Hei
Jeg ønsker å starte en debatt rundt dansken Anders Nielsen Riiber som var sorenskriver i Fosen rundt midten av 1600-tallet. Han var trolig født mellom 1603 og 1610. Han var gift tre ganger og hadde masse barn, og mange av oss er etterkommere av "gammelskriveren" uten å vite det.
Jeg kan starte med et spørsmål om fødestedet til alle ungene. Vi vet at han bodde på Ansnes på Hitra den siste delen av livet. Noen vil ha det til at han døde på Mastad, men det har jeg mindre tro på. En del private nettsteder opererer med at han bodde i Kjørsvik i Aure og at mange av ungene ble født der.
Ble noen av ungene faktisk født i Kjørsvik?
Her følger mine notater om Anders. Jeg har ikke kildehenvisninger til alle disse opplysningene, men er i ferd med se mer grundig på dette. Håper derfor at noen kan kommentere, vri og vrenge og arrestere.
Anders Nielsen Riiber, f. ca. 1610 Ribe, Danmark (sønn av Niels Nielsen Riiber), d. 1691 Ansnes
Gift I 1644 Trondheim m/
Sara Bernhoft, f. ca. 1620 (datter av Hans Hvittus Hansen Bernhoft og Berit Michelsdatter), d. 1645 Trondheim
Barn:
1. Sara Andersdatter Riiber, f. 1645 Trondheim, d. 1715 Trondheim, gift ca. 1663 m/Humphred Hieronimussøn Brüghmann, f. 1630 Trondheim, d. 1691 København (sønn av Hieronimus Johansen Brüghmann og Anna Alexanderdatter Samson). Humphred var kjøpmann i Trondheim og drev stor handelsvirksomhet i hele regionen. Han eide også betydelige jordgods og var blant annet eier av Innset kobberverk. I en periode var han også rådmann i Trondheim. Rentemester Muller gikk for øvrig til søksmål mot Bryghmann om eiendomsretten til Innset Kopperverk (Kvikne-verket). 14. juli 1690 ble det holdt offentlig bergrett på Innset, og Bryghmann tapte saken. Etter dommen reiste Bryghmann til København og anka saken inn for høyesterett (1690). Der døde han i april 1691, men saka ble ført videre av sønnen hans, generalfiskal Alexander Bryghmann.
Paret skal ha fått ti barn.
Gift II 1645 m/
Margrethe Melchiorsdatter Falch, f. 1625 Hemne (datter av Melchior Jacobsen Falch og Mille Audensdatter), d. 1664 Hemne
Barn:
1. Gjertrud Andersen Riiber, f. 1646 Aure, d. 1690 Trondheim, gift 1. gang m/Hermann Mentzen Darre, f. 12/2-1640 Stod (sønn av Mentz Christophersen Darre og Maren Pedersdatter Schjelderup), d. 12/5-1670 Hamarøy. Han var sogneprest på Hamarøy i Nordland. I juli 1689 ble hun gift 2. gang (etter kongelig tillatelse av 28. juni 1689 til vielse i huset) m/Rasmus Knudsen Krag, f. ca. 1663, d. 25/2-1717 Trondheim. Rasmus var blant annet prokurator og ombudsmann for Rein kloster. Før det var han skriver og fullmektig hos fogd Lauritz Pedersen Brønlund i Fosen. Gjertrud ble gravid i en alder av 43 år, men i begynnelsen av 1690 døde hun på grunn av komplikasjoner under svangerskapet. Trolig fødte hun sønnen Anders før hun døde. Enkemannen tok opphold i Rein kloster fra april samme året, og drev hovedgården selv. Opphavet til Rasmus Krag er ukjent, men han hadde en bror, Frantz Knudsen Tved, som var kjøpmann i Trondheim. Rasmus var for øvrig gift tre ganger
