Peder Størkersen Henden, senere Kamsvåg, født?,død 1758

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 7. oktober 2009 kl. 18.55

I gards- og ættesoge for Straumsnes (Tingvoll), bind I s. 541, står det: Peder Størkersen kom til Kamsvåg i 1739. Han er skreven med tilnamnet Henden, og borna hans var fødde medan han var bruker der.
Han var 1. gang gift med Mildri Estensdotter Kletten. 2. kona var Sigrid Eriksdotter Torjul, f. 1704, som er en "formor" av meg.
Jeg har lett etter gården Henden for å få flere opplysninger om Peder i Anders Todals "Gardtales i Valsøyfjord" I under gården Henna og Henset, men finner ikke noe om ham. Muligens er ikke de to nevne gårdene det sammen som gården Henden? Noen lokalkjente som kan føre meg i rett lei?

-----------------------------------------
Dette emnet har 19. november 2015 blitt flyttet fra Halsa, der det har vært plassert siden emnet startet i 2009. I dette emnet kom det fram etterhvert at Henden i Halsa var et blindspor og den lange debatten dreier seg mer om opphavet til brukeren på Kamsvåg.
Derfor er emnet flyttet fra Halsa til Tingvoll, men siden Kamsvåg tilhørte Halsa sogn på den tida det diskuteres, er det naturligvis flere interessante opplysninger om folk fra Halsa i dette emnet.
Tore
Moderator Møre og Romsdal

Tore Kristiansen

Den andre navnegarden på Nordmøre som heter Henda eller Henden, ligger på Averøya i Bremsnes sogn i Kvernes prestegjeld.

Tore Kristiansen

Kletten og Henna er nabogarder så det er naturlig at det er Henna i Valsøyfjorden.

Står det noe mer om konene hans? Når levde Mildri f.eks.? Hun kan ikke ha vært datter av Esten Bårdsen Kletten, så jeg lurer egentlig på hvem hun var?

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 12. oktober 2009 kl. 13.31

Takker for dine to svar. Var nettopp avgårde til biblioteket for å låne bygdebok for Averøy, men så var de stengt i 14 dag fremover (nesten så det er uholdbart når en er på sporet etter noe!). Men det du sier nå kan vel tyde på at det er Valsøyfjord. Er på jobb nå, og bygdebøkene har jeg hjemme, så jeg må komme tilbake til det.

Tore Kristiansen

Henda på Averøya er ikke omtalt i de bindene som er utgitt. Det skal vel komme i bind 5 eller 6.

Det var flere lensmenn på Henna i Valsøyfjorden. Vaagland i Halsaboka har omtalt dem i den generelle bygdeboka, bind 3 utgitt ca. 1965. Hvis det ikke står noe i Gardtales i Valsøyfjord av Anders Todal, kan det være at du finner noe der.
Kletten er omtalt i bind 4 av nyutgaven av Halsaboka. Men jeg finner ikke Mildri nevnt der, heller ikke Peder Størkersen.

Det skal jo være mulig å finne ut av om de kom fra Kletten og/eller Henna. Dette var bondefolk og etter dem ble det holdt skifter. Så skifteprotokollene vil forhåpentligvis gi opplysninger. Kanskje skiftet etter Peder gir det også? Hvis ungene hans var umyndige og trengte verger, kan du være så heldig at det står nevnt i skiftet hvilken slektsskap vergen hadde til barnet. Det har jeg erfart i hvertfall rundt 1740. I et skifte fra Straumsneset sto det at den ene vergen var "Faderens Søskendebarn", og den andre vergen som var født på Kletten og var på Fløystad ei stund, en nabogard til Kamsvåg, var "Morens Morbroder". Altså gammelonkel til gutten han ble verge til.

Den siste formuleringa ble faktisk et bevis på at det var brukeren på Fløystad, Peder Estensen, som kjøpte og bosatte seg på Halset på Bergsøya i Gjemnes i 1738. Ei søster av ham bodde jo også på Kamsvåg. (Se rettinga til bygdeboka som jeg lenket til i mitt forrige innlegg.)

Men noen ganger var ikke skriveren like informativ da han skrev skiftene, dessverre. Så du får bare sjekke og krysse fingrene.

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 15. oktober 2009 kl. 20.11

Takker så mye for to svar. Jeg fikk ikke sjekket om Mildri, da det viste seg at jeg allerede hadde levert inn den gardsboka til biblioteket.
Når det gjelder min "formor" Sigrid Eriksdatter , så har jeg ikke andre opplysninger om henne enn akkurat det jeg skrev i mitt tidligere innlegg. Har bladd litt i Hans Hyldbakks "Gard og ættesoge for Tingvoll, band II" under Torjul g.nr. 40: Erik Nilson som fikk byksel i 1695 kan vel være faren hennes. Der står nevnt noen barn, men alle var ikke kjent. Sigrid står her ikke, men hun kan være av de ukjente barna.

Du nevner skifte - hvor kan jeg finne disse? På nettet eller i fysiske bøker en eller annen sted?
Du skrev også noe om lensmenn - hvor kommer de inn i bildet?

Tore Kristiansen

Hvis du ikke finner at Peder Størkersen er nevnt under Henna i Valsøyfjorden i boka Gardtales i Valsøyfjord av Anders Todal, kan du kanskje finne opplysninger i det som Vaagland har skrevet i bind 3 i Halsaboka, gammel utgave. Det var lensmenn på Hennagarden på 1700-tallet.

