge er jo ikke et typsk skotsk navn, om man ikke utgår i fra at "skottene" var etterkommere av norske eller danske vikinger som pratet norsk og hadde norske navn. Håper noen kan kaste litt mere lys over dette.
Mvh Bente

[gj12185]

Det er jo morsomt å spekulere og debattere litt rundt skottetilhørigheten selv om bevisene mangler helt, ihvertfall hvis man forsøker å holde det på et saklig nivå.
Selv om områdene hadde mistet ganske mye av sin tette norske tilknytning, så hadde vi jo regelmessig kontakt med Færøyene, Shetland, Orknøyene, og alle de andre små øysamfunnene i havet nær Skotland. Handlen forgikk som før med skip, og mange steder var jo skotske familier integrert i de tidligere norskdominerte bosetningene, på samme måtte som nordmenn i sin tid ble integrert da de kom dit. Om det var personer med tilknytning til disse områdene som befant seg i de aktuelle distriktene i Norge på tiden omkring slaget, så kunne det jo lett ha oppstått folkesnakk som brakte feilaktige rykter videre. Det gamle ordtaket om at én fjær blir til fem høns, er ikke tatt helt ut av luften, og jeg tror at man også bør være lydhør for andre opprinnelser til skottehistoriene.

[gj18663]

Jo, det er intressant å spekulere litt omkring skottene. Et spörsmål man kan stille seg er jo hvorfor det ikke finns noen skriftlige kilder om dette. Det bodde vel antageligvis ikke så mange på Rissa på 1600-tallet, så en utenlandsk innflytter burde jo på en eller annen måte ha blitt registrert. Hva som ble regnet som "Skottland" er jo også en intressant sak. Ble man regnet som skotsk om man kom fra Shetlands- eller Orkenöyene? Eftersom öyene tilhörer Skottland, var det vel antagelig så, men om "våre" skotter kom derfra utelukker det at de var overlevere fra skotteslaget (tror jeg).Nå er det jo litt eksotisk om man stammer fra en skotte, på samme måte som skottene synes det er eksotisk å stamme fra norske "vikinger" og forsöker bevise slikt slektskap. Men på 1600-tallet når skottene stred på svensk side MOT nordmennene, kan det jo ikke ha värt like eksotisk og de kan jo ikke ha värt så populäre heller. Alikevel har dette skottesagnet blitt bevart i slekten som går tilbake til Aage Walthersen Haugen (1656-1690) på Rissa. Om man går tilbake til begynnelsen og navnet Valter, var det i fölge Digitalarkivet ingen Valter i Norge år 1600 og en 1603. 1640 var det tre, to på Fosen og en i Öst-Agder. Den eldste var Valter uten farsnavn Houg. Det fortsatt stående spörsmålet blir: hvem var han og hvor kom han fra.

Mvh Bente

[gj12185]

Jeg tror ikke du bør stole på at antallet Valter er korrekt, det avhenger av hvor mye man kan stole på kildematerialet som er tilgjengelig, og hva som er blitt borte opp gjennom århundrer.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jeg må si meg enig med Olaf - det gjelder synspunkter i flere av hans innlegg.

Om man går tilbake til begynnelsen og navnet Valter, var det i fölge Digitalarkivet ingen Valter i Norge år 1600 og en 1603. 1640 var det tre, to på Fosen og en i Öst-Agder. Den eldste var Valter uten farsnavn Houg.

Å søke i Digitalarkivets "Søk i alle baser" holder ikke i denne sammenhengen. Den omfatter bare et begrenset antall transkriberte kilder. Befolkningens gjennomsnittsalder var lav på 1600-tallet. Man kan foreta en grundig gjennomgang av koppskatten for 1645, det vil være en kilde som sannsynligvis gir et bedre svar på hvor mange som het Valter i Norge først på 1600-tallet. Koppskatten for Fosen - Et stort og krevende prosjekt hvis man skal arbeide med hele landet.

