Anders Sevalds. Krognes (1570-1644), - fakta eller fiksjon?

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jeg er etterkommer av Nils Andersen og Lucie Enebakk via Sevald Jensen øvre Tøndel.

Nils Andersen Enebakk er ofte nevnt som sønn av Anders Sevaldsen Flyta Krognes. I mange anetavler på nettet (Stadsbygd.info, Geni.com, MyHeritage m. fl.) er Anders Sevaldsen Flyta Krognes registrert som far til minst fem barn. Han skal ha vært gift to ganger, først med Karen Nilsdatter og deretter Marit Eriksdatter.

Barn:
Elsebe Andersdatter, gift med Nils Nebb
Nils Andersen Enebakk, gift med Lucie
Jacob Andersen Nebb, gift med Marit Nilsdatter
Sevald Andersen Rokset
Erik Andersen Krognes, gift med Guri Rolfsdatter Rein

Enkelte tavler har også sønnene Lars og Jon.
Jeg har så langt ikke sett en eneste debatt der det faktisk er diskutert om Elsebe, Nils, Jacob, Sevald og Erik var søsken. Det jeg finner er kun anetavler uten kildehenvisninger. Jeg håper at det kan være interessant for flere enn meg å se nærmere på Krognesslekta.

Brukerne på Krognes fra 1610 til 1666. Jeg tar kun med brukerne i denne familien.

1610 - 1644, - Anders er bruker.
1645, - Enka etter Anders er bruker, hun har barna; Erich, Anders, Joen, Elsebet og Guri.
Koppskatten av 1645
1648 - 1683, - Erik er bruker fra 1648.
1665 - 1666, - Erik Andersen f. ca. 1609. I sogneprestens manntall av 1665 er Erik ført med en alder på 56 år.
Manntallet av 1665
Manntallet av 1666
I 1683 ble det holdt skifte etter Erik Andersen Krognes.

Anders Krognes døde en gang før koppskattetellingen i 1645. Han etterlot seg ei enke og fem barn født før 1630. Det er rimelig å anta at Erik tok over etter sin mor i 1648. Hans mor har jeg så langt ikke funnet nevnt med navn. Jeg har heller ikke funnet kildebelegg for at Anders på Krognes ( -1644) var sønn av Sevald.

[dn26895]

Interessant tema du tar opp Aud. Jeg ser at sønnen Sevald var bruker Rokset. Jeg har også sønnen Sevald i mitt slekts program men her skal han angivelig være bosatt på Kråkmo. Var denne Sevald bruker på Rokset før han kom til Kråkmo?
Dessverre bygger mine opplysninger kun på nettsider, og har ingen primærkilder å støtte meg, så en gjennomgang av hva som kan bevises og ikke hadde vært svært ønskelig.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Hei,

Jeg må nok arbeide mer med Sevald Andersen Rokset, det jeg har notert er for spinkelt. Sevald var bruker på Rokset fra 1645 til 1670, og kanskje noen år til. På Lille Kråkmo i Leksvik er Anders bruker i 1665, han ført med en alder på 54 år.
Manntallet av 1665 På Geni.com er han oppgitt å være født 1635.

Jeg er usikker på hvordan dette henger sammen, men vil komme tilbake til Sevald Andersen Rokset.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Så til Sevald Andersen Rokset, kan han kobles til Anders Krognes?

Sevald er bruker på Rokset fra 1645 til ca. 1670. Jeg har funnet ham nevnt på Rokset så sent som i 1670, men han kan ha vært bruker noen få år til.

Sevalds kone het Gjertrud. Enka etter Bottolf var bruker på Rokset i årene 1643-1644. Det er ikke utenkelig at Sevald kom til gården ved å gifte seg med enka. Koppskatten av 1645

I prestemanntallet av 1665 er Sevald ført med en alder på 60 år.
Manntallet av 1665
Manntallet av 1665
I 1666 har Sevald Andersen to fostersønner; Ole Olsen 14 år og Christen 6 år.