For å se hvem Peder Størkersen var, eller kom fra, kan det også være interessant å sjekke den første kona hans. Står det bare i Straumsnesboka at hun het Mildri Estensdatter og var fra Kletten?

Skiftene er mikrofilmet og de finner du på biblioteket i Ålesund. De skal visstnok komme ut på Digitalarkivet snart. Slutten av oktober er antydet.

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 22. oktober 2009 kl. 15.28

Takk for svar. Nei, jeg finner ikke noe om Peder i Todals bok. Men der sto jo noe om lensmenn, men har det noe med Peder å gjøre? Fikk ikke sjekket opp Mildri Estensdatter, for jeg hadde allerede levert inn bygdeboka. Men så vidt jeg husker sto bare navnet hennes og at hun var fra Kletten, ikke noe mer om hvem som var foreldre. Det var fint å høre at skiftene kommer i Digitalarkivet snart, så jeg venter på disse.

Hilsen
Berit Carlsen

Tore Kristiansen

Jeg vet ikke om Peder Størkersen har slekt blant lensmennene på Hennagarden i Valsøyfjorden, men det kan være verdt å sjekke hva Vaagland skrev i Halsaboka bind 3 om lensmennene. Det kan hende at Peder Størkersen er nevnt. Muligheten er vel mikroskopisk, men da har du i alle fall sjekket at han ikke står nevnt der.

Tore Kristiansen

Peder Størkersen står ikke nevnt i Halsaboka bind 3 om lensmenn i Halsa tinglag.

Mora til Mildri Estensdotter kom fra Indre Taknes. (Det står ikke nevnt i bygdeboka.) Men i skiftet etter faren hennes, Arn Erikson Taknes i skifteprotokoll 1 for Nordmøre, folio 140a, står det at kona til Esten Kletten, Mali Arnsdotter, var dattera hans.

Det som er interessant, er at en av brødrene til Mali, het Størker. Kan han ha vært faren til Peder Størkersen Kamsvåg? I så fall var Peder og Mildri søskenbarn, og det var ulovlig på denne tida. §9 i Chr. V.s no. lov (3-18-9). Men det kunne gis dispensasjon. Og da må de ha søkt om det, og en slik tillatelse bør det finnes en kopi av i arkivene.

Men det er vel enklere å lete etter en Størker på Henna?

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 7. februar 2010 kl. 11.21

Takk for at du tok oppigjen tråden og for grundig arbeid. Det er ofte lange omveier for å komme frem til svaret. Jeg følger tankegangen din, men må si at jeg har problemer med å lese skiftet og får lite ut av det. Jeg har vel vært innom bygdebok for Henna før, men det er lenge siden, så jeg får ta meg en tur til biblioteket igjen.Eller er det kanskje noen som har boka og kan slå opp?

Tore Kristiansen

Ja, jeg har alle slike spørsmål som angår Nordmøre i bakhodet når jeg går gjennom kildene.

Jeg tenkte ikke først og fremst på bygdeboka når jeg foreslo leting på Henna. Jeg tenkte mer på kilder som pantebøker, skifteprotokoller, manntall, skattelister og slikt.

Da jeg leita gjennom registrene i skifteprotokollene etter Størker fant jeg et skifte etter en Størker Arntsen i Nelvika på Smøla i 1694 på folio 228b. Han hadde sønnene Olle 7 år gammel og Størker 7 uker gammel. Døtrene var Margrete 20 år, Magnild 17 år, Lisbet 15 år og Anne 12 år gammel.

Det står ikke alder på Størker i skiftet etter Arn Erikson Indre Taknes, men han var ikke myndig siden det ble oppnevnt formynder for ham. Det passer i alder med barna i Nelvika at Størker Arnsen fra Indre Taknes kan være den samme som Størker i Nelvika. Da var han ikke far til Peder Størkersen Kamsvåg.
Den teorien kan vi kanskje la ligge inntil videre. Og at to søskenbarn blir gift med hverandre på begynnelsen av 1700-tallet var såpass nært at jeg ikke har sett det før. Beslektet i andre og tredje ledd har jeg sett men ikke bare andre ledd.

Jeg har noen kilder liggende, jeg skal se om jeg finner noe i dem. Men i Skoskatten i 1711 var det ingen Størker på Henna. Bare Lars og Lars.

Tore Kristiansen

I Halse tinglag i Skoskatten var det kun én Størker, og han var bruker på Sponåsen. Det ligger ikke så langt unna Kamsvågen, bare rundt neset. Garden Sponås er omtalt i Tingvollboka bind 2.

I 1701-manntallet som jeg har lagt ved utdrag av, (skannet kopi av mikrokort; det finnes sikkert bedre kopi på en mikrofilmrull) var en av brukerne på Sponåsen, Størker Pees.; det skal vel være Størker Peers. Han var 50 år gammel og hadde en sønn, Peder Størkersen 9 år gammel. :!:

Nå vet vi ikke alderen på Peder Størkersen Kamsvåg da han døde i 1758, men jeg synes at dette begyner å ligne noe.

Brukerne på Sponåsen i 1701-manntallet var, se også vedlegget:
1) Asmund Ols.
2) Enchen
3) Størcher Pees.

I skoskatten 1711 het de tre brukerne på Sponåsen:
1) Asmund
2) Einer
3) Størker
Skoskatten ble innkrevet tinglagsvis, og fogden kan ha skrevet av brukerne fra tidligere års lister. Det er litt rart at ingen av disse tre brukerne på Sponåsen, står nevnt i listene da parykkskatten samme år ble innkrevd. Parykkskatten var det sogneprestene som krevde inn og skrev listene. Men Einer kan være sønnen Einer Larss. 18 år gammel i 1701.