Mvh Aud

[Aud Mari Kalland Sterten]

Om navnet Valter/Walter i Norsk personnamnleksikon. www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=122572

Her får vi vite at navnet et kjent i Norge fra ca. 1330. Etter reformasjonen er bruken av navnet ikke konsentrert, men derimot spredt (utover landet).

Folketradisjonen i Stadsbygd mener at alle som het Sevald og Walter var skotter som kom til distriktet som rømlinger fra Sinclairs felttog. (Ref. Kristoffer Rein)

[gj18663]

Hei igjen
Ut i fra det dere skriver forstår jeg at det antagelig ikke gir så mye informasjon om Rissa-skottene å regne ut hvor mange i Norge som het Walther på 1600-tallet. Derimot skulle det väre intressant å få vite litt mer om hva bygdetradisjonen (om skottene) sier og hva den grunner seg på. Finnes dette tillgjengelig noe sted på nettet? (Jeg har desverre ikke tillgang til bygdebökene på bibliotek eller nett)

Mvh Bente

[gj12185]

Du må nesten bare søke til du finne noe! Et av problemene med nettbasert informasjon er jo at noen først må legge det ut...

[gj18663]

Jo, man får vel håpe på at noen skal legge ut klargjörende informasjon om dette. Man vet ikke hva som kan finnes der ute. Kanskje finnes det muntlige eller skriftlige overleveringer på de aktuelle gårdene på Rissa. Når det gjelder Walther, kan man tenke seg at om det ikke finnes noe skifte der han er arving, er det et slags bevis eller i alle fall et indisium for enten at det ikke finnes så mange skifter bevart fra den tiden eller at han er fra et annet sted, kanskje Skottland.

Mvh Bente

[gj12185]

Denne tråden ble jo opprettet for mange år siden, i 2001, og er lest av nesten 3000 personer, så du kan være sikker på at mange har forsøkt å finne de opplysningene du søker. Hadde de vært tilgjengelige, så hadde du helt sikkert fått svar.

[gj18663]

Dette blir nok mitt siste innlegg om dette, men jeg syns nok ikke at man skal gi opp håpet om at det skal komme fram ny informasjon pga de grunnene du oppgir. Kanskje kommer noen av alle de dyktige og erfarne slektforskere som er innom siden iblandt på noe, eller så kanskje det kommer inn nye dis-brukere med nye ideer eller hittil ukjente kilder. Nå er det jo også mulig å gjöre DNA-test. Rett kategori etterkommere kan kanskje undersöke skotsk slektskap. Det er mange "kanskjer", men også mange som söker svar.

Mvh Bente

[Aud Mari Kalland Sterten]

Så over til Vanvik-folket. Siste innspill så interessant ut. Det står at Valter Åkesen (Haug) var gift med Eli, seinere med Stenor Karlsdatter Spakmo. Eli er oppført som datter av Jon Bustad i Rissa, uten at jeg kjenner til kilder for dette. Jeg har en annen teori. Det er godt mulig den er feil, men jeg sender den ut til dere likevel, bare for å få den kommentert.

- Gaute hadde Ytter-Vanvik i 1549.
- Hans sønn var Rasmus Gautesen, gift med Beret Sivertsdatter.
Disse hadde ei datter Eli, som ble gift med ca. 1635 Valter Vanvik. Jeg vil tro dette er den Valter som seinere kom til Rissa; aldersmessig kan dette stemme. Valter Åkesen på Haugen i Rissa hadde en sønn som het Gaute (Gaut). Kan han være oppkalt etter en oldefar i Vanvikan?

Jeg tror din teori har mye for seg, jeg vil bare endre Elis farsnavn og dermed si at Gaute Waltersen er oppkalt etter sin morfar. I 1635 måtte Walter Wandvig i Leksvik bøte for leiermål med Ellin(g) Goutisdatter, - vi får også vite at de skal gifte seg. https://media.digitalarkivet.no/rk20080911631091

Jeg mener at disse to er identiske med ekteparet på Bustad i 1645. Walter finner vi for første gang i skattelistene for Rissa i 1636. I Leksvik finnes det ikke spor av Walter verken på Vanvik eller noen av de andre gårdene i 1645 og 1647. Jon Vanvik har jeg funnet nevnt som lensmann i årene 1624 -1645. Jeg skal ikke tillegge Walter et farsnavn uten å ha en kilde å vise til, men Walter er trolig sønn av en Jon, Åge eller Thomas. På Moe i Leksvik het brukeren Thomas i 1635. Fra 1611 til 1628 er en annen Thomas bruker på Dalsaunet. Gaute, også han bruker på Vanvik i årene 1624 -1647, er sannsynligvis Ellins far. Konas navn er ikke nevnt i koppskatten.

