Peder Larsen Kuli - slekt i Lesund i Aure?

[Anne-Lise Vaksvik]

I Gardtales i Aure, bind I skriver Anders Todal: Jens Olsen Lesund døydde i 1784, og kyrkjeboka melder at han då var 84 år. Han og sønene åtte part av Lesund som dei bruka. Eiendomsretten var vunnen ved arv og gjennom dotter til rikingen Peder Larson Kuløy, som i 1692 hadde kjøpt av Maren Holst i Trondheim det spannet ho åtte av Lesund. Jens Olson var en ættling av Peder Kuløy. (Sjå skiftebrev av 13. januar 1718 og andre kjelder). Todal nevner ikke hvilke andre kilder han viser til.

http://arkivverket.no/URN:sk_read/24639/188/

Prøvde her å lime inn skifte. Tror ikke at jeg fikk det til. Skiftet finnes skannet på Digitalarkivet: Nordmøre Sorenskriveri. Skifteprotokoll 3A 05, side 185. Har klart å tolke første side, men har problemer med resten.

Etter det jeg har lest i bygdeboka for Smøla så hadde Peder Larsen Kuli to barn. Lars, gift med Kari Nilsdotter. Begge var døde da skiftet etter kona til Peder Larsen Kuli ble holdt. Hun het i flg skiftet Anne Michelsdotter. Sønnen Lars etterlot seg et barn, Anne Larsdotter som var 8 år i 1718.
Peder Larsen hadde også en datter: Gunhild Pedersdatter, gift med Jacob Jørgenvåg. De to sistenevnte hadde 3-4 barn, bl.a. to døtre. Kan ikke se at noen av de var inngiftet i slekta i Lesund.

Jens Olsen Lesund døde som nevnt i 1784 - 84 år gammel. Han må da være født i ca. 1700, og må ha vært sønn av en Ole.
Jeg får ikke disse slektene til å henge i hop. Kan noen hjelpe meg?

[Else Berit Rustad]

http://arkivverket.no/URN:sk_read/24639/188/

Prøvde her å lime inn skifte.

Lenken din virker helt fint, den

Mvh
Else B.

[dn21758]

Den eneste jeg ser i skiftet etter Anne Michelsdatter som kan være aktuell her, er at det var en fostersønn Ole Jensen som hadde tjent Peder Kuli i 12 år, og som skulle ha penger i boet.

Anne Michelsdatter som det var skifte etter, var ellers fra Hals på Tustna, og hennes brorsønn, Michel Arntsen, var også hos sin faster ser jeg i skiftet.

Mvh. Kjell

[Tore Kristiansen]

Gammelt emne dette, men jeg forsøker med et lite svar allikevel.

Den enkleste forklaringa er at Jens Olsen giftet seg med arvingen i dette 1718-skiftet og fikk eiendomsretten med henne.

I skiftet på folio 188a står det at det var sønnedattera Anne Larsdatter som fikk 1 spann i Lesund. Jakob Jørgenvåg ble formynderen hennes. Siden også farfaren, Peder Kuli, flytta til Jørgenvågen, har nok Anne Larsdatter fulgt med dit.

Jens Olsen og Ane Larsdtr står som mann og kone på gard nr. 108 Lesund på side 109 i ekstraskattemanntallet høsten 1762 for Aure prestegjeld. De står med barna Ole, Johannes og Else.

Og så kommer jo jobben med å finne bevis eller større sannsynligheter for at 8-årige Anne Larsdatter Kuli i 1718 var den samme som var kona til Jens Olsen Lesund i 1762.

[Anne-Lise Vaksvik]

Takk til både Kjell og Tore. Beklager at jeg ikke har reagert på Kjells svar tidligere. Ved skiftet i 1718 må Jens Olsen Lesund ha vært ca. 18 år. Det er vel derfor tvilsomt at Ole Jensen som nevnes i skiftet har noe med Jens Olsen Lesund å gjøre.

Tore viser til "ekstraskattemanntallet høsten 1762 for Aure prestegjeld". Dette har ikke jeg fått med meg. jeg visste derfor heller ikke at kona til Jens Olsen het Ane Larsdatter. Takk for den opplysningen. Det er kanskje dette manntallet Anders Todal viser til når han i tillegg til skiftet i 1718, nevner "andre kilder" Det står i manntallet at Jens Olsen og Ane Larsdatter hadde barna: Ole, Johannes og Else.

Anders Todal nevner to sønner etter Jens Olsen Lesund, nemlig Ola og Peder. Ola døde barnløs i 1789. Peder, som er den jeg har slekt etter, er nevnt både på s. 244 og 245 i "Gardtales i Aure" Bind II: På side 245 står det at:"Peder Jensen, som seinast i 1784 tok i bruk ein part i Lesund etter faren, Jens Olsen".

Peder Jensen var gift 3 ganger.

1. gang med Marit Olsdotter Grisvåg. Død 1769. De hadde to barn sammen: Jens og Ingeborg (oppkalt etter sin mormor).

2. gang med Berit Olsdotter. Død i 1779. De hadde også to barn: Ola (etter morfar) og Marie (etter Peders første kone?).

3. gang med Gurå Pedersdotter. De hadde to barn: Peder (etter morfar) og Lars etter (oldefar Kuløynavn?)

Dersom det er slektskap mellom ektepatet Jens Olsen og Ane Larsdatter Lesund og Peder Kuløy, så ville det ikke vært rart om de hadde en sønn som het Peder. Men hva med Johannes? Og Peder er ikke nevnt?(ekstraskattemanntallet). Peder Jensen var enkemann med to barn i 1769, 7 år etter ekstraskattemantallet. Han bodde kanskje ikke hjemme i 1762.

Blir usikker på om det er slektsforbindelse mellom Peder Jensen, død 1793, og Jens Olsen Lesund. (finner ikke begravelsen til Peder i kirkeboken. Har sett igjennom både 1792, 1793 og 1794.)


Anne Lise

[Tore Kristiansen]

Aiai!
Dette løser et problem jeg har slitt med denne uka.
Peder Jensen står i et skifte i 1794. Riktignok som Jens Pedersen, men det må være feil.

Kommer tilbake med mer enten seint i kveld eller i morgen ettermiddag.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Ekstraskatten av 1764 for Aure viser at Jens Olsen og Anne Larsdatter hadde fem barn over 12 år ved tellingen. De er listet opp i denne rekkefølgen: Peder, Ole, Johannes, Else og Kari.
Kari kan være etter Annes mor Kari Nilsdatter. I tillegg har de drengen Anders Olsen, tjenestejenta Lisbet Pedersdatter og en inderst Peder Olsen som er 85 år gammel og på legd.