Parykkskatten inneholdt også en skatt på tjenestefolkenes lønn, det var bare et svært lite mindretall som hadde parykker. (Prester, embetsmenn og borgere.) De tre brukerne på Sponåsen i parykkskatten var:
1) Ole Asmundsen; Ingen tienistefolch, men Søsteren bruger gaarden med sin broder.
2) Enchen Anne; Ingen tienistefolch, men en Søn og en daatter, som ej gifvis løn.
3) Enchen Inger; Ingen tienistefolch, men En Søn og 3. døtter, som ej gifvis løn

(Parykkskatten finnes i Riksarkivet, og jeg har en kopi av prestens liste til fogden over skatten i Halsa sogn i Stangvik prestegjeld. I fogdens liste over parykkskatten for Nordmøre, står ikke Sponås nevnt fordi de ikke betalte skatten. Prestens liste var et bilag for fogden, og der står da forklaring på hvorfor han ikke krevde inn parykkskatt fra Sponåsbrukerne; de hadde ingen tjenestefolk. (Det er så kjekt at statens byråkrati fungerte i Danmark-Norge.

)

Men da var Størker på Sponåsen død i perioden 1701-1711. Dessverre mangler skifteprotokollen for Nordmøre i dette tidsrommet. Kanskje skiftet er nevnt i tingboka.
Men hvis brukene på Sponåsen er ført opp i samme rekkefølge hver gang, het kona hans Inger, og da kan vi lete etter et skifte etter ei som het Inger.

Når Peder Størkersen Kamsvåg ble født er også interessant. Kan vi finne ut det på noen slags måte?

Tore Kristiansen

I skiftet etter Mildri Estensdatter, første kona til Peder Størkersen Kamsvåg 6. desember 1736, på folio 67b var det 2 sønner og 4 døtre:
1) Størker, 16 år
2) Esten, omtrent 7 år
3) Siri, 14 år
4) Giertrue, udj sit 11te år
5) Ane, 7 år
6) Magnilde 2 år (Ved utleggelsen av arven kalles hun for Ragnild, mens det står Magnild igjen helt på slutten av skiftet.)

Formyndere for barna var Stener Pedersen Stølen, Jon Estensen Bechen og faren sjøl.

Eldste barnet født omkring 1720, og det kan stemme med alderen til Peder Størkersen Sponås som var født ca. 1692.
------------------
Men hvor står det at kona hans, Mildri Estensdatter, kom fra Kletten? Det er litt rart at ingen av hennes store (og etter forholdene, velhavende) slekt ble formyndere for noen av barna. Hvis ikke Bechen i skiftet er feilskrift for Kletten?

Ei anna kilde som gir oss barna til Esten Bårsen Kletten, er i panteprotokollen i 1723. En forklaring og delvis transkribsjon av dette, finnes her.

Hvis Mildri Estensdatter Kamsvåg var datter av Esten Kletten, hvorfor arvet hun ikke i Glåmen som de andre søsknene? Har bygdebokforfatteren her bare "gjettet" på at hun kom fra Kletten, fordi nabokona i Oppistua, Kamsvåg som var ei Estensdatter, kom fra Kletten?

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 7. februar 2010 kl. 16.48

Takk så mye for svar. Er imponert over hva du har fremskaffet. Finner en sko-/parykkskatt på nettet? Jeg har m y e å lære, forstår jeg! Når det gjelder Peder Størkersen Henden Kamsvåg så er det ikke usannsynlig at faren var Størker Pees; det kan passe med alder. Men du skriver at han må være død mellom 1701 og 1711, men han står jo oppført i 1711. Det spørs da når denne parykkskatten var datert, der det sto oppført to enker.

Jeg tror ikke jeg skal involvere meg så mye i Mildrid, da det er kone nr. 2, Sigrid Eriksdatter, jeg egt. "jakter" på - det er hun som er min ane. Men for å prøve å finne ut av hvor Peder Størkersen Henden Kamsvåg kom fra, var det viktig å se om der var noen opplysninger om Peder i skiftet etter Mildrid. Og der sto det tydeligvis ikke noe om hans fortid. Livsløpet til Peder S.H.K. kan være: Født på Sponås, bodde på Henden som gift med Mildrid, flyttet til Kamsvåg med henne, og ble her gift med kone nr. 2, Sigrid Eriksdatter Torjul. Jeg har forsøkt å spore Sigrid til Torjul, men har bare vage og høyst så usikre spor. Takknemlig for hjelp med henne (også).

Hilsen
Berit

Tore Kristiansen

Skoskatten i 1711 finner du på Kilder hos DIS-Norge. Du må være medlem for å logge deg inn og se den. Jeg skrev den av og Espen Berg korrekturleste den.
Parykkskatten var også i 1711, og begge skattene ble pålagt i samme forordning datert 21. februar 1711.

Så sko- og parykkskattene var samtidige. Derfor min antydning om at fogden kan ha repetert gamle lister i sin skatteliste.

Det med Mildri Estensdatter kan vise at bygdebokforfatteren har tatt feil. I bygdeboka står det at Peder tok over på Kamsvåg i 1739, men i skiftet etter Mildri i 1736 på Kamsvåg, står det at hun bodde og døde på Kamsvåg. Altså var de der minst 3 år før det som står i bygdeboka.
Det som var interessant med Mildri og Peder var at de kom fra nabogarder. Men hvis Mildri ikke kom fra Kletten, kom da Peder Størkersen fra Henna? Hvor står det at Peder Størkersen kom fra Henden?