Noen lurer kanskje på om Sevald Andersen Rokset kan være identisk med Sevald Bue. Sevald er nevnt som bruker på Bue i 1610 og må være født mange år før Sevald Rokset. Jeg har ikke funnet Sevald som bruker på noen av gårdene i Rissa el. Stadsbygd i årene 1640 til 1645.
For meg blir det problematisk å koble Sevald til slekta på Krognes. Bare i sognet Rissa (Lensvik er ikke tatt med) var det fire voksne menn som het Anders i 1610. (Landskatten) De står alle frem som likeverdige kandidater til å være Sevalds far. Like vanskelig er det å finne kildebelegg for at Sevald hadde egne barn.

[dn26895]

Takk for oppklarende svar Aud. Da Spørs det om det stopper ved den Anders Sevaldsen Kråkmo som var far til Anders Andersen som var gift med Elen Larsdatter Foss , bruker på Rørvik.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Ja, bygdebøkene for Stadsbygd kan kanskje være til hjelp angående Anders Andersen som kom til Rørvik.

Jeg vil nå gå videre til gården Nebb og brukerne der i første del av 1600-tallet. På Nebb får vi viktige opplysninger om slektskapsforholdene via førstebygslene som vi finner i lensregnskapene.

1610 - 1627, - Anders er bruker.
1628 - 1634, - Enka er bruker.
1634/35 - 1657, - Jacob er bruker.
1634, - Jacob fikk bygsel på en part av Nebb og tok over etter sin mor.
1645, - Jacob er bruker, kona het Marit N.datter. Han hadde to tjenestepiker, Kari og Astri.
Koppskatten av 1645
1657/1658 - 1665, - Enka er bruker, nevnt som Marit i 1657.
Manntallet av 1665
Marits sønn Anders (Jacobsen) er ført med en alder på 26 år i 1665.
1665 - 1666, - Anders Jacobsen f. ca. 1639.
Manntallet av 1666
Anders har fostersønnen Nils Olsen. Christopher Jacobsen på 11 1/2 år er nok heller sønn av Jacob og Marit og således bror av Anders.

Kildene viser at det ikke kan være tvil om at Jacob er sønn av Anders Nebb ( -1627).

På den andre parten av Nebb er Nils medbruker fra 1624, først sammen med Anders, deretter noen år med enka etter Anders.

1624 - 1643, - Nils Christophersen er bruker.
1634, - Nils fikk bygsel på en part av Nebb og tok over etter sin værmor (svigermor).
1644, - Enka er bruker.
1644 - 1650/1651, - Elling er bruker.
1644, - Elling Børresen fikk bygsel på en part av Nebb og ektet enka.
1645, - Elling er bruker, kona het Elsebe Andersdatter. Hun har sønnen Christopher Nilsen. De har tjenestejentene Mali og Valborg.
Koppskatten av 1645
1652 - 1662, - Enka er bruker, nevnt som Elisebe i 1657.
1663, - Christopher får bygsel på en part av Nebb etter sin avdøde mor.
1665 - 1666, - Christopher Nilsen f. ca. 1625.
Manntallet av 1665
Manntallet av 1666

Her er det heller ingen tvil. Enka etter Anders Nebb har i 1634 overlatt gårdsdrifta på Nebb til sin sønn og svigersønn. Jacob og Elsebe er søsken og vi har nå sikre kilder som forteller oss at de er sønn og datter av Anders Nebb.

[gj02876]

Hei Aud!
Litt av ei floke, dette
Vi har jo felles aner her, og derfor felles interesser av å rydde opp i denne floka
Anders Sevaldsen Flyta/Krognes var bygde-lensmann i Rissa, og lensmennene på den tiden (og seinere) hadde en slem tendens til å legge under seg gårder for en billig penge (utpanting/auksjon).
Disse gårdene havnet så etter hvert i hendene på lensmennenes barn.
Tror dette kan være tilfelle med Nebb, og at "Anders Nebb" ikke er ringere enn Anders Sevaldsen. To av barna fra hans første ekteskap (Elisabet/Elsebe og Jacob) havnet så på
Nebb. Har en teori om at Elsebe ble gift med den tidligere brukeren (eller sønnen)av Nebb, Niels Christophersen, og som igjen tok over gården etter sin svigermor (som i dette tilfelle var Marit Eriksdatter, Anders Sevaldsens andre kone). Dette er selvsagt bare spekulasjoner, men det faller utvilsomt noen brikker på plass med disse...