Mvh Aud

[Tore Kristiansen]

Hei Aud, jeg har også kopi av ekstraskatten 1764 men hadde ikke kommet så langt at jeg hadde sjekket den for 1764.

Utgangspunktet mitt var Maria Olsdatter, gift med Peder Jakobsen Arasvik. De kjøpte Arasvik-garden i 1748, og Peder kom fra Oppistua Jørgenvåg. Jakob og Gunnild var foreldrene hans. Skiftet etter henne ble holdt 4. august 1763, Nordmøre skifteprotokoll 1762-1763, side 987.
Hun kalles for Maria Pedersdatter i skiftet, men ektemannen står både som Peder Jakobsen og Peder Isaksen på samme side i skifteprotokollen... (I et brev sognepresten skrev i 1763, kalles hun for Maria Olsdatter.)

Slektssammenhengen hennes har Todal funnet i skiftet etter broren Bersvein Olsen Årsund 25. august 1794, og det står på side 66 i Gardtales i Valsøyfjord (lenke til boka på nb.no)

Det er dette skiftet Todal henviser til: Nordmøre skifteprotokoll 1792-1797, folio 248a.

Todal legger på litt flere opplysninger om noen av arvingene, og minst en av dem er feil. Når det også står feil på to av arvingene i skifteprotokollen, er det ikke helt enkelt. Hverken for oss eller de to bygdebokforfatterne som har brukt skiftet.

Foruten enka Dordi Larsdatter var arvingene til Bersvein Olsen Årsund i 1794 slik de står i skifteprotokollen i 1794: (Jeg har modernisert språket og ikke tatt med matrikkelnumret på garden og tinglaget der de bodde.)

1. Brorsønn Ole Iversen Årsund, gift
2. Brorsønn Kristen Iversen Kvisvik, gift
3. Brordatter Gunnild Iversdatter Nålsund, gift med Anders Olsen Nålsund.
4. Brordatter Ingebor Iversdatter Osen, gift med Knut Einersen Osen.
5. Brorsønn Jens Pedersen, myndig
6. Brordatter Else Jensdatter Lesund, gift
7. Søstersønn Jakob Pedersen Arasvik, gift
8. Søstersønn Peder Pedersen Inner Vågland, gift
9. Søsterdatter Else Pedersdatter Botn, gift Valsøyfjorden.
10. Søsterdatter Gunnild Pedersdatter Ertvåg, gift
11. Søsterdatter Maria Olsdatter Arasvik, 12 år gammel, formynder Jakob Pedersen Arasvik
12. Søstersønn Isak Pedersen Fjelnesdal, gift
13. Søsterdatter Maria Pedersdatter Ytre Vågland, gift
14. Søsterdatter Else Pedersdatter Ytre Vågland, enke, lagverge Esten Olsen Vågland
15. Søsterdatter Elisabet Pedersdatter Magnildberg, gift

På arvingene 1-6 ble det 5-2-6 i arv. Arvingene nr. 7 og 8 fikk 2-3-5 mens det på arvingene 9-15 ble 2-3-6 i arv.

Leirvågen på Tustna
Arvingene nummer 1-4 var barna til Iver Olsen Leirvåg.

Ottar Roaldset i Tustnaboka bind 1 side 173 (lenke til skannet bok på nb.no) bruker det samme skiftet, og han mener at denne barneflokken kom fra Lervåg, bruk nummer 3, og var barn av Ola Halsteinson.
Ottar skriver at det "verkar truleg etter som det stemmer med farsnamnet, ein av sønene tok over garden, og ein annan vart oppattkalla etter vi trur var farbroren.

(Den sønnen Peder som Roaldset har lagt inn i søskenflokken der, er kanskje lagt til fordi da passer det med arving nummer 5, Jens Pedersen myndig. Men den Peder Olsen som står der, og som står omtalt under Haltbakken Ersvik, mener jeg kom fra Halsnes. Han fikk riktignok en sønn Jens, men alt jeg har funnet ut, tyder på at han ikke var fra Leirvågen. Og han hadde en sønn til som var i live i 1794. Siden den sønnen ikke står som arving i 1794, mener jeg at Peder Olsen ikke hører til denne søskenflokken. I ei militærrulle står han som Lervåg, og det har komplisert dette bildet.)

Iver Olsen Leirvågen ble gift med ei datter av Jakob og Gunnild i Oppistua Jørgenvågen.
------------
Søstra Elisabet bodde i Linvågen på Tustna
Arvingene 12-15 kom (mest sannsynlig) fra Linvågen og var barn av Peder Isaksen og Elisabet Olsdatter.

Her får vi også den feilen jeg nevnte Todal hadde gjort. Han skriver om arving nummer 13 at Maria Pedersdatter ble gift med Ole Pedersen Ytre Vågland i 1772. Det stemmer ikke. Det var søstra til Maria, Marit Pedersdatter som ble gift med ham, og det var skifte etter Marit i 1773. Og barnløs, var det søsknene som arvet.
Jens Olsen Lesund var formynder for den yngste søstera, Elisabet Pedersdatter, som nok er den tjenestejenta som var på Lesund ved 1762-ekstraskattmanntallet. Elisabet ble kalt for Lesund da hun giftet seg i Aure i 1779 og ble gardbrukerkone i Ørbogen. I 1794 og i FT1801 bor hun og mannen på Magnildberget på Straumsneset.

Denne søskenflokken kom fra Linvåg, skriver Roaldset i Tustnaboka bind 1, side 390. Der står det at Elisabet Olsdatter kom fra Årsund, og da er det ikke samsvar med det som står under Lervåg bruk 3 i samme bind. (Enkelt skal det ikke være.)

Den dattera Kirsti som står der, ble gift på Smøla, men er i live i 1801 (ble tidlig enke), og det samme var dattera hennes. Siden ingen av dem arvet Bersvein i 1794, tilhører ikke Kirsti denne søskenflokken i Linvågen.
Tre av døtrene fra Linvågen havnet på Ytre Vågland i Halsa. Og bygdebokforfatteren der mener at de var døtre av en Peder i Pestu, Ytre Vågland. I tillegg til ei datter til som Peder i Pestu hadde. (Det er ikke alltid like enkelt når bygdebokforfatterne slenger på folk hit og dit. Leste de ikke skiftene de henviser til? Det gjelder også Anders Todal.)

Jeg har ikke funnet skifter etter Peder Isaksen Linvåg eller Elisabet Olsdatter Linvåg, og andre hadde overtatt garden i 1762. (Det er mange skifter som ikke har kommet med i skifteprotokollen på 1750-tallet. Sorenskriver Lange var ikke nøye med å skrive dem inn.) Derfor må andre muligheter sjekkes ut, som bl.a. Ytre Vågland i Halsa siden tre søstre havnet der. (Jeg tror på Linvågen, men det må sjekkes.)
Else Pedersdatter, arving nummer 14, kalles for enke Else Pedersdatter Årsund ved skiftet etter søstra Marit i 1773. Else døde på Ytre Vågland i 1803, sannsynligvis hos søstra si, Maria Pedersdatter i Bortistu, Ytre Vågland.