Og hvor står det at Peder Størkersen døde i 1758? Han var død før ekstraskatten høsten 1762, for da bor enka Sigrid på Kamsvåg. Jeg finner ikke noe skifte etter ham i skifteprotokollene.

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 7. februar 2010 kl. 19.26

Takk for informasjon om sko- og parykkskatt.
I Ottar Roaldsets: Gards- og ættesoge for Straumsnes (Tingvoll), Bind 1 s. 541 om Kamsvåg står det at:
"Peder Størkerson er skriven med tilnamnet Henden, og borna hans var fødde medan han var brukar der". Peder Størkerson var gift 1. gang med Mildri Estensdotter Kletten frå Halsa. Ho var søster til brukaren på Kletten, Jon Estenson, og ei søster, Magnhild var gift med Anders Knutson på nabobruket i Kamsvågen".

På samme siden står det at Peder Størkersen kom til gards (på Kamsvåg) i 1739. "Dei første åra sat han som leiglending". 27. sept. 1746 fikk han skjøte på gården. I og med at Mildri døde i 1736, så må hun ha dødd på Henden, slik jeg forstår det. Det er noe som ikke stemmer her, for 1. barnet til Sigrid og Peder var født i 1735 - kalt Mildri - altså født før Mildri Estensdatter døde,hvis fødselsåret til Mildri d.y. er riktig. Det kan ikke være slik at Peder hadde et uekte barn med Sigrid, siden dette barnet var oppkalt etter 1. kona, som vel var vanlig når en enkemann giftet seg opp igjen.
På s. 542 står det at Peder Størkersom døydde i 1759 (1758: feilskrift av meg).
Men noe mer om P.S. på Henden har vi vel ikke funnet.

Tore Kristiansen

Skiftet etter Mildri Estensdatter Kamsvåg ble holdt på Kamsvåg i 1736. Jeg har lenket til det tidligere. Der sto det at Mildri hadde bodd og dødd på Kamsvåg. Så familien bodde på Kamsvåg før 1739.

I panteboka står auksjonsskjøtet i 1746 der Peder Størkersen kjøper 1 øre og 15 marklag jordegods i Kamsvåg for 100 riksdaler, 1 ort og 3 skilling. Skjøtet begynner på sida foran med ei setning. 1 øre 15 marklag var halve garden. Den andre halvparten skulle Gaas bruke sjøl.

Det står ikke noe om opphavet til Peder Størkersen i panteboka. Og han kalles bare for Peder Størchersen.

Brukerne på Kamsvåg ved matrikkelrevisjonen i 1723 var Peder og enken. Kamsvåg var da en del av Kanestrømgodset.

En forklaring på fødselsåret til Mildrid i 1735 er at det ikke er riktig. Peder Størkersen ble nok gift med Sigrid Eriksdatter etter 1736.

Kan jo ikke legge Henden helt unna, men inntil en kildehenvisning finnes som viser at Peder Størkersen har vært der, tror jeg vi kan legge det bort. Jeg har mistet helt troen på Henden

Erling Myrbostad

Hei,

Vil bare nevne en Størker til i området i noenlunde høvelig tid, det er Størker Estensen Stigan på garden Stigan i Halsa. Nå er det ikke noe bevis som jeg kjenner til på at han kan ha en sønn med navn Peder, men en mulighet er det jo, og kanskje har han vært gift flere ganger. I alle fall er Størkernavnet å finne der, og det er jo ikke langt fra Kletten, hvis det stemmer at det var der han fant første kona.

Har registrert følgende barn til Størker Estensen:
1. Esten, død 1784, gift med Maria Toresdatter Vullum, Nistua (1735-1796). De var brukere på Stigan. 5 barn sålangt jeg har funnet.
2. Gjertrud, f. 1732, gift med Nils Jonsen Bævre i Klaven på Tustna. 5 barn
3. Anders (1748-1779), død ugift i Klaven

Som en ser er disse barna kanskje litt unge, men Størker kan ha vært gift før. I alle fall ser bestefaren hans, Størker Olsen Stigen, ut til å være født rundt 1619. (bruker Stigan 1664 og 1686).

Er vel mulig å sjekke kirkebok for å se på faddere til barna til Gjertrud i Klaven. De er fødde i tidsrommet 1764 til 1774. Gjertrud var forresten gift 2 ganger til, 1 datter i 2. ekteskapet også.

Mulig det er et blindspor, men greit å nevne det i allefall.

Tore Kristiansen

I Tingvollboka bind 2 under Sponås står Størker Pederson nevnt sammen med sin hustru Anne ..dtr Rimstad. (Jeg kikka i boka på biblioteket i dag, men penna mi virket ikke så jeg må ta det litt etter husken.

) Størker kom fra Vasli, og han var bruker sammen med Asmund Olson i Kamsvåg i 1701, står det. Det er nevnt at Størker hadde en sønn fordi det i skiftet etter Ole A(s)mundson i 1733 står nevnt at han hadde kjøpt 9 marklag i Sponås av Peder Størkerson Sponås.

Det står også at sønnen til Peder, Nils, fra andre ekteskapet fikk skjøte på Kamsvåg i 1770.