Mvh Aud

[Aud Mari Kalland Sterten]

Terje Bratberg omtaler dette paret som Walter Ågesen (Bustad) Haugen (1605-1666) og Eli Jonsdatter Bustad i bygdeboka for Rissa. Hvor grundig har han arbeidet med opphavet til de to? Jeg har erfart at det finnes en del feil i bygdebøkene. Walter døde ikke i 1666, han er fremdeles leilending og betaler sine skatter i 1667.

Jeg kan nå avsløre Walters patronymikon, han er omtalt som Walter Thommesen Houg i 1661. Kilden er boka "Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. 3 3/1".

Walter Thomassen og Ellin Gautesdatter kom ikke langveis fra da de slo seg ned på Bustad. Man kan undres på hvordan sagnet om skotsk opphav egentlig har oppstått. En takk til Jan som bidro til en løsning med sitt innlegg i 2001.

Aud

[gj18663]

Det er fantastisk hva du har funnet ut, Aud og det stemmer sikkert.
Her har vi vel i alle fall antageligvis noe av opphavet til myten. https://groups.google.com/forum/#!msg/n ... 3pIhvjw24J Dette er en gammel etterlysning på no. fritid. slektforskning. Det virker som mye av informasjonen kommer fra en lokalhistoriker på Rissa. Er det noen som vet hvem dette er? En del er også bygd opp omkring en kvinne, Anne f.1664 d.1733, som skulle väre datter til Jon Valtersen Årnset og av skotteätta. Har noen mulighet til å forsöke å lese kirkeboka for Stadsbygd år 1733 og undersöke om hun finns der? (Det har sikkert blitt gjort för, men det er ganske utydelig skrift og lett å overse noe) permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-73
Permanent bildelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 650073.jpg

At Valter er fra Vanviken og heter Thomasen som farsnavn, behöver vel ikke helt utelukke et skotsk slektskap, men sannsynligheten minsker jo ganske mye.

(Jeg skulle jo egentlig ikke skrive mer om dette, men nå kunne jeg ikke la väre)

Mvh Bente Ekman

[Aud Mari Kalland Sterten]

Det er trolig de to lokalhistorikerne som er nevnt her.

Jeg har mye Walter (skotte)-slekt nedtegnet. Er av samme slekt selv. Først i gårdsslekts-heftet for Haugen i Skaugdalen (Rissa),skrevet av Peter P. Kimo og Ola A. Hermstad i 1983, er det 6 sider med far, søsken, barn og barnebarn til Walter Ågesen som fra 1645 var bonde på Bustad. Fra 1665 var han bonde på Haugen. Født 1605, død 1668.

Dette er fra debatten om Valter Skotte.

På Geni.com er Walters angivelige far og farfar registrert. Jeg har et lite håp om at dette blir rettet opp nå når vi vet at Walter Thomassen kom fra Leksvik omkring 1636.

Kirkeboka for året 1733 er lest flere ganger uten at jeg kan finne Anne (1664-1733). Jeg tror vel egentlig at det ikke finnes en innførsel hvor det står "av skotteætten". Det skulle jeg i så fall ha oppdaget for flere år siden.

Mvh Aud

[Arne Langås]

Virkelig spennende det du har funnet her, Aud.