Arasvika
Arvingene nummer 7-11 var barn og barnebarn av Maria Olsdatter, gift med Peder Jakobsen.

Arving nummer 11, 12-årige Maria Olsdatter, var ikke ei søsterdatter slik det står i skifteprotokollen. Hun var ei søstersønnedatter. Hun var datter av Ole Pedersen Arasvik som var broren til Jakob Pedersen Arasvik. Det var skifte etter foreldrene hennes i 1785 og 1787, og hun var enebarn. Farbroren Jakob Pedersen Arasvika var formynderen hennes.

Lesund
Arvingen nummer 6 var dattera til Jens Olsen Lesund, og nummer 5 hører kanskje til Lesund også.

Jens Olsen Lesund nevnes hele tida blant disse folkene. Jeg finner ham stadig vekk i skiftene blant disse folkene. Han oppnevnes ved minst to anledninger som formynder for sine nieser.
Forbindelsen til Jørgenvågen er jo helt klar. Broren Iver Olsen Leirvåg ble gift med ei datter til Jakob og Gunnild i Oppistua Jørgenvågen. Og ei søster, Maria Olsdatter, ble gift med sønnen Peder Jakobsen Jørgenvåg. Men de to søsknene var ca. 10 og 20 år yngre enn ham. Så kanskje det var Jens Olsen som etablerte forbindelsen til denne familien i Jørgenvågen?

Arving nummer 6, Else Jensdatter Lesund er grei. Hun ble gift med Ola Johannessen Sandvik. Men jeg strevde med arving nummer 5, brorsønnen Jens Pedersen, myndig. Dessverre står det ikke gardsnavn på ham.
Hvis Peder Jensen Lesund var i live i 1794, passer det utmerket godt at han var brorsønn og arvet farbroren sin på Årsund. Og at skriveren i skifteprotokollen har byttet om på navnene hans.
De andre barna til Ole Jensen og Ane Larsdatter Lesund utenom Else og Peder må også ha dødd før 1794 uten livsarvinger.

Så da: Kan vi finne når Peder og de andre barna til Jens og Ane i Lesund døde?

[Tore Kristiansen]

Ulempen med så mange kilder på nett, er at det går utover nattesøvnen. Og nå angrer jeg på at jeg ikke ventet med å legge ut dette til lørdag ettermiddag.
For jeg kunne ikke dy meg, og måtte bare se om jeg fant...

Skiftet etter Peder Jensen Lesund ble holdt 23. mai 1791, Nordmøre skifteprotokoll 1787-1792, folio 390a.
Og dessverre (for min forståelse av 1794-skiftet på Årsund) hadde han 6 - seks - barn som arvet ham fra de tre ekteskapene sine.
Den eldste het Jens Pedersen, var 25 år og myndig. Kanskje det er ham som står som arving nummer 5 i skiftet etter Bersvein Olsen Årsund og skal være en brorsønnesønn og ikke en brorsønn? Hvis dette stemmer, står han da også som en slags representant for søsknene sine i dette skiftet?

Jeg håper at det kan forklares slik.

Det var ingen Jensen som var formyndere for de 5 søsknene til Jens Pedersen, og det betyr kanskje at ingen av farbrødrene til Jens Pedersen var i live?
Formynderen til dattera Ingeborg, 22 år, var farsøstras mann. Altså mannen til Else Jensdatter.

[Tore Kristiansen]

Og nå har jeg fått lest innlegget til Anne Lise, skikkelig. Leste det på en liten telefonskjerm lørdag kveld, og fikk ikke med meg alt. Du hadde jo alle seks barna til Peder Jensen der.
Jeg gjorde som de gamle bygdebokforfatterne. Hoppet på en konklusjon uten å sjekke alt som sto skrevet...

Det står noe om jordegods i Lesund i skiftet etter Peder på folio 391a. Det var satt til en verdi av 45 riksdaler.
Det er jordegods til 1 øre 5 1/4 marklag. Og i tillegg har enka utlagt 6 1/4 marklag?
Har jeg forstått det riktig?

Det blir i så fall 1 øre 11 1/2 marklag på Peder, 35 1/2 marklag. Men dette får jeg ikke til å gå opp i 1 spann (72 marklag). Heller ikke hvis Ola som døde barnløs hadde fått like mye jordegods i Lesund som Peder, og Else hadde fått halvparten. Og at Olas jordegods ble arvet av enka hans, halvparten, 1/3 til Peder og 1/6 til Else som gjenlevende søsken. (Hvis Johannes og Kari ikke var i live). Regnestykket går nesten opp, men bare nesten. Og det er ikke bra nok.

[Tore Kristiansen]

Dette med jordegodset var ikke så enkelt som jeg tenkte til å begynne med.
Det blir mange brøker.

I skiftet etter Peders første kone, Maria Olsdatter 16. november 1769, Nordmøre skifteprotokoll 1766-1772, folio 415a, var det 9 marklag i Lesund som ble delt mellom faren og barna. Peder fikk 4 1/2 marklag, sønnen Jens 3 marklag og dattera Ingeborg 1 1/2 marklag.
I tillegg var det noen få marklag i Grisvåg som ikke fantes i boet 10 år seinere.

9 marklag på Peder i 1769 stemmer med at det har vært et skifte etter mora.
1 spann = 72 marklag. Faren, Jens Olsen, har fått halvparten, 36 marklag.
De tre sønnene Peder, Ola og Johannes har fått 9 marklag hver og de to døtrene Else og Kari 4 1/2 marklag hver.

I skiftet etter Peders andre kone, Berit i 31. mai 1779, Nordmøre skifteprotokoll 1776-1781, folio 415a, var det bare 4 1/2 marklag i boet. Peder arvet 2 1/4 marklag, sønnen Ole 1 1/2 marklag og dattera Maria 3/4 marklag.
(Ole Jensen Lesund ble formynder for dattera Maria.)
----------

(Legg merke til at skiftene etter de to konene til Peder begge står innført på folio 415a! Det ene i skifteprotokollen 1766-1772, og det andre i skifteprotokollen 1776-1781. Slektsforskere gleder seg over slike små artigheter!)

[Tore Kristiansen]

Det var skifte etter Anne Larsdatter Lesund 8. januar 1765.
Skifteprotokollen eksisterer ikke lengre, men jeg har fotografert av skiftedesignasjonene for det året i Amtmannsarkivet i SAT.
Det er ikke en virkelig skiftedesignasjon, bare ei liste over umyndige arvinger.