2. Nils Andersen Riiber, f. 1647 Aure, d. 1698 Strømøya, Frøya . Han skal ha vært tilbakestående.
3. Margrete Andersdatter Riiber, f. 1648 Aure, d. 1737 Ansnes, gift 1. gang 1667 m/Jakob Pedersen Brinch, f. ca. 1630 (sønn av Peder Andersen Brinch), d. ca. 1677. Jakobs far var sorenskriver på Strengereid. Jakob tok i 1665 over Uttian, en av mange gårder som Anders Nielsen Riiber eide. To år senere giftet han seg med datteren Margrete. De fikk fem barn sammen, men så døde Jakob. Margrete ble gift 2. gang ca. 1685 m/Thomas Retlefsen, f. 1648 Aure, d. før 1719 Uttian. Thomas Retlefsen står som ny bruker av Uttian i 1680, og noen år senere skulle han bli gift med enka Margrete. Et brev fra lagmann Drejer i Trondheim gir et klart inntrykk av at noen hadde sterke motforestillinger mot dette ekteskapet, men til slutt fikk de gifte seg. Margrete og Thomas ble boende på Uttian, og fikk tre barn. Ved manntallet i 1701 ble Thomas Retlefsen beskrevet som ”ved for ringe ævne, i uløselig vidløftighed”. I et skjøte fra 1713 kommer det fram at et spann av Uttian hadde tilfalt Margrete ”efter sin sal fader udi arf anno 1691”.
4. Mille Andersdatter Riiber, f. 1650 Kjørsvik, Aure, d. ca. 1720, gift ca. 1674 m/Svend Pedersen Høyer, f. ca. 1640 (sønn av Peder Ehmsen Høyer), d. 1693 Trondheim. De bodde i Trondheim og fikk etter sigende 7 barn. Svend Høyer var kjøpmann. Hans far Peder Ehmsen Hoyer skal ha vært rådmann i Hoyer, Flensburg.
5. Melchior Andersen Riiber, f. 1653 Aure, d. 1726 Ansnes, gift ca. 1689 m/Karen Andersdatter Schjelderup, f. 1664 Beitstad, Nord-Trøndelag (datter av Anders Jensen og Anna Jørgensdatter Schjelderup), d. ca. 1736 Ansnes. Melchior var godseier og handelsmann i Vikan på Frøya, senere på Ansnes. De fikk fire barn. En av hans døtre giftet seg inn i Koch-slekta som i mange generasjoner satt på Sula.
6. Anne Andersdatter Riiber, f. ca. 1655 Aure, d. før 1724, gift m/Andreas Clausen Klingenberg, f. ca. 1640 Lolland, Danmark (sønn av Claus Andreas Klingenberg og Christine Toxvær), d. 1688 Elgesæter, Trondheim. Han var ammunisjons- og proviantforvalter i Trondheim og førte blant annet regnskapet på Munkholmen. De fikk trolig ingen barn sammen.
Gift III 1664 m/
Inger Rasmusdatter Belter, f. ca. 1635 (datter av Rasmus Rasmussen Stenderup), d. 1705 Ansnes
Barn:
1. Anders Andersen Riiber, f. 1664 Ansnes, d. 1724 Ansnes. Ugift og barnløs.
2. Margrete Andersdatter Riiber, f. 1665 Ansnes, d. før 1689, gift ca. 1685 m/Hans Hanssen Nobel, f. 1685 Christanopel, Skåne (sønn av Hans Mortensen Nobel og Sophia Caspersdatter Eggers), d. 1732 Sandholt, Fyn, Danmark. Han skal ha vært gift fem ganger, og en av hans koner påstås å ha vært datterdatter av kong Christian Kvart. Han var amtmann i Romsdal fra 1704 til 1719 og bodde på Moldegård. Nobel var også medlem av Regjeringskommisjonen og førte Slottsloven i pennen. I siste del av sitt liv var han justis- og kammerråd og til slutt etatsråd i København.
3. Rasmus Andersen Riiber, f. 1666 Ansnes, d. før 1724. Ugift.
Håper på flere innspill rundt Gammelskriveren.
Krister
Anders Nilsen Riiber
Moderator: MOD_Sør-Trøndelag
Re: Anders Nilsen Riiber
Hei, nevø Krister.