Hvor langt tilbake kan man spore opplysningene/sagnet om "skotteblod"? Christian Bernstoff Moholdt skrev på slutten av 1890-tallet en del erindringer fra Leksvik (utgitt i nyere tid i boka Lexviken). I omtale av Gunhild Kristoffersdatter Tetli fortelles (s. 30): "Hendes forfædre er komne fra Stadsbygden og nedstammer fra en skotte, Walther, der kom hid til landet med oberst Georg Sinclair og blev taget tilfange ved Kringen i Gudbrandsdalen. Han var en af de faa, som fik beholde livet, da bønderne om høsten nedhug skotterne, fordi bønderne ikke vilde føde dem vinteren over."

[Arne Langås]

I O.J. Johansen "Trøndelags bygder i tekst og billeder" (1942) s. 182: "I begynnelsen av det 17de århundrede eller omkring 1615 kom to skotter til Rissa, og sagnet forteller at disse to menn hadde undsluppet fra kampen ved Kringen i 1612. Den ene av de, Walter Aage, har efterladt sig en stor og begavet slekt i bygden. Skottereslektens menn har vært store svære karer og som ofte blev kalt Storbersingan, for mange av dem har bodd i Bergsgrenna. Vi hilste på fanejunker Andreas Berg på Berg, som nu er slektens senior."

[Aud Mari Kalland Sterten]

Interessant. Selv om sagnet ble nedskrevet på 1890-tallet så må vi vel regne med at det er en god del år eldre.

Jon Vanvik har jeg funnet nevnt som lensmann i årene 1624 -1645. Jeg skal ikke tillegge Walter et farsnavn uten å ha en kilde å vise til, men Walter er trolig sønn av en Jon, Åge eller Thomas. På Moe i Leksvik het brukeren Thomas i 1635. Fra 1611 til 1628 er en annen Thomas bruker på Dalsaunet. Gaute, også han bruker på Vanvik i årene 1624 -1647, er sannsynligvis Ellins far.

Jeg vil bare legge til at årstallene ovenfor er funn basert på spredte søk. Det er ikke en fullstendig oversikt over når Jon, Gaute og Thomas var brukere. Det kan sikkert være nyttig å arbeide mer med dette.

[gj12185]

Aud, jeg bøyer meg i støvet; for et fantastisk arbeid du gjør!

[Aud Mari Kalland Sterten]

Olaf, - Tusen takk for det.

[gj19935]

... ta en titt på de som kom fra UK vdr den Sinclair jeg søker etter - der kom det fram et navn som kan lede deg videre her - da det navnet poppet opp i samme tidsepoke ifm med det jeg søker på Orkenøyene/Shetland ...

[gj12185]

Det er interessant Leif Morten, har du kanskje en link til en post?

[gj14926]

Heisann,

Jeg har i en tid interessert meg for diskusjonene rundt Valter (Skotte), uten å kunne bidra med så mye. Dette ser ut som et puslespill hvor det går et par år mellom hver gang man kan legge på en ny brikke. Jeg kan muligens bidra med en bitteliten brikke med dette innlegget.

Så vidt jeg kan skjønne er Valter Tomassen Vanvik som er beskrevet her min eldste kjente ane på farssiden. Min anerekke blir som følger (fra min oldefar):

Gabriel Larsen Stolpnessæter f. 1864 Hemne
Lars Olsen Stolpnessæter f. 1803 Hemne
Ole Jonsen Halten f. ca 1777 Rissa eller Ørland
Jon Tomassen Årnset f. 1743 Rissa
Tomas Valtersen Årnset f. ca. 1709 Rissa
Valter Jonsen Årnset f ca. 1665 Rissa
Jon Valtersen Haugen f. ca. 1633
Valter Tomassen Vanvik f. ca. 1605

Det er to steder i denne anerekken som ikke lar seg belegge med kilder:

Den første er Ole Jonsen Halten f ca 1776, som jeg ikke har funnet dåpen til i noen kirkebok. Imidlertid anser jeg det som sannsynlig at han var sønn av Jon Tomassen og Dordi Olsdatter Årnset. Jon var den eldste av to brødre med samme navn med foreldre Tomas Valtersen og Marit Jonsdatter. På slutten av 1700-tallet kommer det en Jon Tomassen med hustru Dordi Olsdatter på gården Halten ytterst i Vaslagvågen i Ørland, og likeledes en Jon Tomassen med hustru Karen Bentsdatter på Vaslag innerst i Vaslagvågen i daværende Hemne. Det bekreftes at disse har en relasjon gjennom faddere på hverandres barn. Begge familiene finnes i folketelling 1801 i hhv Ørland og Hemne.