Så langt bygdeboka. Vi tar det første først:

Skiftet til Ole Asmundson Sponås i 1733 er lett å finne. Først sjekke registret og så slå opp. Helt nederst på høyre side begynner saken om jordegodset til Ole og det fortsetter på neste side:
Det står at skjøtet var datert 2. april 1715 og tinglyst 7. november samme år af Peder Størkersen og gitt til Ole Asmundsen. Det var på 9 marklag jordegods med bøksel i Sponåsen. Ole hadde pantsatt dette til Giertru Asmundsdatter for lånte penger, 11 riksdaler. Nå (i 1733) var verdien på jordstykket 18 riksdaler.

Da fikk vi en dato på når Peder Størkersen solgte dette, og vi kan sjekke i panteregistret hva som står der og hvilken side denne eiendomsoverdragelsen står på i panteboka. (Der står også navnet på søstra til Peder.)

I panteregistret sto det at skjøtet var på side eller folio 42 i panteboka. Og i pantebok B (1712-1732) på folio 42a begynner skjøtet helt nederst på høyresida med ei setning:
Halse tinglag d 7de November 1715
No. 1/2 Rdr. Kiendis vi Underschrefne tvende Sødsende (mangler nok en k i siste ordet, Sødskende

)

Resten står på neste side: Nemblig Peder Størchersen og Ingebore Størchersdatter ...

.... "Siger Nie Marklaug med bøxell i udj dend gaard Sponaasen i Halse tinglaug, hvilchen os Arveligen ved Eet Skiftebrev af 22de May 1709. Efter Voris Sall. forældre er tillfalden,"

De som har bekreftet underskriftene er Jon Andersen Vågen og Arnt Henriksen Vasli. Ingeborg måtte ha en formynder og det var vel en av disse og hvis Peder ikke var 25 år, måtte han også ha en kurator, og det kan være en av disse. Hvis alderen til Peder var riktig i 1701-manntallet, trengte han en kurator i 1715 for å selge odelsgodset sitt.

I følge Hyldbakk kom faren til Ingeborg og Peder fra Vasli, så Arnt Henriksen Vasli er nok i slekt med dem. Det kan også Jon Andersen Vågen være.

Det er litt interessant med Ingeborg Størkersdatter. Kan hennes mann ha vært en av dem som ble formyndere for barna til Peder Størkersen i 1736? Hvis det var det, så styrker det antakelsen om at Peder Størkersen kom fra Sponåsen.

Det har tydeligvis vært et skifte etter Peder og Ingeborgs foreldre i 1709, men dessverre mangler den skifteprotokollen.

-------------------------
Skjøtet i 1770: I panteboka nederst på folio 179b begynner det. Der henvises det til et skiftebrev 5. september 1759 etter Peder Størkersen. Dessverre er ikke skiftebrevet innført i skifteprotokollen. Det står forklart midt på folio 472a at sorenskriver Borchmann har innført i skifteprotokollen de konsepter som sal. Langes enke har gitt samt de skifteforretninger som konstituert skriver Richard Nicolay Mechlenburg har hatt ansvaret for.
Det er nok i denne overgangsfasen at konseptet med skiftebrevet til Peder Størkersen har gått tapt og ikke blitt innført i skifteprotokollen. Arvingene hadde selvsagt sitt skiftebrev.

----------------
En liten oppsummering?
I kildene som vi har sett, er det ingen henvisning til Henden for Peder Størkersen. Jeg tror at han kom fra Sponåsen. Født ca. 1692 og død i Kamsvåg 1759. På Henna har han ikke vært.
Når kom han til Kamsvåg? Enka og Peder var brukere på de to gardene i 1723, og denne Peder var nok Peder Bårdson som var bruker på den andre garden. Da var det altså ei enke som drev parten som Peder Størkersen og Mildri Estensdatter har overtatt etter 1723 og før 1736, siden det da var skifte i Kamsvågen etter Mildrid.

Og første kona hans, Mildrid Estensdatter, kom ikke fra Kletten. Det nevnes en Esten Pedersen Blækken som bror til Størker Pedersen i bygdeboka under Vasli. Kanskje det er en forbindelse der?

Berit; du skriver at Peders datter i andre ekteskap, Mildri ble født i 1735. Det kan ikke stemme, for hvis en gift mann fikk et barn utenfor ekteskap var dette barnet født i hor, og straffen for det var stor. Da ble det holdt registrering av boet hans og halvparten av mannens bo ble gitt til kongen (staten). I tillegg skulle han dømmes til et par-tre års arbeide i fiskerleiene nordpå. Siden det ikke finnes en boregistrering av Peder Størkersen i skfiteprotokollen, og han var hjemme i Kamsvågen i 1736, har ikke dette skjedd.

Tore Kristiansen

Erling, i 1701-manntallet var Størker Estensen på Stigå 1 år gammel. Faren, Esten, står som 38 år. Peder Størkersen fikk en sønn i 1720.
Dette går da ikke opp. Størker Estensen Stigå kunne ikke fått et barnebarn i 1720.

Tore Kristiansen

Størker Estensen Stigå står ikke nevnt i Halsaboka engang.

Off, off. Sier litt om kvaliteten på de bøkene. Dette er jo også en mulighet, ja.

Sjekke alle andre som het Størker og se om de kan passe. Godt forslag, Erling.

Da har vi i alle fall fått utelukket en.

Det hadde vært kjekt og visst formynderne ved skiftet i 1759. Det var muligens de eldre brødrene som var formyndere, men hvis det var andre.....