Vi kunne sjølsagt ta denne drøftinga direkte oss imellom, etter som vi har jevnlig kontakt, men for at også andre kan ta opp tråden, kan det være greit å ta noen punkter mer i offentligheten. Jeg synes det er grunn til å stille spørsmål om dette med Anders Nielsen Riibers angivelige opphold i Aure - nemlig gården Kjørsvika. Det er mulig at det finnes troverdig dokumentasjon på at han bodde i Kjørsvika, Aure og fikk flere barn der i tidsrommet 1646-1655, men jeg tillater meg foreløpig å tvile på det. Begrunnelsen er denne:
I 1641 bøksla Anders Nielsen Riiber gården Ansnes på to spann jordleie av kongen, betalte bøkselspenger og tok over bruken av gården etter forrige leier (lensrekneskapa for det året). I Koppskatten 1645 står Anders Riiber oppført med skatt for seg sjøl og sju tjenestefolk. På dette tidspunktet var han enkemann og datra Sara fra første ekteskap var ennå ikke 12 år - nedre grense for koppskatt. Gårdsnavnet står ikke ved innførselen, for han står oppført under fogder og sorenskrivere i Fosen len. Både Ansnes (Hitra tinglag) og Kjørsvika (Vik tinglag) hørte imidlertid til Fosen len på denne tida, så derfor kan Kjørsvika være bosted, like så vel som Ansnes. Men: I Kjørsvika bodde iflg Koppskatten brukerne Peter og Jon med sine koner i 1645. Ansnes står ikke oppført andre steder i skattemanntaller, sannsynligvis fordi det var her sorenskriveren bodde. To år seinere, i skattematrikkelen 1647, står Peter fortsatt som bruker av Kjørsvika, og i mannatllet for Kvegskatten i 1657 står Steffen og Peder oppført som brukere i Kjørsvika, mens Anders Nielsen står som bruker på Ansnes.
Ansnes var en stor gård etter kystens målestokk. Den var på to spann smørleie. Kjørsvika var en liten gård, på ett øres leie - altså seks ganger mindre enn Ansnes. Dette gjør det veldig lite sannsynlig at sorenskriveren bodde i Kjørsvika. At Kjørsvika hadde interesse på grunn av skogen, er det ikke tvil om, men som bosted var den ikke egna for sorenskriveren i Fosen. Kildene forteller jo da også at det var andre brukere i Kjørsvika.
Konklusjon: Inntil noen kan legge fram dokumentasjon på at Anders Nielsen Riiber bodde i Kjørsvika i Aure, fastholder jeg påstanden om at han bodde på Ansnes fra 1641 av.
Mvh
Svein Bertil Sæther
Vi kunne sjølsagt ta denne drøftinga direkte oss imellom, etter som vi har jevnlig kontakt, men for at også andre kan ta opp tråden, kan det være greit å ta noen punkter mer i offentligheten. Jeg synes det er grunn til å stille spørsmål om dette med Anders Nielsen Riibers angivelige opphold i Aure - nemlig gården Kjørsvika. Det er mulig at det finnes troverdig dokumentasjon på at han bodde i Kjørsvika, Aure og fikk flere barn der i tidsrommet 1646-1655, men jeg tillater meg foreløpig å tvile på det. Begrunnelsen er denne:
I 1641 bøksla Anders Nielsen Riiber gården Ansnes på to spann jordleie av kongen, betalte bøkselspenger og tok over bruken av gården etter forrige leier (lensrekneskapa for det året). I Koppskatten 1645 står Anders Riiber oppført med skatt for seg sjøl og sju tjenestefolk. På dette tidspunktet var han enkemann og datra Sara fra første ekteskap var ennå ikke 12 år - nedre grense for koppskatt. Gårdsnavnet står ikke ved innførselen, for han står oppført under fogder og sorenskrivere i Fosen len. Både Ansnes (Hitra tinglag) og Kjørsvika (Vik tinglag) hørte imidlertid til Fosen len på denne tida, så derfor kan Kjørsvika være bosted, like så vel som Ansnes. Men: I Kjørsvika bodde iflg Koppskatten brukerne Peter og Jon med sine koner i 1645. Ansnes står ikke oppført andre steder i skattemanntaller, sannsynligvis fordi det var her sorenskriveren bodde. To år seinere, i skattematrikkelen 1647, står Peter fortsatt som bruker av Kjørsvika, og i mannatllet for Kvegskatten i 1657 står Steffen og Peder oppført som brukere i Kjørsvika, mens Anders Nielsen står som bruker på Ansnes.