Og de umyndige arvingene i dette skiftet var Johannes, 17 år og Else 21 år. I løsøre arvet Johannes 12-1-2 og Else 6-0-13. Verdien av jordegodset de to arvet var for Johannes sin del 11-1-0, og Elses verdi av jordegodset var 5-2-12. Det står altså ikke hvor mange marklag det var, men dette kan stemme med 9 marklag på Johannes og 4 1/2 marklag på Else.
Formynder for begge to ble Faderen Jens Olsen Leesund

Jeg skal legge ved dette seinere i helga.

[Anne-Lise Vaksvik]

Takk, takk til Tore. For en jobb du har hatt med tyding av skifter. Jeg har også søkt etter skiftet til Peder Jensen Lesund, men søkte under Aure. Det skjønner jeg var feil. Selv om jeg har drevet slektsforskning siden 1992, så har jeg fortsatt problemer med skiftene.


Jens Olsen og Ane Larsdatter Lesund hadde altså 5 barn: Peder, Ole, Johannes, Else og Kari. Takk til Aud for den oppklaringen.


Peder Jensen Lesund døde i 1791, 58 år gammel. (ikke 1793 som Anders Todal skriver). Han ble begravd 20. mars 1791.
Ole døde barnløs i 1789.
Else vet vi levde i 1794 (skiftet etter Bersvein Olsen Lesund i 1794)
Johannes og Kari var antakelig døde i 1794 siden de ikke nevnes i skiftet. Jeg skal se om jeg finner begravelsen for disse to i kirkeboka mellom 1772 og 1794.

Når det gjelder Jens Pedersen, myndig, som nevnes i samme skiftet (1794), så kan han som eldste sønn til Peder Jensen, ha vært representant for søskena sine. Men er det vanlig?


Anne Lise

[Tore Kristiansen]

Ja, det er ikke uvanlig, men da burde det ha stått at Jens Pedersen var det.
Jeg har ikke nistudert hvor nøye sorenskriveren var i disse årene. Jeg har mer kontroll på skiftene før 1750 på Nordmøre. Men vi ser jo at det er mye småfeil i disse avskriftene.

Selv skiftebrevet ble laget og gitt til alle arvingene, og så førte sorenskriveren og/eller hans skrivere disse igjen inn i skifteprotokollene. Det var kanskje en kjedelig jobb for dem, og da var de kanskje ikke så nøye?

Men at Jens Olsen Lesund var broren til Bersvein Olsen Årsund er 100% sikkert. Og det passer bedre at det var en Jens Pedersen som var arving der i stedet for at de hadde blandet fornavn og farsnavn på faren hans.

Legger ved skiftedesignasjonen for Nordmøre som ligger i Amtmannsarkivet i SAT, side 2 for året 1765. De umyndige arvingene til Anne Larsdatter Lesund står nest øverst på den sida.

[Anne-Lise Vaksvik]

Takk til Tore for skiftedesignasjonen.

Skal prøve å sette opp de indisiene jeg har fått så langt gjennom det omfattende materiale som Tore har lagt ut.
Spørsmålet er: Var Anne Larsdatter, som var gift med Jens Olsen Lesund i Aure, datterdatter til Peder Larsen og Anne Michelsdatter Kuli?

I skiftet etter Anne Michelsdatter (1718) arvet sønnedatteren, Anne Larsdatter (8år) 1 spann i Lesund, Aure.

Anne og farfaren, Peder Larsen Kuli, flyttet til Jørgenvåg etter at Anne Michelsdatter var død. Der var hans datter Gunhild gift med Jakob Jørgenvåg. Jakob var Annes formynder.

Gunhild og Jakob hadde blant flere barn;
sønnen Peder Jakobsen (Arasvik-skifteprotokoll 1762-1763,side 987. ) Peder Jakobsen var gift med Maria Olsdotter, som var søster til Jens Olsen Lesund (Skifte etter Bersvein Olsen Årsund i 1794).
Iver Olsen Leirvåg, - bror av Jens Olsen Lesund, var gift med en datter til Jakob og Gunhild Jørgenvåg.

Dette tyder på mye kontakt mellom denne familien i Jørgenvåg og søskena til Jens Olsen Lesund.

Jens Olsen Lesund, f.ca.1700 (84 år i 1784 da han døde). Gift med ei Anne Larsdatter ca. 1730-1733. De bosatte seg på gården i Lesund, Aure, som Anne Larsdatter Kuli hadde arvet i 1718. De fikk 5 barn som vi vet om: Peder, Ole, Johannes, Else og Kari. Anne Larsdatter Kulis mor het Kari. Peder er også et Kuli-navn. Mener at dette er 99 prosent bevis for at Jens Olsen Lesund var gift med datterdatter til Peder Larsen Kuli.


Jeg blir imidlertid nysgjerrig på hvor søskena Olsen kommer fra?


Anne Lise

[Tore Kristiansen]

I Tustnaboka bind 1 står det at de kanskje kom fra Leirvåg bruk nummer 3. Garden som Iver drev.

[gj21713]

I Jørgenvågen ser det ut til at de har vært litt skeptiske til fremmedfolk i gamle dager:
Lars Pedersen Kulle og Karen Nielsdatter Jørgenvog, maa udi egteskab sammen komme, uanseet at de hin anden udi tredie lige leed eer beslegtede ...
Hafn: den 5 januarii 1704
I tillegg var vel Ane Larsdatters formynder Jakob Jørgenvåg både morbror og gift med faster
RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fca/Fcaa/L0019: Norske registre, 1704-1707, s. 1b
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20120914611272

Navnet Else er som Roaldset er inne på, en rød tråd her. Ole Halstensen var gift med Else Jensdatter Hoemsvik.
Skifte på Tveekrem 1752 etter Anders Hansen, morbror til Else Jensdatter:
SAT, Nordmøre sorenskriveri, 3/3A/L0011: Skifteprotokoll nr. 10a, 1750-1755, s. 174b-175a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090202660543

Skifte i Kristiansund 1749 etter Marit Jensdatter, søster til Else Jensdatter:
SAT, Kristiansund byfogd*, 1742-1785, s. 58b-59a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090204690063

Skifte i Kristiansund 1756 etter Lars Knutsen, søstersønnen til Else Jensdatter:
SAT, Kristiansund byfogd*, 1742-1785, s. 126b-127a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090204690131

[Anne-Lise Vaksvik]

Det må være det man kaller "Endogami" som Klaus Johan Myrvoll holdt foredrag om i Norsk slektshistorisk forening i går, 23.mars. Jeg var ikke der, men det kommer visstnok et referat i et av tidsskriftene fra foreningen.

Tusen takk til Ole. Mange spennende tråder videre som jeg må undersøke.