Mvh
Stig

[Aud Mari Kalland Sterten]

Litt av ei floke, dette
Vi har jo felles aner her, og derfor felles interesser av å rydde opp i denne floka
Anders Sevaldsen Flyta/Krognes var bygde-lensmann i Rissa, og lensmennene på den tiden (og seinere) hadde en slem tendens til å legge under seg gårder for en billig penge (utpanting/auksjon).

Hei Stig,

Jeg må si at det har vært en utfordrende floke.

Jeg er ikke så sikker på at Anders Sevaldsen Flyta Krognes var lensmann. Jeg har fått tilgang til en artikkel skrevet av Audun Dybdahl om lensmennene i Trondheim len på 1500-tallet. Anders Sevaldsen Flyta Krognes er ikke omtalt i artikkelen. Jeg tror det er en sammenblanding med lensmann på Rein, Anders Sevaldsen, - en av flere som bidro til at det kom ny kirkeklokke i 1585. Anders Sevaldsen på Rein må ha vært en godt voksen mann i 1585. Jeg vil komme tilbake til artikkelen og det Anders Dybdahl skriver om lensmennene. Han omtaler også lensmenn i Rissa tinglag i Rissa bygdebok bind 1 Fra de eldste tider til 1814, men det kjenner du sikkert til.

Interessant teori, men jeg klarer nok ikke å følge deg hele veien. Utgangspunktet må være at Elsebe Andersdatter Krognes og Elsebe Andersdatter Nebb ikke er samme person. Her har jeg også søkt råd hos andre med spørsmålet: - Kan noen vært ført som datter på en gård og samtidig gift kvinne på en annen i koppskattetellingen? Min kommende svigersønn, nå masterstudent i historie, sier at det er svært lite sannsynlig. Det må i så fall være en feilinnførsel.

Vi får gruble litt videre på dette

7. mars 2014

I ettertid har jeg vært på biblioteket for å se hva Astrid Marit Bjørkvik skriver om gården Nebb i bygdeboka for Hasselvika. Hun konkluderer med at Christopher Nilsen Nebb og Anders Jacobsen Nebb var søskenbarn. Denne koblinga til Krognes er ikke nevnt i Hasselvikboka.

Mvh Aud

[gj02876]

Hei!
Slutter meg til ditt fromme ønske om en flokeløsning
Blir mest spekulasjoner og lite håndfast - slik det ofte gjør med så gammelt materiale. Navneforvirring/navnelikhet er én ting, men jeg tror også at det kan være en generasjon som helt eller delvis er borte her, og at det har oppstått en sammenblanding mellom dem, noe som roter til floka. At noen granskere av materialet har trukket noen raske konklusjoner, har ikke akkurat gjort det enklere..

Stig

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jeg fortsetter med Nils Andersen Enebakk.

1615, - Enebakk er for første gang nevnt i kildene ifølge Dybdahl (Rissa bygdebok).
1621, - Lars er bruker.
1623 - 1626, - Ole er bruker.
1630, - Enebakk er trolig utelatt på grunn av liten skatteevne ifølge Dybdahl (Rissa bygdebok).

1638 - 1670, - Nils er bruker til 1670, og trolig noen år til.
1645, - Nils er bruker ved koppskattetellingen, kona het Lucie.
Koppskatten av 1645
1665 - 1666, - Nils Andersen f. ca. 1602. Han har sønnene Anders f. ca. 1645 og Hans f. ca. 1653. En knekt, Jens f. ca. 1645.
Manntallet av 1665
Manntallet av 1666
1685, - Anders Nilsen Enebakk er omtalt som barnas farbror i skiftet etter Jens Nilsen på Rokset. Lenke

Jeg har ikke funnet Lucie nevnt med farsnavn i kildene. Det blir vanskelig å koble Nils til familien på Krognes. I 1610 er det ni voksne menn som heter Anders i hele prestegjeldet, - alle er gode farskandidater. Kanskje har Nils vært bruker på en annen gård før 1638.


Helt enig, det blir gjerne lite håndfast og mye teori. Det må vi nok bare akseptere.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jeg vil avslutningsvis gå tilbake til lensmann Anders Sevaldsen Flyta Krognes (1570 - 1640). Han skal være sønn av Sevald Andersen Flyta Dyrendahl f. ca. 1540. Sevalds far skal være Anders Flyta f. 1490.