Ansnes var en stor gård etter kystens målestokk. Den var på to spann smørleie. Kjørsvika var en liten gård, på ett øres leie - altså seks ganger mindre enn Ansnes. Dette gjør det veldig lite sannsynlig at sorenskriveren bodde i Kjørsvika. At Kjørsvika hadde interesse på grunn av skogen, er det ikke tvil om, men som bosted var den ikke egna for sorenskriveren i Fosen. Kildene forteller jo da også at det var andre brukere i Kjørsvika.
Konklusjon: Inntil noen kan legge fram dokumentasjon på at Anders Nielsen Riiber bodde i Kjørsvika i Aure, fastholder jeg påstanden om at han bodde på Ansnes fra 1641 av.
Mvh
Svein Bertil Sæther
Re: Anders Nilsen Riiber
Takk for innspillet, Svein Bertil. Jeg er svært nysgjerrig på hva som egentlig er kilden til at Anders Nilsen Riiber bodde i Kjørsvika. Denne informasjonen er spredt via flere hjemmesider på nettet, og dersom det viser seg at dette ikke stemmer, er det synd at vi er så slepphendte med slik informasjon.
Maurits Fugelsøy mer enn antyder i Hitraboka at lensmann Iver Andersen Riiber også var en sønn, men dette tror jeg ikke medfører riktighet. En annen teori er at Anders hadde en sønn som het Christen. På Bård Victor Riibers inneholdsrike hjemmeside om Riiber-slekta står det å lese om denne Christen Andersen Riiber: "Han var fogd i Orkdal og bodde på Øye i Meldal. Det er usikkert om han var Anders Nielsen Ribers sønn. Navnet Christen har vært brukt tidligere i Riiber-familien og dette styrker sansynligheten for et slektskap." Noe av dette baseres kanskje på teorien om at Anders sin farfar var Niels Christensen Riberg, prest på Jylland. Jeg lurer også på om noen virkelig har bevis for at denne presten var Anders sin farfar.
Mvh
Krister
Maurits Fugelsøy mer enn antyder i Hitraboka at lensmann Iver Andersen Riiber også var en sønn, men dette tror jeg ikke medfører riktighet. En annen teori er at Anders hadde en sønn som het Christen. På Bård Victor Riibers inneholdsrike hjemmeside om Riiber-slekta står det å lese om denne Christen Andersen Riiber: "Han var fogd i Orkdal og bodde på Øye i Meldal. Det er usikkert om han var Anders Nielsen Ribers sønn. Navnet Christen har vært brukt tidligere i Riiber-familien og dette styrker sansynligheten for et slektskap." Noe av dette baseres kanskje på teorien om at Anders sin farfar var Niels Christensen Riberg, prest på Jylland. Jeg lurer også på om noen virkelig har bevis for at denne presten var Anders sin farfar.
Mvh
Krister
Re: Anders Nilsen Riiber
Hei,
Min ane i sammenhengen er Sara Andersdatter Riiber, f. 1645 Trondheim, d. 1715 Trondheim. Ut ifra det jeg har sett av kilder tror jeg ikke det er bevist at hun er av Bernhoft slekt. Jeg har ikke funnet noen som har kilder til denne Sara Andersdatter Riiber mors herkomst. Jeg er selvfølgelig interessert i å følge denne tråden for å se om noen har noe nytt å komme med når det gjeller Sara.
Med vennlig hilsen
Niels
Min ane i sammenhengen er Sara Andersdatter Riiber, f. 1645 Trondheim, d. 1715 Trondheim. Ut ifra det jeg har sett av kilder tror jeg ikke det er bevist at hun er av Bernhoft slekt. Jeg har ikke funnet noen som har kilder til denne Sara Andersdatter Riiber mors herkomst. Jeg er selvfølgelig interessert i å følge denne tråden for å se om noen har noe nytt å komme med når det gjeller Sara.
Med vennlig hilsen
Niels
Re: Anders Nilsen Riiber
Takk for innspillet, Niels. Jeg kan per i dag ikke hjelpe deg med spørsmålet om Sara var en Bernhoft. Forhåpentlig kan videre forskning avdekke hvem som var foreldre til både Sara og Christen som jeg nevnte i forrige innlegg. Riiber-slekta er blitt stor i Norge, så det er nok mange som kan tenke seg å få dette verifisert.
Krister
Krister