Den andre anen som så langt ikke har latt seg kildebelegge er Tomas Valtersen Årnset f. 1709 som sønn av Valter Jonsen Årnset. Her mangler kirkebøker for årene 1709-1720. Allikevel bør det vel være sannsynlig at disse er far/sønn.


Jeg har nylig fått gjennomført en Y-DNA test med 67 markører. Det ser ut til at jeg tilhører den mest utbredte haplogruppen i Norge, I-M253, men i databasen til FTDNA finner jeg ingen nordmenn hvor det er sannsynlig at jeg deler aner innen rimelig tid. Med 67 markører er de nærmeste jeg kommer alle fra USA, og har oppgitt følgende eldste kjente ane på farssiden:

William Howle, b. c. 1730, Charlotte Co., VA (genetisk distanse 3)

Henry deSpens, d. 1300 in Lathallan, Fife Scotland (genetisk distanse 4)

Andrew Spence,b.c. 1735, Ireland>South Carolina (genetisk distanse 5)

Eli Noble (b. 1794), North Carolina (genetisk distanse 6)

Nå er jeg ikke noen ekspert på å tolke DNA-resultater, men sannsynlighetsberegningen til FTDNA tyder på at det finnes en felles ane ikke altfor langt bak i tid, muligens rundt 500+/- år siden for de med lavest genetisk distanse.

Litt interessant er at det er to med etternavn Spens/Spence. Dette var en klan/slekt i Skottland med flere forbindelser til Skandinavia. Disse holdt til i regionen Fife på øst-kysten av Skottland. En James Spens var blant annet med og organiserte skottetoget i 1612. Han ble senere ambassadør i Sverige. Enkelte anerekker på nettet fører denne James tilbake til Henry DeSpens nevnt over. Det finnes DNA-oversikter for Spens/Spence-aner, uten at det nødvendigvis gir så mye mer info (https://www.familytreedna.com/public/Sp ... ycolorized)

Jeg har prøvd å søke litt, blant annet i SSNE-basen (http://www.st-andrews.ac.uk/history/ssne/) med oversikt over skotter i Skandinavia, uten å finne så mye håndfast. Men på 15-1600-tallet var det mange skotter i Sverige og Danmark, kanskje ikke så mye i Norge (eller kildene er dårligere her).

Gitt at min anerekke er riktig, og forsåvidt også de jeg "deler" DNA med, så *kan* jo dette i større grad indikere en forbindelse til Skottland for godeste Valter

[gj12185]

Jammen, det er da et fint puslespill? Og så er det kjempesvært, vi kommer aldri til å bli helt ferdige...
Jeg tror nok at den biten din kan vise seg å være veldig aktuell, du presenterte et flott bidrag. Det kan sikkert få andre biter til å falle på plass etterhvert.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Hei,

Det er to steder i denne anerekken som ikke lar seg belegge med kilder:

Den første er Ole Jonsen Halten f ca 1776, som jeg ikke har funnet dåpen til i noen kirkebok. Imidlertid anser jeg det som sannsynlig at han var sønn av Jon Tomassen og Dordi Olsdatter Årnset. Jon var den eldste av to brødre med samme navn med foreldre Tomas Valtersen og Marit Jonsdatter. På slutten av 1700-tallet kommer det en Jon Tomassen med hustru Dordi Olsdatter på gården Halten ytterst i Vaslagvågen i Ørland, og likeledes en Jon Tomassen med hustru Karen Bentsdatter på Vaslag innerst i Vaslagvågen i daværende Hemne. Det bekreftes at disse har en relasjon gjennom faddere på hverandres barn. Begge familiene finnes i folketelling 1801 i hhv Ørland og Hemne.