Audun Dybdahl har publisert artikkelen "Bondelensmennene i Trondheim len på 1500-tallet: Antall, status, funksjon og avlønning" i Heimen 04, 2013.
Informasjonen som er relevant for oss i denne sammenhengen kommer fram i ulike tabeller og en note. Jeg velger derfor å kursivere der jeg siterer Anders Dybdahl.

Figur 1: Lensmenn i Trøndelag nevnt i skriftlige kilder i 1446-ca. 1530

Det er ingen lensmenn i Stadsbygd nevnt i de skriftlige kildene fra 1446 til ca. 1530 ifølge Dybdahl.

Figur 2: Forvaltningsområder i Trondheim len 1548/1549 og bondelensmenn med bosteder 1547

Fosen, Sjur på Flyta

Note 47
Ifølge leidangsjordeboken 1592 (i Riksarkivet, Oslo) var det lensmenn på Trongan i Stadsbygd, Flyta i Rissa, Brekstad i Ørland, Hellem i Nes, Rømmen i Jøssund, Kråkfjorden i Roan, Vikstraum i Hitra og Venna i Hemne.
Leidangsjordeboken 1592

Her får vi vite at lensmannen i Rissa bodde på Flyta.

Vedlegg 1
Lensmenn i Trondheim len nevnt i diplomer med mer i perioden 1547 til 1606

To lensmenn som bodde Lensvik er ikke relevant i denne sammenhengen.

Vedlegg 2
Lensmenn i Trøndelag nevnt som beseglere ved prinsehyllingen 1610

Stadsbygd, Kristoffer Solem, Rissa, gnr 21

I Rissa bygdebok bind 1 nevner Audun Dybdahl bl. a.;

Anders Sevaldsen, lensmann på Rein i 1585

Bent Øver-Hassel, lensmann i 1625
Eskil Kråknes, lensmann i 1636

Konklusjonen må derfor bli, basert på Audun Dybdahls grundige artikkel, at det ikke er belegg for å hevde at Anders Krognes ( -1644) var lensmann. Jeg har ikke funnet kilder hvor Anders er nevnt med farsnavn.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jeg henter frem denne tråden igjen ettersom samme feilaktige informasjon har blitt republisert på Hemneslekt.net
Det ble nemlig "ryddet opp" i denne slektskretsen i mai 2014 etter at jeg hadde vist til mine innlegg her på forumet.

Hemneslekts kilde er Geni.com og slik går gamle slektsvirus i ring.

Hvor sannsynlig er det f. eks. at Anders Sevaldsen f. 1570 var lensmann i en alder av 15 år?

Enkelte vil kanskje argumentere for at Anders' fødselsår er satt feil. De som forfekter det synet må først vise til en primærkilde som viser at Anders Sevaldsen har vært leilending på Krognes.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jeg må innrømme at jeg ble noe skuffet da jeg leste "Rissa bygdebok : Gårds- og slektshistorie for Rissa. Bind 5. Gnr. 66-84" som er skrevet av Johan Hermstad.

Under Flyta har forfatteren et par sider som omhandler Anders Sevaldsen Krognes og hans slektskrets.

Før man forlater Flyta kan det være interesse å se litt på slektene som har hatt tilknytning til gården.
I de historiske kilder har vi ikke helt gode belegg for slektsrekkefølgen i de to første generasjonene, noe som fører til at vi for disse generasjoner har en viss usikkerhet. Dette gjelder:

1. Anders Flyten f. 1488. Bonde på Dyrendal og Flyten. Hans sønn:
2. Sevald Flyten. Fødselsår ukjent. Bonde på Flyten.

Anders var den første brukeren av Flyta vi kjenner navnet på. Han var bruker i 1520. Den neste heter Sevald som er oppført som bruker i 1557. Videre enken (sannsynligvis hans enke). Uten at vi vet det sikkert kan Sevald være deres sønn, og det er denne Anders Sevaldsen som omtales nedenfor.
Anders Sevaldsen ble bruker på Krognes, og han fikk anbrakt 6 av sine 7 sønner på henholdsvis gårdene Krognes, Rokset, Enebakk, Berg, Fallin og Nebb i Hasselvika.

Jeg er av den mening at når forfatteren vet at det ikke er helt gode belegg for slektsrekkefølgen, så bør han unnlate å ta det med i bygdeboka. Vi kan se nærmere på kildene.