Det går an å finne ut, men da må man lete i pantebøkene og i tingbøkene. De som fikk arv, måtte fremme avkall på arven (at de fikk arven) når de ble myndige. Dette som kalles for Afkald, se pkt. III i de gamle bøkene, ble tinglyst og skrevet sirlig ned i tingboka eller i panteboka.
Men dette er et arbeid jeg ikke har lyst å påta meg.

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 9. februar 2010 kl. 15.11

Takk så mye for svar fra Tore og Ivar. Her var det mye tungt stoff å fordøye..... Det kan tyde på at Peder Størkersen fra Sponåsen er en aktuell kandidat.
Når det gjelder Peders datter i 2. ekteskap, Mildri, angivelig født i 1735, så fant jeg denne opplysningen sammen med de tidligere nevnte, i Ottar Roaldsets Gards- og ættesoge for Straumsnes, Bind 1, s. 542. Der er nok mere "suspekt" i den boka, for på samme sida står det at Peder Størkesens sønn, Nils f. 1741, som overtok Kamsvåg etter faren, var født på Henden i Valsøyfjord. Det må jo (også) være feil. Broren Esten var gift og bosatt på Henden i Valsøyfjord iflg. samme bok. Så der er kanskje noe forbindelse til Henden på en eller annen måte
Så at første datteren i ekteskapet med Sigrid var født i 1735 er opplagt feil, heller i 1737, ville jeg tro, siden neste datter, Beret, var f. i 1738 (hvis dette er rett da). Nå har jeg ikke sjekket om det finnes KB for den perioden, men regner med at det i så fall at det var noe av det første som ble sjekket.

Hilsen
Berit

Tore Kristiansen

Det var dette med sønnen Esten til Henden som jeg tenkte på også. At her har bygdebokforfatteren blandet sammen litt. Det litt artige der er at enka på Henna, Marit Larsdatter, før hun ble gift med Esten Pedersen Kamsvåg hadde vært gift med Esten Jonsen fra Kletten.

Kirkebøkene brant i 1781, så de finnes ikke. Det er nok alder i FT1801 og alder da de døde som forfatteren har tatt utgangspunkt i, tenker jeg.

Det går nok an å finne ut mer, men da må tingbøkene sjekkes. Pantebøkene kan gås gjennom for å se om disse personene er nevnt. Likedan skifter for og se om de er nevnt som slektninger.
I Riksarkivet har de skattelister og fogderegnskaper hvor det bør være mulig å finne ut litt mer.

Formynderne til barna bør også sjekkes for å se om det er noen familieforhold der.

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 12. februar 2010 kl. 10.22

Takk så mye for det store arbeidet du har nedlagt! Jeg ser jeg har mye å ta tak i hvis jeg skal komme noe videre, så det får jeg ta over langs. Så foreløpig stopper det vel her (?)

Hilsen
Berit

Ivar Modolf Tyrhaug

Slenger meg på med stor takk til Tore, jeg har også hatt glede av dette

Tore Kristiansen

Nei, det trenger ikke stoppe her, men det blir litt vanskeligere å lete:

1. Hvilken forbindelse hadde formynderne for barna i de 3 - tre - arveskiftene.

Vi vet fra matrikkelrevisjonen at Peder og Mildrid ikke var i Kamsvågen i 1723. Brukerne var Peder og Enken. Og det var nok Peder Bårdson på den andre garden, ikke Peder Størkersen. Men siden det var ei enke på "deres" gardpart, kan de ha overtatt ganske raskt etterpå. Kanskje jorddrotten, Anders Willumsen Gaas, heller ønsket et ungt par der enn ei gammel enke?
Om Anders Gaas tinglyste kontrakter med sine leilendinger vet jeg ikke. Det kan jo sjekkes i tingbøkene. (Sønnen Iver Gaas førte regnskaper og disse er bevart. Men uheldigvis var det svogeren, Peder Brunbas, som overtok Peder og Mildrid/Sigrids del av Kamsvågen. Iver tok over den andre gardparten der han til slutt bosatte seg.)

2. Skattelister

Dette ble noen punkter hvor det kan letes videre. Skifter etter slektninger hvor foreldrene eller barna arver, vil også gi holdepunkter på hvem slekta var. Så da er det bare å bla gjennom skifteprotokollene. Se bl.a. dette innlegget der det kom fram under utestående gjeld i skiftet hvem broren til enka var.

Det var et skifte lenger inn i samme fjorden.

Anne-Lise Vaksvik

Jeg kan også føre en gren av min slekt tilbake til Peder Størkersen og Sigrid Eriksdatter. Denne greina går via Henna i Valsøyfjord. Det var på 1990-tallet jeg prøvde å finne ut av slektskapsforholdene rundt disse to, uten særlig resultat med hensyn til deres opprinnelsesslekt. Jeg har nå igjen gått igjennom mine notater om slektskapsforholdet til Henna, uten at det bidrar til å løse mysteriet om hvorfor han ble “skreven med tilnavnet Henden”.
Ottar Roaldset kan vel ikke ha skrevet dette uten å ha det fra skriftlige kilder?

Jeg prøver meg med en oppsummering. Peder Størkersen døde 1758. Det må bety at han levde sitt voksne liv på 1700-tallet.