Har du mer informasjon om Ole Jonsen Halten enn det som kommer fram i dette innlegget? Ole Jonsen bør gjenfinnes minst tre ganger i kirkebøkene utover vielsen i Hemne i 1803, ved dåp, konfirmasjon og død. Nevnte Ole døper to døtre i Hemne, Johanna og Sara, men ingen Dordi etter sin antatte mor.

Jeg mener det bør arbeides mer med Ole Jonsen Halten før man kan koble ham til slekten på Årnset som kom til Ørland og Hemne. Det er krevende å følge de som flytter på seg i dette tidsrommet, men ikke umulig. Jeg ville nok ha søkt bredt, Stadsbygd, Ørland, Hitra, Hemne og Aure bør sjekkes ut i første omgang.

Jeg har minimal kunnskap om DNA selv, så jeg har kontaktet historikeren Emil Mård Vaadal Eliasson som tilfeldigvis tilhører samme haplogruppe som deg. Han har lest tråden og kommenterer slik:

”Det er veldig mange usikkerhetsmomenter i det DNA-testresultatet. For det første er det ikke den mest, men nest mest utbredte haplogruppen det er snakk om. De fleste skandinaver som får dette resultatet på sverdsida, meg selv inkludert, antas å være etterkommerne etter den første innvandringen av jegere etter istida. De skotske treffene er interessante ettersom de er såpass nære, men behøver ikke ha noe med skottetoget å gjøre. Medlemmer av Clan Spence er omtalt i Norge allerede ca. 1280.”

[gj14926]

Hei,

Takk for innspill. Jeg har trålet det meste av kirkebøker i området, men ikke kommet til bunns. Som sagt så er det noen svake ledd, men jeg skal prøve å forklare bakgrunnen for resonnementet.

Ole Jonsen Halten (eller Hasselen som gården også kalles) finnes nevnt i følgende kilder:

Folketelling 1801 Ørland - Ole Jonsen 22 år, hvor han er angitt som sønn av Jon Thomesen 58 år og Dorthe Olsdatter 49 år. Han har to brødre, Thomas 25 år og Jon 20 år og en søster Marith 27 år.

Giftemål med Daareth Larsdatter Stolpnæssæteren 1803 ( https://media.digitalarkivet.no/kb20070904690633 nr 2 på h side). Daareth var datter av Lars Amundsen og Sigri Olsdatter Stolpnessæter.

Ole og Daareth Halten døper Lars i 1803, Johanna 1805, Daniel 1808, Ole 1810, Sara 1811, Ole 1815

Ole Jonsen og Daareth Larsdatter flyttet til Stolpnessæter sammen med sønnen Lars, og Ole døde der i 1850, 71 år gammel.

Både folketellingen 1801 og kirkeboken ved dødsfallet tilsier fødselsår 1779 (beklager feiltasting 1776)

Har ikke funnet Ole konfirmert. Hvis han ble døpt i Ørland i 1779 så er dessverre kirkebøkene tapt det året.


Linken til Årnseth går gjennom Oles foreldre oppgitt i folketellingen 1801. Jon Tomassen er 58 år og dermed født ca 1743. Jon Thomassen Hasselen begraves 1808 70 år gl. (5 års avvik fra 1743). Dorthe Olsdatter er 49 år i 1801, følgelig født ca 1752. En Dorthea Olsdatter Kvennstad (Hemne) døde 1819, 69 år gl (Ole og Daareth var på Kvennstad før de flyttet til Stolpnessæter)

Jon Thomassen Årnset i Rissa født 1743 (døpt: https://media.digitalarkivet.no/kb20070905650128 ) og Dorthe Olsdatter Olsøy født 1752 (døpt: https://media.digitalarkivet.no/kb20070905650217 ) giftet seg 1771 (trolovet: https://media.digitalarkivet.no/kb20070905650361 ).

Jeg har funnet to barn som disse to har til dåpen i Rissa, Marit 1772 ( https://media.digitalarkivet.no/kb20070905650368 nr 64 ) og Thomas 1774 ( https://media.digitalarkivet.no/kb20070905650379 nr 61 ). Alderen stemmer ganske bra med Marith og Thomas på Halten 1801. Etter dette finner jeg lite spor av denne familien i kirkebøkene, og har ikke funnet den yngste broren Jon Jonsen døpt eller konfirmert.