Anders var den første brukeren av Flyta vi kjenner navnet på. Han var bruker i 1520. Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet. 2 : Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1516-1521), side 42

Den neste heter Sevald som er oppført som bruker i 1557. Kildeinformasjon: EA-5023/Ra/L0014/0006/0001, Skipsskatten av Trondheim len mikkelsmesse 1557 - mikkelsmesse 1559, Trondheim, , 1557-1559, oppb: RA
Merknader: (Fra Rentekammeret. Trykt i Norske lensrekneskapsbøker VI, s. 229-335.)
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/173/88/

Videre enken (sannsynligvis hans enke).
Kildeinformasjon: EA-5023/Rbw/L0007/0004/0001, Landskatt Martini: 8 Fosen, Trondheim, Fosen, 1610-, oppb: RA
Merknader: Ett vedlegg uten nummer
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/16460/6/

Så kommer det ei utgreiing om en slektslinje fra Krognes som kommer tilbake til Flyta, den tar jeg ikke med.

Da Krognesslekten med utgangspunkt i ovenfor nevnte Anders Sevaldsen Krognes og hustru Karen Nilsdatter (nr. 3 ovenfor) også kommer tilbake til andre gårder i Rissa, vil en med omtalen av disse gårder i Rissa vise til oversikten nedenfor.

1. Nils Andersen Krognes, f. 1602, død 1683. Bonde på Einbakken.
2. Sevald Andersen Krognes, f. 1605. Bonde på Rokset.
3. Erik Andersen Krognes, f. 1609. Bonde på Krognes. Hans sønn Ole, f. ca. 1657, ble bonde på Fallin etter onkelen Bendt. > 60/1
4. Jon Andersen Krognes, f. 1609. (tvilling) Død etter 1675.
5. Elisabet Andersen Krognes. Død 1664.
6. Jakob Andersen Krognes. Død 1657. Bonde på Nebb. > Bygdeb. Rissa i Hasselvika, s. 319.
7. Anders Andersen Krognes. Død før 1695. Bonde på Berg. > 63/1
8. Bendt, f. 1615. Død før 1674. Bonde på Fallin. > 60/1
9. Guri

Jeg viser til mine tidligere innlegg i tråden når det gjelder barna til Anders Krognes som døde i 1644.

En tidslinje er ofte til hjelp når man skal gjøre en sannsynlighetsvurdering. For meg er det veldig enkelt å konkludere med at linja stopper ved Anders Krognes.

1520 - Anders er nevnt som bruker på Flyta
1557 - 37 år senere er Sevald nevnt som bruker på Flyta
1610 - ca. 50 år senere er “Enchen” nevnt som bruker på Flyta
1607 - 1644 - Anders er nevnt som bruker på Krognes

[Aud Mari Kalland Sterten]

4. Jon Andersen Krognes, f. 1609. (tvilling) Død etter 1675.

Vi har en kilde som gir oss brukerne på Krognes i 1668; Erich Anderssen, Jon Rasmussen og Ole Christophersen. At Jon Andersen har vært bruker på Krognes før 1675 synes således lite sannsynlig.

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, Matrikkel etter reskript 23. januar 1665, stykke 49 (RA/EA-4070/N/Nb/Nba/L0049), 1668-1668, oppb: Riksarkivet.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39119/16/

[dn26895]

I Rissa gårds og slektshistorie bind 6 spekulerer forfatteren på om Anders Sevaldsen Kråknes ( død ca. 1645) var barnebarn av den Anders Sevaldsen som nevnes som lensmann i 1585, forfatteren spekulerer videre i at Anders Sevaldsen ( lensmann i 1585) kan ha vært sønn av den Sevald som nevnes som bruker på Flyta i slutten av 1550 tallet. Forfatteren skriver at det ikke finnes noe sikre beviser for Anders Sevaldsen Kråknes opphav, og heller ingen sikre beviser for forbindelsen mellom Anders Sevaldsen lensmann og Sevald på Flyta. Dette gir vel en grei oppsummering i status på denne saken.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Jeg har nok glemt å takke seg for henvisninga til Rissa gårds og slektshistorie bind 6.

Vil igjen minne om at vi ikke har belegg i kildene for at Anders, bruker på Krognes fra 1610 til 1644, var en Sevaldsønn.