Gunder Gjerstad på 1600-tallet

[Tore Kristiansen]

Mikkel Gundersen sto fram på bygdetinget på Reiten 5. januar 1686 på vegne av sin værbroder Jens Audensen Neverli og selger 12 marklag i Reiten til Markus Nissen som Jens Audensens kone, Ingeborg Gundersdatter, hadde arvet etter sin far Gunner Estensen Gjerstad.
paa Sin Hustrues Ingebor Gunders daatter Vegne er til falden.
Huilchet gods Hun hafe Arfved Efter hendes Sahl. fader Gunner Esteins. Giersta som Vaar ovenn. Pouel Johans. Fader Broder.
SAT, Nordmøre sorenskriveri, Tingbok nr. 2, 1685-1686, folio 84a. Saken starter midt på høyresida.

Ingebor Gundersdatter står omtalt med sitt navn og som kona til Jens Audensen Neverli i Gards- og ættesoge for Nesset, bind 3, side 265 (lenke til Nasjonalbibliotekets skannede utgave. Nasjonalbibliotekets nye nettsider.)

Gjerstad på side 492 i Halsaboka bind 2 (lenke til Nasjonalbibliotekets skannede utgave. Nasjonalbibliotets gamle nettsider.)

Denne informasjonen betyr at Gunder Estensen Gjerstad hadde en bror, Johan, som hadde barn på Reiten. Nå står ikke Johan Reiten omtalt under Reitengardene i bygdeboka, men det er kanskje han som står nevnt under Gjerstad i 1696. Minst 10 år etter at han var død.

Gunder Estensen Gjerstad hadde i tillegg til de to barna som står nevnt i bygdeboka; sønnen Esten og dattera Anne, gift med Jens Andersen Åfarli,
også dattera Ingeborg gift med Jens Audensen Neverli og sønnen Mikkel Gundersen.

På side 20 i prestemanntallet for Halsa sogn står Gunner på Gjerstad som 80 år og sønnen Michel Gunnersen som 21 år RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 29: Nordmøre prosti, 1664-1666, Halse Sogn, s. 20. Garden nest øverst på venstresida.

Saken foran på tinget gjelder det som står nederst på side 361 i Halsaboka bind 2 (lenke til Nasjonalbibliotekets skannede utgave, gamle sider) på Reiten. Der står det om at Paul Johansen selger sitt og søstra sitt odelsgods i 1686 til Markus Nissen. Vaagland har ikke skrevet av alt korrekt, men meininga er riktig i denne saken.
Når det gjelder saken foran i bygdeboka om at Markus Nissen tinglyser det pantsatte godset fra Msr. Jakob Jakobsen Hersleb, har han misforstått. I Reiten eide Hersleb 2 øres leie men med bøksel over 1 spann 18 marklag. Vaagland tror at Markus Nissen overtok 1 spann 18 marklag i Reiten.

[Tore Kristiansen]

Mikkel Gundersen havnet nok på Blekken.

I skiftet etter Jon Estensen Blekken 9. juni 1669 Nordmøre sorenskriverembete, Skifteprotokoll nr. 1 (1668-1676), folio 37b
står det at enkas festemann var Mikkel Gundersen!

Og i matrikkelen i fogderegnskapet i 1688 het en av brukerne på Blekken for Michel.

[gj12185]

Hei Tore. Dette er ikke informasjon som jeg personlig har nytte av i første omgang ihvertfall, men jeg legger inn en kommentar fordi jeg synes du fortjener berømmelse for publiseringen av disse korreksjonene, for jeg ser jo hvilket enormt arbeide som ligger bak. Bra jobba!

[Tore Kristiansen]

Takk for det, Olaf!

Jeg har heller ikke noen umiddelbar nytte av disse opplysningene sjøl. Jeg leter på nabogarden Reiten på slutten av 1600-tallet, og kom over disse opplysningene. Det går litt tid til å skrive innlegg om slike rettinger, og det er ikke alltid jeg har tid til å gjøre det. Men denne gangen var det en så åpenbar overseelse fra Vaagland i tingboka, og en slektsforbindelse på en gard på en helt annen kant av Nordmøre (Romsdal nå) ble oppklart, så jeg måtte gjøre det denne gangen.

Det er jo mye feil i bygdebøkene fra Halsa. Og det slutter ikke forundre meg at forfatteren, sorenskriver Vaagland, hadde sånne problemer med å forstå gotisk skrift. Han ble advokat i Stjørdal rundt år 1900 og seinere ble han sorenskriver på Nordmøre. Kanskje han ikke lærte gotisk skrift på skolen, men han må ha vært borti det i jobben sin, både som advokat og sorenskriver.

Vaagland kaller Paul Johansen på Reiten for "Husmannen" i bygdeboka. Javel. I kildene står det at han drev 18 marklag på Reiten. I skiftet etter kona hans i 1686 kalles han for Dannemann. Han var ingen husmann.

[Tore Kristiansen]

Denne informasjonen betyr at Gunder Estensen Gjerstad hadde en bror, Johan, som hadde barn på Reiten. Nå står ikke Johan Reiten omtalt under Reitengardene i bygdeboka, men det er kanskje han som står nevnt under Gjerstad i 1696. Minst 10 år etter at han var død.

Jeg var litt for opptatt av Reiten i forbindelse med Gjerstad.
Den Johan som står som bruker på Gjerstad i 1696; Nordmøre, Fogderegnskap 1696, Matrikkel, Halsa tinglag, side 375, (legg merke til at skriveren bruker bokstaven æ. I f.eks. gardsnavnene Ræiten og Giærstad og også i navnet Æsten som var den andre brukeren på Gjerstad) kan ikke ha vært broren til Gunder Estensen.

Sjøl om navnene på brukerne ikke ble oppdatert hvert år i matriklene i fogderegnskapene, bør bror Johan ha vært bruker på første halvdel av 1600-tallet og da står han ikke i 1696-matrikkelen.
Den Johan som står som bruker i 1696 i følge bygdeboka, omtales i skiftet etter Isak Toresen Inner Vågland i 1684 som Johan Giersta, og han må ha vært her siden da. Det var kanskje samme mannen som var knekten Johan Svensen, 26 år i 1660-manntallene?

Johan (Sveinsen) Gjerstad var gift med Sissel Estensdatter. Det viser skiftet etter Sissel lørdag 16. september 1719, Nordmøre skifteprotokoll 1714-1720, folio 358a. Barna hennes var soldat Kristen Johansen og Mikkel Johansen 25 år gammel. Enkemannen var Ole Knutsen.
Noe jeg ikke har greid å finne ut av i dette skiftet, er hvem disse var: Ole og Ingri hadde innestående farsarv på 3-3-6 og Kristoffer og Mikkel hadde innestående farsarv på 1-1-8. Dessverre uten farsnavn/gardsnavn på dem.

Sissel kom kanskje fra Tustna eller Valsøyfjorden? Et skifte etter søstra hennes på Halsnes i 1694, dannekvinne Marit Estensdatter gift med Ole Eriksen, forteller om innestående arv i boet etter broren Jon Estensen som døde som dreng i Linvågen. De andre søsknene var Lars Estensen Taknes og Marit Estensdatter som i 1694 tjente på Henna i Valsøyfjorden.