Anne Lise

[Anne-Lise Vaksvik]

Siden skifter ikke er min sterke side, går jeg ofte til google for å finne ut om andre har ment noe om samme tema. Jeg fant denne debatter, skrevet 27.nov.2005 av Torgeir Kvalvik ang. Ner-Vikja (Hoemsvik).

https://forum.arkivverket.no/topic/1000 ... em-stokke-øverland-søvik-hoem/?page=2

Er jeg inne på noe her?

Anne Lise

[Anne-Lise Vaksvik]

Her var jeg litt for rask i min vurdering.
Anne Lise

[gj21713]

Det er overveiende sannsynlig at Else Jensdatters farmor het Else Paulsdatter og var gift med Hans Torstensen på Ranem, nabogarden til Hoemsvika.
Det er verdt å merke seg at i kirkebøkene blir Hoemsvika ofte bare kalt Vika eller Røsdal.
Jeg har notert at Jens Torstensen ble gift 1669 med Brit Hansdatter Haugen (det samme som Flemseterhaug) og at de hadde 7 barn, men bare Else og Margrete har etterslekt.
De tre skiftene jeg lenket til er eneste dokumentasjon jeg har funnet når det gjelder opphavet til Else Jensdatter.
I skiftet etter Anders Hansen Tveekrem står det at Else Jensdatter Hoemsvig var gift med Ole Halstensen.
I skiftet etter Marit Jensdatter blir Else Jensdatter kalt Leervog, det samme i skiftet etter Lars Knutsen.

[Anne-Lise Vaksvik]

Takk for utdyping av temaet.
Ole Halstensen, som var gift med Else Jensdatter, bodde som gift på Lervåg, Tustna. Det er vel derfor Else i skiftene etter Marit Jensdatter og Lars Knutsen blir kalt Leervog.

Du skriver at det er overveiende sannsynlig at Else Jensdatters farmor het Else Paulsdatter og var gift med Hans Torsteinsson på Ranem. Du mener vel Torstein Hansson? Dette stemmer med det som står i diskusjonstema 14238 på det gamle Brukerforumet i Digitalarkivet. Det jeg la ved her, 24. mars.

Men,- det er noe her som ikke stemmer med det som står i Bygdebøkene for Tingvoll,b.I, s.442, nr.II s. 277, og Gards- og ættesoge foe Straumsnes, b.I, s.52.

I Tingvollboka, b.I, s.442, Røsdal, står Jens Torsteinsson, g.m. Brit Hansdotter, oppført med to barn: Torstein, f. 1671 og Margrete, f. 1679. Ingen Else er nevnt her.

I bygdeboka for Tingvoll, b.II, s.27, Torjul - Vågen, står det oppført en Jens Sveinsson, f. 1658, gift med ei søster til Hans Andersen Tveekrem. Her står det at barna (til Jens Sveinsson) finner vi nevt i skiftet på Tveekrem etter Hans Andersson. "Arvingane hans var born til ei søster, som må ha vore kona til Jens Vågen"

Disse nevnes i boka som:

1. Margrete, g.m. Jon Andersen Vågen, og vart gardfolk her.
2. Else, g.m. Ola Halsteinsson Holmvik.
3.Ola Haltbakken
4. Ei datter g.m. Erik Eriksen i Kristiansund. (Det må være Marit Jensdatter)

I Gards- og ættesoge for Straumsnes, b.I, s.52, Tveekrem. Jeg siterer "Hans Andersson døydde i 1752, 67 år gammel. Det vart halde skifte etter han same året. Kona (Mali (Malene) Eriksdatter Ulset) arva halvparten. Andre halvparten gikk til borna etter ei søster, Anna?, som truleg var gift med Jens Sveinsson Vågen, i Torjulvågen (jfr.Tingvollboka II, s. 280).

Altså; både under garden Vågen Torjul og Tveekrem er far til Else Jensdatter, nevnt som Jens Sveinsson og ikke Jens Torsteinsson. Jeg vet jo at det finnes feil i alle bygdebøker, men er ovennevnet opplysninger feil sett i forhold til skiftene? Jeg har ikke lest skiftene, men bør vel - prøve med noe hjelp.


Anne Lise

[Anne-Lise Vaksvik]

Jeg føler at jeg kaver i ukjent farvann.
Har med hjelp - sett på skiftet i 1752 på Tveekrem. Det er en del der vi ikke klarer å tyde. Men arvingene er de samme som nevnes av Hyldbakk under Vågen. Arvingene i skiftet er:

- Else Jensdatter Hoemsvik (eller Holmvik som Hyldbakk skriver), g.m. Ole Halstensen
- Margrete Jensdatter, død, og etterlater seg 2 sønner og 2 døtre:

a) Anders Jonsen Vågen. 45 år
b) Jens Jonsen, 40 år
c) Elisabet Jonsdatter, g.m. Erlen Estensen Biørvig
d) Beret Jonsdatter, g.m. Torsten Christensen

- søstersønn Ola Jensen Holtbakk og
- en søsterdatter gift med Erich Erichsen i Christiansund

Det nevnes også en Jon Andersen et par ganger. Iflg. Hyldbakk så var Margrete Jensdatter Vågen gift med en Jon Andersen, og det var de som overtok Vågen etter hennes far. Det var iflg. samme kilde deres eldste sønn igjen, Anders Jonsen, som overtok gården etter Margrete og Jon.

Når vi ser på navnene i denne familien, så brukes i flere generasjoner, navn som: Maria, Margrete, Elisabet, Torstein, men - ingen Svein.

De samme navnene går igjen i Torstein Hansen Røsdal og Else Poulsens familie og etterkommere.

Hvis vi imidlertid ser på fødselsdata som er nevnt i tråden 14238 i det gamle Brukerforumet i Digitalarkivet, så er det noe som ikke stemmer.

Torstein Hansen Røsdal, f.ca. 1601 g.m. Else Povelsdatter, død 80 år gammel i 1679. Det nevnes her bl.a. en sønn som het Jens, f. ca. 1640. Det nevnes at han har barna: Torstein, Marit, Torstein og Margrete.


"Vår" Jens Sveinsen i Vågen er oppgitt å være født i 1658 (Hyldbakk). Hvis dette er riktig, så kan ihvertfall ikke Else Poulsdatter være moren.

