Skifte etter Peder Olsen Haugen, 1805. Hvordan endte det?

Moderator: MOD_Sør-Trøndelag

Svar
Paul Asbjørn Bakkmyr
Innlegg: 73
Registrert: 5. desember 2004 kl. 23.12
Sted: KRISTIANSUND N

Skifte etter Peder Olsen Haugen, 1805. Hvordan endte det?

Legg inn av Paul Asbjørn Bakkmyr » 6. november 2021 kl. 17.33

Jeg har prøvd å lese gjennom skiftet etter Peder Olsen og kona hans, Elen Cathrine Hansdatter Grøn, men har ikke helt greid å finn ut om det ble noen arv til etterkommerne. Selv døde de i fattigdom på plassen Haugen under Vesse ser det ut til, mens det var milionverdier i skiftet etter Elens far, oberstløytnant Hans Ogmann Grøn. 6954 riksdaler tilsvarer en bra kronesum i dag.

https://www.digitalarkivet.no/sk20090205650301

Skiftet starter på folio 553 og slutter på folio 562. Boet ble delt på tre broderparter og tre søsterparter, så det skulle bli en bra sum på hver.
Jeg greier ikke å tyde alt som står, men det er sikkert andre som kan. Det ser ut som det kom innsigelser fra en prokurator Peter Willer med mere.

Fikk de arven sin, eller var det andre som slo kloa i formuen? 
 

Knut Totland
Innlegg: 53
Registrert: 3. mai 2017 kl. 9.49
Sted: Kyrksæterøra
Kontakt:

Re: Skifte etter Peder Olsen Haugen, 1805. Hvordan endte det?

Legg inn av Knut Totland » 22. desember 2021 kl. 22.39

Jeg har skummet gjennom dette skiftet ved en tidligere anledning og blant annet notert dette:

Skifte etter Elen Catharina født Grønn og Peder Olessøn på Haugen under Witzøe, 27.05.1805:
• Skifte etter mann og kone. Hun døde først. Var satt under formynderskap hos siden avdøde kaptein Lossius til Holla fra 06.07.1767, og siden hos dennes sønn Morten Lossius.
• Hun hadde arvet halvparten i Røros kobberverk, som nå ble taksert til 3800 riksdaler, mot opprinnelig 900 rd da hun ble tildelt arven ca. 30 år tidligere.
• Summa inntekt og formue: 6954-1-15. Gjeld og avgang: 268-0-0. Til arv: 6686-1-6.
• Som enkemann hadde Peder solgt kreaturene og alt løsøre for en ubetydelig sum og flyttet til sin sønn Fredrik Pedersen i Haukvika i Vinje.

Barn: 
• Hans Ogmann Pedersøn, over 53 år gammel. Fraværende, og vites ikke hvor han for tiden oppholder seg eller om han er i live. Vervet seg som artillerist i Trondheim for 30 år siden og ble derfra avgitt til dragonregiment i Danmark. Har ikke vært hjemme på mange år, og i den senere tid har han ikke latt høre fra seg.
• Ole Christopher Pedersen, 53 år gammel og tilstede. Bosatt på Haugen.
• Friderich Wilhelm Pedersen Haugviig, 42 år gammel og tilstede. Bosatt i Haukvika.
• Berethe Helena Pedersdatter, gift med Amund Olessøn Grøtten og bosatt på Grøtan.
• Rachel Pedersdatter, 41 år gammel. For tiden i tjeneste hos proprietar Morten Lossius på Holden.
• Anne Maria Pedersdatter, døde ugift. Hadde ei datter utenfor ekteskap, ved navn Elen Catharina Rasmusdatter, 22 år gammel, som arvet hennes part. Først omtalt som i tjeneste hos kaptein Knoff i Orkdal. Siden som gift med underoffiser Anders Kleve.

Sønnene arvet 1485-3-9 1/3
Døtrene arvet 742-3-16 2/3
Arven var knyttet til eierskapet i Røros kobberverk samt til 6 års "revenuer" i samme verk som var innkassert hos Morten Lossius, og endelig samme Morten Lossius sin gjeld til boet.

Paul Asbjørn Bakkmyr
Innlegg: 73
Registrert: 5. desember 2004 kl. 23.12
Sted: KRISTIANSUND N

Re: Skifte etter Peder Olsen Haugen, 1805. Hvordan endte det?

Legg inn av Paul Asbjørn Bakkmyr » 12. januar 2022 kl. 21.34

Så først nå svaret ditt Knut. Takk for det. Jeg har, også først nå, lest igjennom skiftet, og fått frem følgende historie:

Elen Cathrine var datter av oberstløytnant Hans Ogmann Grøn og kona hans, Rachel Moss.Elen var blitt mor til ei datter, Anne Marie Olsdatter før hun traff Peder Olsen (Viset?) og ble gift med han. De ble gardbrukere, først selveiere, men til sist husmannsfolk på Haugen under Vesse i Hemne.Elen Catherina med ektemann og hennes bror, Major Christian von Grøn oppfordret deres far, som var blitt enkemann, til å dele boet mellom dem mens han enda levde. Dette gikk han med på, gamle Oberst Hans Ogman Grøn. Skiftebrevet ble signert 16 sep 1766 på obersten gard, Viken i Inderøy.Oberstens bo var stort og innholdsrikt, men aller størst verdi lå i 1 1/2 brukspart i Røros kobberverk, som obersten satt med etter sin kone. Dette var 2,58% av eierandelene i kobberverket. I gode år kunne utbyttet være svært så godt, mens det i dårlige kunne føre til at eierne måtte skyte inn egne penger slik det den gang var organisert.