Henna
I begynnelsen av 1700-tallet var Henna delt i to bruk (RE: Anders Todal: Gardtales i Valsøyfjord)

Bruk 1: Lars Larsson Røv (Henna) fikk skjøte på halve Hennagarden 31. Mars 1685. Denne gardparten ble så igjen delt i to i 1745 Da Lars Larsson (den 3.) solgte halve garden til søstera Marit Larsdotter Henna som var gift med Øystein (Esten) Jonson Kletten. Hans søster, Margrethe Jonsdotter Kletten ble gift med ovennevnte Lars Larsson (den 3.). Vi ser at det var tett kontakt mellom Henna og Kletten på den tid.

Bruk 2:
Lars Jonson Henna fikk skjøte på den andre halvparten av den opprinnelig Hennagarden i 1688. Denne gardparten ble også delt i to ca. omkring 1750. Det var også her nær slekt som delte garden.

Ut fra de opplysninger Anders Todal gir, har ikke Peder Størkersen vært bruker på noen av disse Hennagardene. Kanskje han bodde i et hus i nærheten (strandsitter)? Men hva skal han i så fall ha livnært seg med?

Øystein Jonsson Henna (Kletten) dør i 1761. Marit Larsdatter (lensmannsdatter) gifter seg på nytt, denne gang med Øystein Pedersen (Anders Todal kaller ham med Hendset som etternavn, men han kan jo ha bodd der da han giftet seg med enka Marit.) Både Ottar Roaldset (i Straumsnesboka I, s 542) og N.M. Vaagland (under Gunnarstu Vullum s. 135) nevnes Øystein Pedersen som gift og busatt på Henna. Beret Pedersdatter Kamsvåg f. 1738 (datter til Peder Størkersen) g.m. Gunder Eriksen Vullum. Vaagland skriver: “Hennes eldste bror Øystein (Esten) Pedersen levde og døde på Henden, og her ligger løysinga til at nedennevnte Benjamin Gundersen Vullum, f. 1781 kom til Henden."

Marit Larsdatter (lensmannsdatter) og hennes andre mann Øystein Pedersen fikk ikke barn sammen.
Marit og Øysteing Johnsson (Kletten) fikk bl.a. datteren Gjertrud, g.m. Jon Torbergson Øvre-Engdal fra Aure. Gjertrud hadde to barn som levde til voksen alder:

- Ales Johannesdatter (med Gjertruds 1. mann) g.m. Rasmus Jonsom Klætten (?)
- Brynhils Jonsdatter, g.m. Benjamin Gunnarson Vullum frå Halsa , 20.nov. 1810. (kirkeboka) (Anders Todal blander disse side 87)

Når det gjelder Mildri Estensdotter så er det noe som er skrevet i denne tråden som jeg ikke forstår. Tore Kristiansen skriver den 7. Febr. 2019: “Mora til Mildri Estensdotter kom fra Indre Taknes. (Det står ikke nevnt i bygdeboka) Men i skiftet etter faren hennes, Arn Erikson Taknes i skifteprotokoll 1 for Nordmøre, folio 140a, står det at kona til Esten Kletten, Mali Arnsdotter, var dattera hans”
Beklager at jeg ikke klarer å tyde folioarket! Må derfor spørre Tore: Dersom mora til Mildri Estensdotter het Mali Arnsdotter og denne Mali var gift med Esten Kletten så må vel Esten Kletten være far til Mildri Estensdotter? Esten Kletten hadde også en sønn som het Arne. Er det noe her jeg ikke har fått med meg?

Kan dette være et spor?
I Brukarforumet i Digitalarkivet , nr. 40563 gir Finn Oldervik (9) en oversikt over Boksaspslekta. Han nevner der bl.a. Maritte Trondsdatter g 1.g.m. Størcher Einset. Disse to har flere etterkommere med navnet Størker. Jeg har lurt på om “vår” Størker kommer fra denne slekta. Under A.C.B. Nevner han en Trond Størcherson, f. Ca. 1608. Var lensmann på Grip i 1665. Hadde minst 4 sønner: bl. disse: Størcher f ca. 1642. Aldersmessig så kan jo denne Størker ha vært far til Peder. Størcher f. 1642 har for øvrig en bror som heter Peder, f. Ca. 1662. Så både Peder og Størker finnes i denne slekta.
Har ikke funnet noen bygdebok som omhandler Grip. Dessuten var det vel nesten bare væreiere der i tillegg til fastboende fisker?

Tore Kristiansen

Når det gjelder Mildri Estensdotter så er det noe som er skrevet i denne tråden som jeg ikke forstår. Tore Kristiansen skriver den 7. Febr. 2019: “Mora til Mildri Estensdotter kom fra Indre Taknes. (Det står ikke nevnt i bygdeboka) Men i skiftet etter faren hennes, Arn Erikson Taknes i skifteprotokoll 1 for Nordmøre, folio 140a, står det at kona til Esten Kletten, Mali Arnsdotter, var dattera hans”

Beklager at jeg rotet det til der. Jeg hadde glemt at jeg tidligere hadde funnet ut at hun ikke var datter av Esten Kletten. Jeg ble for opphengt i det som sto i bygdeboka og glemte at jeg i forbindelse med skjøtene på Glåmen hadde funnet barna til Esten Kletten. Og der står ikke Mildrid.

For Mildrids herkomst ville jeg sjekket formynderne i 1736 og funnet ut hvem de var. Kanskje en av dem var i slekt med henne eller var gift med ei som var i slekt med henne.
Deretter sjekket Esten'er som mulige fedre. Hvis Esten Pedersen Blækken var hennes far som jeg nevner som en mulighet i et innlegg, og Peder var fra Sponåsen, så var Peder og Mildrid søskenbarn. Da vil det kanskje finnes en sak på dem i arkivene.