Anne Lise

[gj21713]

Ja, det var Torsten Hansen som var gift med Else Paulsdatter.
I kirkeboka står det at Jens Svensen Vågen ble trolovet i 1679 og copulert med Lisbet Torstensdatter i 1680. Nå kan det det godt være at hun også var fra Hoemsvika, sponsorene var fra Kvalvåg og Ranem.
Else Jensdatter ble i alle fall døpt i 1682 på Tingvoll:
Baptiz Jens T. Vikens barn Else
SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 586/L0976: Ministerialbok nr. 586A02, 1664-1702
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070913660535
Bla om, så finner du:
Introd Jens Hojems Wigens Qvinde
1679: Døftt Margrette Jens Hojemsvik barn
SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 586/L0976: Ministerialbok nr. 586A02, 1664-1702
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070913660520
På neste side: Introd Jens Hojems Vigens Qvinde

I skiftet etter Anders Hansen Tveekrem leser jeg:
Else Jensdatter Hoemsvig har været gift med Ole Halsteensen, som er en sødster datter til den afdøde
Etternavnet til Ole Halstensen står ikke i dette skiftet. Om det står Hoemsvig eller Holmsvig kan vel diskuteres, men sistnevnte er et for meg ukjent navn og gir heller ingen mening. Mannen til Marit Jensdatter blir omtalt både som Erik Eriksen i dette skiftet, og Erik Torstensen i de andre to skiftene.
Jeg tror ikke at Else Jensdatter var søsterdatter til Anders Hansen Tveekrem. Aldersmessig og navnemessig ville det passet bedre med søskenbarn, dvs at Brit Hansdatter Haugen og Anders Hansen Haugen var søsken.

[Tore Kristiansen]

I skiftet etter Anders Hansen Tveekrem

Skiftet var etter Hans Andersen.

Mannen til Marit Jensdatter blir omtalt både som Erik Eriksen i dette skiftet, og Erik Torstensen i de andre to skiftene.

Han står som Erik Fastersen i de to skiftene fra Kristiansund.

[Anne-Lise Vaksvik]

Takk skal du ha!
At kona til Jens Svensen Vågen og mor til Else Sveinsdatter het Lisbeth (Elisabet) Torsteinsdatter, og har sponsorer fra Ranem og Kvalvåg, avklarer mye. Da må det være Lisbeth som er i slekt med Torstein Hansen Røsdal.
Finn Oldervik sier at lista over barn og barnebarn i innlegget hans, er ufullstendig. Så Torstein kan godt ha hatt en datter som het Lisbeth. Og alderen til Jens Sveinsen som er oppgitt under Vågen, kan også være feil.

Er enig i at Lisbet Torsteinsdatter og Anders Hansen ikke kan være søsken. Dersom dette stemmer så er dette Aspa-slekt. Torstein Hansen (tråden 14238) var sønn til Hans Erik Ugelstad og kona Marit Audunsdatter av Aspaslekta.

Men, hvis Anders Hansen var bror til Brit Hansdatter, så burde vel hennes barn med Jens Torsteinsen arvet Anders Hansen? Hvis ikke må alle 4 barna være døde uten arvinger.

Men, - slektslinja mellom Else Sveinsdatter og Torstein Hansen og Else Poulsdatter synes å være riktig. Eller hva er dine konklusjoner?


Anne Lise

[Tore Kristiansen]

Anne Lise, du misforstår. Tror jeg. Glem opphavet til Else Jensdatter i Torjulvågen. Hyldbakk tar feil.

Else Jensdatter og søsknene hennes ble født i Hoemsvika. Og det skriver Ole også.

Faren til Else var Jens Tosteinsen Hoemsvik. Farfaren hans, var så vidt jeg skjønner av debatten på det gamle Brukarforumet, Hans Eriksen og Marit Audensdatter på Ugelstad i Eide. Dvs. foreldrene til Tostein Hansen Røsdal (Hoemsvik) kan ha vært disse på Ugelstad.

Mora til Else Jensdatter som havna i Leirvågen på Tustna, var Brit Hansdatter.
Jens og Brit ble gift i 1669 (7. november i følge familysearch).

[Tore Kristiansen]

Jeg har notert at Jens Torstensen ble gift 1669 med Brit Hansdatter Haugen (det samme som Flemseterhaug) og at de hadde 7 barn, men bare Else og Margrete har etterslekt.

Jeg har bare funnet 6 barn; Hans 1666, Tostein 1671, Marit 1673, Tostein 1676, Margrete 1679 og Else 1682.

Er det sjuende barnet født mellom Hans i 1666 og Tostein i 1671?

[gj21713]

1686 Fer 1 Pentec:
Døfft Anne Jens HojemsW barn
På neste side:
Intr Jens Hojems Vigens Qvinde
SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 586/L0976: Ministerialbok nr. 586A02, 1664-1702
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070913660561

Jens Torstensen død 53 år gammel i 1689, gift 1669 med Brit Hansdatter Haugen død 1697, 59½ år
Enka Brit Hansdatter gift 1693 med Iver Olsen Hoemsvik
Enkemann Iver Olsen gift 1698 med Magnhild Jøstensdatter Ner-Hoem
Det ser ut til at Else Jensdatters sønn Iver er oppkalt etter stefaren hennes, Iver Olsen.

Ja, så sannelig står det tydelig Fastersen i skiftet etter Marit Jensdatter. Det ser ut til å være en fremmed fugl. Her kan det umulig ha vært noe inngifte - den tanken streifet meg virkelig ikke.

[Tore Kristiansen]

Skiftet etter den første mannen til Marit Jensdatter ble holdt 11. desember 1721 i Lillefosen.
Avdøde var kipper Knut Larsen. Arvingene var enka Marit Jensdatter og den umyndige sønnen Lars.
Nordmøre skifteprotokoll 1720-1731, Side 188 (Skiftet starter i høyre kolonne på venstresida.)

På vegne av sønnen var morbroren Tostein Jensen til stede.
Ikke noe gjeld i boet, så det ble 66-2-8 på deling på enka og sønnen.

[Tore Kristiansen]

Takk for det siste barnet. På FS var faren registrert som Iver... https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:VWLT-NMY derfor jeg ikke fant dem med en gang. Hadde sjekket noen varianter av gardsnavn i FS, men ikke Hojem

Det er litt merkelig at det ikke er skifte etter Jens.
Og veldig merkelig at med alle disse ungene, og flere generasjoner var det bare Else Jensdatter Leirvåg og Margrete Jensdatter i Torjulvågen som arvet søskenbarnet sitt i 1752.
Da var det ingen andre søskenbarn som hadde livsarvinger, heller ikke på sida til mora til Hans Andersen.

Det får meg til å tenke over hvor korte noen av slektslinjene er. Og at vi som slektsforskere vel er mest interesserte i dem som får barn og arvinger, men ikke alle de andre.

[Anne-Lise Vaksvik]

Ja, jeg har nok misforstått og latt meg forlede av "Else Jensdatter i Torjulvågen" og av Hans Hyldbakk, samt av manglende lokalkunnskap. Beklager Ole, men jeg fikk ikke skiftet på Tveekrem og det Hyldbakk skrev til å henge sammen. En lærepenge i kritisk lesing av bygdebøker, og nøvendigheten av å gå til skifter,- der de finnes!
Tusen takk både til Tore og Ole for oppklaring og alle - for meg - nye opplysninger som dere har delt.