Hvis dette er feil familie så må man lete utenfor distriktet etter et tilsvarende par Jon Tomassen og Dorte Olsdatter som forsvinner fra Rissa. Likeledes et par med samme navn som dukker opp på Halten fra utenfor distriktet, og med tilsvarende alder. Jeg tror det er lite sannsynlig. Så har man muligheten at Ole Jonsen og Jon Jonsen ikke er ektefødte sønner av dette paret, men da sier man samtidig at man i akkurat dette tilfellet ikke stoler på kilden Folketelling 1801.

Som du skriver, har ikke Ole og Daareth kalt opp døtre etter farmoren Dorthe. De har heller ikke kalt opp etter farfaren Jon eller mormoren Sigrid. Så det er vanskelig å tolke dette i en bestemt retning.

Angående DNA-testen så mener i hvert fall DNA Norgesprosjektet at I1 (I-M253) er mest utbredt i Norge ( http://www.norwaydna.no/y-dna/y-haplogrupper/i1-ydna/ ). Uansett, etter å ha trålet den SSNE-basen så slår det meg hvor stort omfanget var av skotsk-skandinavisk utveksling på 15- og 1600-tallet, og det helt uavhengig av skottetoget i 1612. Så det kan være mange muligheter. Og skottesporet kan fortsatt være bare et feilspor

[Aud Mari Kalland Sterten]

Linken til Årnseth går gjennom Oles foreldre oppgitt i folketellingen 1801. Jon Tomassen er 58 år og dermed født ca 1743. Jon Thomassen Hasselen begraves 1808 70 år gl. (5 års avvik fra 1743). Dorthe Olsdatter er 49 år i 1801, følgelig født ca 1752. En Dorthea Olsdatter Kvennstad (Hemne) døde 1819, 69 år gl (Ole og Daareth var på Kvennstad før de flyttet til Stolpnessæter)

Panteboka for Fosen viser at Ole Johnsen Halten og kona Dorthea Larsdatter fikk bygsel på Kvennstad i 1819. Det styrker teorien om at Dorthea Olsdatter som døde på Kvennstad i 1819 er Ole Johnsen Haltens mor.
SAT, Fosen sorenskriveri, 2/2C/L0006: Pantebok nr. 4B, 1810-1822, s. 740 https://media.digitalarkivet.no/tl20080318680744

Tingboka for Fosen viser at Thomas og Ole, begge Walterssønner, fikk bygsel på 2 øre i gården Aarnset i 1739.
SAT, Fosen sorenskriveri, 1/1A/L0006: Tingbok 6, 1738-1748, s. 118-119 https://media.digitalarkivet.no/rg20090421380261

Walter Årnset er oppgitt å være 51 år gammel i en legdsrull for Fosen fra 1724, han har en sønn Jon som er 17 år gammel. Jeg vil anta at nyere militærruller, og særlig legdsrullene for Fosen, kan bidra med mer informasjon om Thomas og Ole som fikk bygsel i 1739.

Tilbake til Ole Johnsen Halten. Jeg vet at det finnes upubliserte sjølegdsruller for Fosen. - Bare som et tips hvis disse ikke allerede er sjekket ut.

[gj14926]

Hei,

Takk for ytterligere informasjon som du har funnet. Jeg har studert kirkebøkene endel, men ikke så mye pantebøker og tingbøker. Legdsrullene er også en kilde jeg må se nærmere på.

Ser at Thomas Waltersen Aarnset er nevnt i legdsrulle for Rissa i 1748, gift og 36 år gl. Dimittert i 1745. https://media.digitalarkivet.no/ru20111110710203

Tomas Aarensæt er videre nevnt i 1749, da 38 år gl. Også Joen 46 år på Årnset.
https://media.digitalarkivet.no/ru20111110710403

Fødselsår for Thomas Waltersen skulle da bli rundt 1711-1712.