Oberst Grøn var sikkert en klok mann, men ikke helt fornøyd med dattera. Hun hadde først fått en datter utenom ekteskap, i seg selv skammelig nok, om enn ikke uvanlig blant alle lag av folket den gang heller. Dernest hadde hun "dessverre i sine unge og uforstandige år forseet seg og blitt gift med en Bonde-karl, Peder Olsen" som han skriver. Elen skulle etter loven ha en tredjedel av arven. Men andelen i kobberverket kunne være risikabel å eie for dette fattige bondeparet, derfor bestemte obersten at dette skulle sønnen ha. Som vederlag herav skulle han betale 900 rdl til søstera  etter farens død, uavhengig av opp- eller nedgang i verdien.Oberstens gard og bopel, Viken i Inderøy skulle sønnen Christian ha. Elen og Peders gardkjøp i Hemne hadde kostet Hans Ogman 550rdl allerede, dessuten hadde hun "i sin usle tilstand" gjennom 14 år mottatt 40 rdl i årlige bidrag fra sin far.

Hans Ogman kan ha hatt lite tiltro til at Elen og Peder skulle klare å forvalte arven på en god måte. I hvert fall ble eieren av Holla-godset i Hemne, proprietær og capitain Christopher Lossius valgt til formynder og verge for Elens arv inntil hennes død, etter Kongelig allernådigste bevilling av 6. juni 1767! Og da Christopher døde i 1776, fortsatte sønn og arving Morten Lossius formynderskapet.

Etter at deres gamle far gikk bort i 1774 ble Elen Catharina og hennes bror Christian enige om å revidere avtalen. De foretok et såkalt samfrendeskifte. Der ble de enige om at Elen allikevel skulle få overta 1/3 av andelen i kobberverket. Til tross for protester fra formynderen, capitain Lossius, ble samfrendeskiftet som ble sluttet 14 mar 1775 godkjent av skifteretten. 

Morten Lossius forvaltet fra 1776 arven, hvis verdi skulle vise seg å stige veldig mye. Arvingene krevde utbetalinger fra tid til annen, kanskje til gardkjøp etc, opp gjennom årene. Uten at Lossius førte noe godt regnskap med dette etter egen uttalelse.

Elen C. Grøn døde i 1801. Hun og Peder hadde da endt opp som husmannsfolk på Haugen under Vesse (Witzøe) i Hemne. Peder var en gammel mann, og greide sikkert ikke ut med plassbruket alene lenger. Han flyttet til sønnen Fredrik, som hadde kjøpt seg gard på Haukvik i Vinjefjorden. Der levde han sine siste år i stor fattigdom og armod går det frem av skifteprotokollen.Etter at Peder døde i 1805, krevde arvingene boet etter sin mor skiftet. Etter faren var det intet. Det var tre sønner og tre døtre som hadde rett på arv. Etter arveloven den gang arvet ei datter halvparten av hva en sønn gjorde.Den eldste sønnen, Hans Ogmann, hadde i sin ungdom vervet seg i hæren, og hadde blitt kalt til tjeneste i Danmark. Det var nå over 30 år siden han reiste, og noen hadde hørt fra han. Han ble etterlyst, men ingen meldte seg med viten om han. Allikevel måtte han naturlig vis tas med i skiftet.

Arveparten i Røros kobberverk hadde steget mye i verdi, fra 900 rdl da Elens far døde, til 3800 rdl. I tillegg kom renter og årlige avkastninger fra da Elen Catharina døde til skiftet ble sluttet i 1807, med 2611 rdl. Andre poster i tillegg, ga til slutt en formue på 6686 rdl. En svimlende sum, nok til å kjøpe over 10 gode gårdsbruk med påstående hus! Etter delingen ble skiftet sluttet, og hvordan det gikk videre er ikke godt å finne ut. Sønnene skulle hver ha 1485 rdl, hver datter 742 rdl.

Så mye har de nok ikke fått allikevel, for i 1836 ble det endelig holdt et nytt skifte, nå etter den forvunnede sønnen Hans Ogmann. Hans formue skulle jo ha vært 1485 rdl + renter, men skiftet viste derimot en skarve sum på 87 rdl! Det vil si at summen som ble delt i virkeligheten ikke var mer enn ca 380 rdl!

Man får som sagt ikke vite mer om hva som skjedde, men kanskje ligger det opplysninger om dette i justisprotokollene for årene etter 1807. 
 
 

Tore Kristiansen
Innlegg: 4184
Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
Sted: KRISTIANSUND N

Re: Skifte etter Peder Olsen Haugen, 1805. Hvordan endte det?

Legg inn av Tore Kristiansen » 13. januar 2022 kl. 10.52

Hei Paul,
et tips er at det kan finnes skiftedokumenter i Statskarkivet som kan kaste mer lys over saken. Skiftedokumenter er vedlegg som ligger til skiftet. De trenger ikke være referert i skiftene som står i skifteprotokollene.
 
:) Tore

Paul Asbjørn Bakkmyr
Innlegg: 73
Registrert: 5. desember 2004 kl. 23.12
Sted: KRISTIANSUND N

Re: Skifte etter Peder Olsen Haugen, 1805. Hvordan endte det?

Legg inn av Paul Asbjørn Bakkmyr » 13. januar 2022 kl. 22.37

Ja Tore. Lista er egentlig lang over ting jeg skulle ha undersøkt der :?
 
  
 
 

Svar

Gå tilbake til «Hemne»