[Tore Kristiansen]

Når det gjelder opphavet til Peder Larsen Kuli, er det nevnt på noen nettsteder, og spekulert i minst en nettdebatt, at foreldrene var borgermester i Trondhjem Lars Bastiansen Stabel og Susanna Pedersdatter Krabbe. (De skal ha blitt gift omkring 1649.)

Tja, en brukar på Kuligarden ved 1666-manntallet het Lars, var 54 år gammel og drev 2 øre 6 marklag, og hadde en sønn Peder Larsen 18 år gammel. RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 29: Nordmøre prosti, 1664-1666, s. 223

Det ser ut som om den seinere Peder Larsen Kuli, er denne 18-åringen i dette manntallet.
Da var faren bonde på Kuli og ingen borgermester i Trondhjem.

[Anne-Lise Vaksvik]

Ja, jeg har også sett det. Og at Anne Larsdatter er kalt Stabel og født ca 1680. Det blir 30 år før hun ble født. (8 år i 1718)

[Tore Kristiansen]

Det står om Lars Bastiansen Stabel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 13 (1952), og på side 111 står det om sønnen
I i. Peder Larsen Stabell, født ca. 1651, er muligens den "Peiter Laurensen Stapel von Drontem" som fra Amsterdam 12. juli 1670 på hollandsk utsteder en oblig. på 1100 gylden.
Jeg har litt vanskelig å se for meg at en slik person havner som fiskerbonde ute på Smøla.

Riktignok bodde ei datter av Lars Bastiansen, Susanne Larsdatter Stabel, på Edøygarden, og det er vel slik at forslaget har oppstått? Det var skifte etter hennes mann Casper Mechelborg i 1684. Enka ble representert ved sin morbror, sognepresten Lars Krabbe i Aure, men ingen fra Kuli står nevnt i skiftet. Det var 5 umyndige barn, og da burde en bror av mora som bodde på naboøya, ha blitt nevnt i skiftet.

[Tore Kristiansen]

I debatten på det gamle Brukarforumet sto det at Tostein Røsdal eide i Indreseter, og det kunne tyde på at han var sønn av Hans Eriksen Ugelstad.
Jeg har kanskje funnet kilden for den påstanden.

I odelsskattelista for Nordmøre 1654, Gagnat tinglag, RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rbw/L0118: Trondheim len, 1654-1655, står på høyresida, nummer åtte
Thorstenn Wichenn tilkommer, som brugis af Carl Inderset - 1 øre

Jeg kikka i odelsskattelista for 1674 også, men tok ikke vare på lenka. Der sto det Auden og et navn til fra Aspa som eide dette i Innersetra.

Når vi leter i disse skattelistene i de gamle regnskapene, må man se på mange år og på flere ulike skattelister. For det var ikke hvert år at skriveren endret på navnene. Det var ikke viktig for skriveren hvilket navn som sto, men at han fikk inn pengene. Derfor kopierte de listene år for år. De minst viktige skattelistene kunne det gå mange år før de endret dem. I noen skattelister har jeg funnet folk som har vært døde i nesten 40 år.
Derfor kan vi ikke se på ei skatteliste for et år og tro at det som står akkurat det året, var slik stoda var akkurat da. (Det kan se ut til at noen bygdebokforfattere har trodd det, da.)

[Anne-Lise Vaksvik]

Jeg tror nok mest på at Lars - som var bruker av Kuligarden i 1666 - var far til Peder Larsen Kuli. Den andre teorien høres litt vel fantasifull ut.

Mener du å si at det ikke er bevist at Torstein Røsdal var sønn til Hans Eriksen Ugelstad?

Jeg vil komme tilbake til skiftet etter Bersvein Olsen, Årsund i 1794. Jens Pedersen, Myndig, som er nevnt der som arving, må være sønnesønn til broren, altså til Jens Olsen Lesund. Jeg har gått gjennom kirkeboken for Aure fra 1772 til 1794 (pga kirkebrann går ikke kirkebøkene i Aure lenger tilbake) Jeg finner ikke Johannes og Kari der. De må ha vært døde før 1772, hvis ikke jeg har oversett noe.

Ole Jensen fant jeg begravelsen til i i 1785. Han var da 49 år.

Peder Jensen ble begravd 20. mars 1791, 58 år gammel.

Skiftet etter Peder Jensens første kone, Maria Olsdatter, ble holdt 16. nov. 1769. Det må bety at de 4 barna Peder fikk med sin kone nr. 2, Berit, og kone nr. 3, Gurå, var umyndige i 1794. Det må være derfor Jens Pedersen er nevnt som "Myndig" i 1794. Han må ha fungert som en verge for sine mindreårige halvsøsken. Men Jens sin helsøster, Ingeborg, må ha vært myndig.

[Tore Kristiansen]

Mener du å si at det ikke er bevist at Torstein Røsdal var sønn til Hans Eriksen Ugelstad?

Ja, det er ikke bevist. Men det er nok sannsynliggjort.

Auden (Hansen) Ugelstad står som eier av 1 øre i Innersetra i 1647-matrikkelen (lenke til den trykte utgaven).
Og noen år seinere står Tostein Viken i Gagnat tinglag som eier av den samme jorda.
Hvis dette var Tostein Hansen i Hoemsvikja, er det en forbindelse der.

Og Hans Eriksen Ugelstad var gift med søstra til Eirik Audensen Kvalvåg. At en sønn havner på Kvalvåg og får gard i nærheten av Kvalvåg, virker også rimelig.

Jeg tror at brukerne i Røsdal på 1600-tallet må ha hatt jobber for eierne av Kvalvåg og Hoem. Kanskje som sagmestre og kanskje andre oppgaver. Jens Tosteinsen var jo sagmester på Kvalvåg i 1660-manntallene.
De to brukene i Røsdal (Hoemsvika) var bare på 6 marklag hver. Det var alt for lite til å livnære seg på. Hyldbakk skriver også at garden Røsdal er ikke nevnt før i 1643. (Mellom dei eldste er garden sikkert ikkje, for han er ikkje nemnd i skriftene før i 1643.)
Jeg tror, og understreker tror, at sageierne på Hoem og Kvalvåg har laget to smågarder for dyktige tjenestefolk. Eirik Audensen Kvalvåg hadde også store oppgaver som stiftsskriver i sjølenene, og han trengte nok gode tjenestefolk til å arbeide for seg.
Da passer det med en søstersønn som han kan stole på.
Jeg må understreke igjen at dette bare er spekulasjoner.