Thomas Valthersøn giftet seg i 1740 med Marite Jonsdatter. Forlovere var Isach Nøst og Jacob Sundt. https://media.digitalarkivet.no/kb20070905650116 (nederst til v. s. 60 og nederst til h. s. 61)

[gj18663]

Hei, jeg fant noe på "Historier.no" som kan være interessant med tanke på "skotte-debatten":

"DRAUGEN
Tvo brør på Berg…

Det va ein mørk haustkveld tvo brør på Berg (1) va ni kvennhusa derras å mol. Så hørt den ein tå brørå eit støgt rop. Å så spor han så hørt 'ta, om brorinn hørt det. «Jau, det gjor e», sa 'n. Så da det lei på natta, villa dem ga heim. Å så mått dem over elva. Så datt ein tå dem ni elva. Det va han så først hørt 'ta skrikje ni elven ei stund før.

Så la den anner brorinn ette 'nå fram-med elva-kanta, å han fekk ti 'n eit stykkje nedafor bru'n. Å da va den ein sko'n tå 'nå. «Draujen ha tikkje 'n», sa 'n, «no e e feig». Seinar på hausta skull dem te Stjørna ette sild, 'sa tvo brørn. Så kollsiggelt dem ut-på Vestvikjen. Å der bleiv han så mist sko'n i elven.

(Rissa)
(1) Dessen tvo brør’n va ætta frå Skottlenningar så sett se ned på Berg.

Fortalt til Edvart Langset den 24.juli 1922 av Valter Åsen, Sund, trulge høyrt det tå mor si.

Located in: Trøndelag | Sør-Trøndelag | Rissa | Historier | Sagn og overtro"

Det virker som man ganske lenge identifiserte skotteetterkommerne som skotteetterkommere. Disse bodde vel også på rett sted, tror jeg, selv om historien ikke sier noe om at de stammet fra Kringen-skottene.

Mvh Bente

[gj12185]

Jeg snublet over en person i en samling av ufullstendige og/eller ødelagte militære ruller. Det er et løst blad uten regiment eller kompanitilhørighet, og jeg vil anta at det er fra 1785/86. Jeg vet ikke om dette har noen sammenheng med øvrige Waltere, men det kan jo være en puslebit til!
March Færdige Musqueterer
Walter Thomessøn Skavdalen, alder 28 år, 66" = 167 cm høy, innrullert 1780, tjenstegjort i 5 ½ år, tjenestegjør i legd nr 83 (men hvor?)

Akershus, Finnmark, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland, Rogaland, Sør-Trøndelag, Telemark, Vestfold, Østfold fylke, Militærrulle nr. 1b (1659-1807), Dokumentside, Side 159
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ru10101505130160

[Aud Mari Kalland Sterten]

Takk for fine bidrag.

Walter Thomessøn Skavdalen hører nok til i Rissenske kompani.
Her er han i rullen for 1787.
RA, Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium, E/Eh/L0088: 3. Trondheimske nasjonale infanteriregiment, 1780-1789, s. 205
https://media.digitalarkivet.no/ru20111201740638

[Anne Lise Hovdal]

Holder på med slektsforskning for en venninne, og hennes forfar Lars Olsen Hemne skal være sønn av Ole Jonsen Halten og kona Dorthe Larsdatter. Lars Olsen Hemne ble gift i Tromsø 25.01.1829 med Oldine Maria Jørggensdater. Ifølge Geni skal han ha blitt døpt 2.desember 1803 i Hemne, men jeg finner ikke dåpen hans i perioden 1802-1807 i Hemne. Ved konfirmasjonen i 1820 er han oppgitt å være døpt 02.12.1804. Lars er oppgitt å være 23 år ved giftermplet i 1829. Jeg får dessverre ikke laget noen lenke på den pc-en jeg nå har tilgjengelig. Er det noen om Ole Haltens og Dorthe Larsdatters sønn Lars dro ttil Tromsø?

[gj03985]

Denne kilden har blitt flyttet til:

https://www.st-andrews.ac.uk/history/ssne/index.php

Dennis