En annen teori kan være at Eirik Audensen Kvalvåg har kjøpt Innersetra av Auden Hansen Ugelstad, og gitt den videre til sin gode tjener Tostein Hansen som betaling for mange års tjeneste, for eksempel.
Eller at Tostein har kjøpt den sjøl.

Jeg har mest tro på Ugelstadforbindelsen, men det kan være andre måter at Tostein Hansen har fått tak i Innersetra på.

[Tore Kristiansen]

Fant den eldste sønnen til Jens Hoemvik død i 1678
Tingvoll ministerialbok 1645-1681, Kronologisk liste 1678. Dom. 13. Trin. 1678, Hans Jens. Hoemsvigen 12 A.

Og i denne kirkeboka, Tingvoll ministerialbok 1664-1702, Kronologisk liste 1678 står han som 12 år og 3 måneder.

[Anne-Lise Vaksvik]

Ola skrev:
"Lars Pedersen Kulle og Karen Nielsdatter Jørgenvog, maa udi egteskab sammen komme, uanseet at de hin anden udi tredie lige leed eer beslegtede ...
Hafn: den 5 januarii 1704"

Jeg har lurt på hvordan slektskapet mellom disse to var. Tore har under Dis. Slektsforum, lagt inn rettelser for Tustnaboka og gårdene Jørgenvåg og Hals.

Slektsforum -> Feil/merknader i Bygdebøker -> Møre og Romsdal -> Tustna: Tustna bygdebok -> Bind 2/side 407 Hals

Slektsforum -> Feil/merknader i Bygdebøker -> Møre og Romsdal -> Tustna: Tustna bygdebok -> Bind 1/side 114 Jørgenvåg-Oppistua.

Jeg tolker opplysningene der slik:

Lars Pedersen Kulle sin mor het Anne Mikkelsdotter Hals. Hennes foreldre igjen var Mikkel Arntsen Hals og Gunnild Olsdatter.

Karen Nilsdatter Jørgenvåg sin far het Nils Sivertsen Jørgenvåg. Moren ukjent.
Nils sine foreldre var Sivert Olsen, bruker i Utistua, Jørgenvåg i 1647, og Ingeborg Pedersdatter.

Det må være Sivert Olsen Jørgenvåg og Gunnild Olsdatter Hals som har vært søsken, og dermed var Lars Pedersen Kuli og Karen Nilsdatter Jørgenvåg tremenninger.

Nils Sivertsen Jørgenvåg hadde barn som het Sivert og Ingeborg. Det jeg undrer meg litt over er at bror til Anne Mikkelsdotter, Augustinus, også hadde barn som ble døpt Siver og Ingeborg, men det kan være en tilfeldighet. Eller at han ville oppkalle sin onkel og tante i Jørgenvåg...

[Tore Kristiansen]

Bare legger inn her at i parykkskatten i 1711 var det ei Ann Jensdatter som tjente hos Ola i Leirvågen.
Helt øverst i venstre kolonne på høyresida: RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R56/L3745: Fogderegnskap Nordmøre, 1711, Parykkskatten, Edøy prestegjeld, s. 298.

Det kan ha vært den yngre søstra til Else Jensdatter fra Hoemsvika. Hun som var født i 1686. Hun tjente 2 ort i året, og fikk klær til en verdi av 1 riksdaler.
Av tjenestefolks lønn skulle det betales 1/6, og da ble det 8 skilling for lønna og 16 skilling i verdien av klærne hun fikk, som skulle betales i skatt.

[Tore Kristiansen]

Fortsetter med å legge inn ting jeg finner om denne slekta i dette emnet.

Skipet de Egebom kom inn ved Leirvågen i desember 1732. Og det er vel opplysninger som krydrer slektshistoria? Det kan ikke ha gått upåaktet hen på Leirvågengardene.

I tingboka for Nordmøre 1729-1733 står det nederst på folio 223b at et skip på vei fra Arkhangelsk til Hamburg havnet i Leirvågen.
Da Skipper John Klerch, som en fremment Mand paa disse steder, med sitt førende og fra Archangels kommende Skib de Egebom kaldet, og ?? sig til Hamburg, in Decembr Maanet 1732, udi Leervogen her paa Nordmør Er kommen til Skade

Saken er en gjesterett krevd av skipper Jon Klerch mot flere kjøpmenn i Lillefosen. Saken starter noen sider foran i tingboka. Robert Renni ble dømt til å levere tilbake 105 tønner tjære in natura.

[Anne-Lise Vaksvik]

Det må ha vært en storhendelse for familien i Leirvågen. Et Handelsskip i den tid, fra Hamburg til Archangelsk og tilbake til Hamburg - med et opphold i Leirvågen! Jeg tenker at dette burde være av interesse for Aure historielag. Litt historie om datidens handelsskip, samt denne spesielle hendelsen i (Tustna) nåværende Aure. Jeg er ikke på Facebook så jeg får ikke tipset de den veien.

[Tore Kristiansen]

Det var sjølsagt en stor hendelse at et stort skip kom inn i fjæresteinene rett utafor garden! Kanskje noe de snakket om i generasjoner?

Når man ser på perioden over mange år, var det ikke uvanlig med forlis på Nordmørskysten. Og da ble det ofte spørsmål om vrakplyndring. Hadde dem som kom til for å hjelpe, tatt lasta til land for å oppbevare den, eller hadde de tatt den? Over flere tiår er det en del slike saker i tingbøkene. I en sak med et forlis utafor Odden på Smøla i den tida Ola Halsteinsen var brukar i Leirvågen, opplyste fogden på tingmøtet om at det var dødsstraff for vrakplyndring. Men han ville ikke gå så langt, forklarte han. Bare de betalte for varene de hadde tatt fra skipet! Med renter. Det var flest bønder fra Halsa som hadde "reddet" varer fra det skipet. Bare et par fra Tustna. Ola Halsteinsen tilhørte Halsa tinglag, og han fikk nok med seg saken på de to-tre tingmøtene.

Men Hamburg og Arkhangelsk var kjente steder for sjøfolk fra Nordmøre på 1700-tallet.
(På 1600-tallet var Amsterdam omtrent neste stopp med alle trelastskipene som gikk.)

Jeg fotograferte av mange skipslister fra 1750- og 1760-tallet i arkivet til Kristiansund magistrat på Statsarkivet for 15 år siden. Mange av skipene som ble tollklarert ut fra Kristiansund skulle til Arkhangelsk.
Mange og mange, men langt flere enn vi trodde i utgangspunktet.
Litt usikker på hvor jeg har disse bildene nå, men jeg husker at steder utafor Norge der skipene skulle gå, var Hamburg vanlig. Dublin, Marseille, Middelhavet, Göteborg husker jeg igjen. Litt usikker på om London var med, men andre engelske byer var destinasjoner for utgående skip fra Kristiansund.

Dette er kysten, og kontakt med Europa var vanlig.