Dette ble i all hast, håper det ble litt forståelig.

Anne-Lise Vaksvik

Takk skal du ha. Da kan vi vel parkere dette sporet. Hun hører dessuten ikke til min linje, og det gjør hun vel ikke for oppretteren av denne tråden heller har jeg skjønt. Men, - det kunne jo ha vært et sidespor som førte til Peder Størkersens slekt.

Du har jo lagt ut mange mulige spor , hvis man har mot til å følge de videre. Det byr på utfordringer ihvertfall for meg som tidligere har konsentrert meg om kirkebøker og folketellinger, samt mer eller mindre etterretlige bygdebøker!

Tore Kristiansen · Legg inn av **Tore Kristiansen** » 3. mars 2010 kl. 22.57

På Halsa høstbygdetinglag 23. oktober 1759 på Reiten, ble skiftet etter Peder Størkersen publisert. Dvs. det står hvem som nå eide denne delen av Kamsvågen. I panteboka folio 159b står det ikke mye nytt utover det som sto i panteboka i 1770, men det er lettere å lese hvilke arveparter de ulike barna fikk. Det står ikke hvem formynderne var for de umyndige. Det eneste nye informasjonen er at skiftet ble åpnet 3. juli 1759 og sluttet 5. september 1759. Da får dere en nærmere dato for når Peder Størkersen døde.

Før 3. juli 1759.

Tore Kristiansen

Jeg har vært i kontakt med bygdebokforfatteren, og han sier at alle hans notater i forbindelse med bygdebokarbeidet har blitt levert til oppdragsgiveren som var Tingvoll sogelag.

Selv husker han ikke nå hvorfor han koblet Peder Størkersen til Henden. Men dette kan stå i notatene hans som er hos Tingvoll sogelag eller Tingvoll kommune. Han husker heller ikke hvorfor han koblet Mildrid Estensdatter til Kletten.

Jeg spurte ikke om Sigrid Eriksdtr.s forbindelse til Torjul.

Tore Kristiansen

Jeg fant opphavet til Mildri Estensdotter :!:

Jeg leita etter en Anders som skulle ha barn i Bøfjorden, og kom over et skifte på Stigan etter Anders Pederson og Kari Ellingsdotter. Erling var inne på Stigan i innlegget 8. februar, men da på leiting etter Størkere. Denne Størker Estenson arvet disse to gamle folkene som ikke hadde barn. I skiftet etter dem står alle deres søsken med barn og barnebarn.
Skiftet står på folio 1035b i skifteprotokoll 1746-1750.
Men for at det skal bli lettere å få en oversikt over arvingene har jeg lært meg litt bbcode over hvordan lage lister

Arvingene etter Anders Pederson og Kari Ellingsdotter Stigan i skiftet datert 16. november 1748:
Anders Pedersons arvinger:

Broren Peder Pederson Gjengstø, død og etterlot seg 1 sønn og 1 datter
1. 1 sønn i live, uten navn
2. 1 datter død
Broren Esten Pederson Blekkan, død etterlot seg 1 sønn og 4 døtre
1. sønn Esten Blekkan, lever
2. datter Guri Estensdotter, død, etterlot seg 2 sønner og 1 datter
  1. sønn Nils Henrikson Betten, myndig
  2. sønn Esten Henrikson Betten, umyndig
  3. datter Gjertru Henriksdotter, ugift
3. datter Mildri Estensdotter, død, etterlater seg 2 sønner og 4 døtre
  1. sønn Størker Pederson, myndig
  2. sønn Esten Pederson, umyndig
  3. datter Sigri Pedersdotter, gift med Lars Skeidsvoll
  4. datter Gjertru Pedersdotter, ugift
  5. datter Anne Pedersdotter, ugift
  6. datter Magnild Pedersdotter, ugift
4. datter Marie Estensdotter, død, etterlot seg 1 datter
  1. datter Gjertru Hansdotter, ugift
5. datter Gjertru Estensdotter, død, etterlot seg 1 sønn og 2 døtre
  1. sønn Esten Olson, umyndig
  2. datter Marit Olsdotter, ugift
  3. datter Gjertru Olsdotter, ugift

Kari Ellingsdotters arvinger:

Broren Asser Ellingson, død, etterlot seg 2 sønner og 2 døtre, alle uten navn
Broren Sjur Ellingson Nesset, død, etterlot seg 2 sønner som er døde uten barn og 1 datter
1. datter Ingebor Sjursdotter, gift med Størker Estenson Stigan

Det står ikke navn på alle slektningene, men Mildri Estensdotters barn er de samme som står i skiftet på Kamsvåg i 1736.

Da var altså Mildris far brukar på Blækken/Blekkan.
Jeg hadde også nevnt Esten Blækken som mulig far til Mildri i et tidligere innlegg, men fordi at Hyldbakk i Tingvollboka mente at han var bror til Størker Pederson Sponnåsen, og at de begge kom fra Vasli. Hvis det stemte ville Mildri Estensdotter og Peder Størkerson Kamsvåg ha vært søskenbarn. Men siden ingen arvinger etter Størker Pederson står nevnt i skiftet etter Anders Pederson Stigan, kan ikke Esten Pederson Blækken/Blekkan og Størker Pederson Sponnåsen ha vært brødre. Og det var bra for ellers ville jeg hatt problemer med å forklare at søskenbarn skulle ha fått lov til å gifte seg rundt 1720. :wink:

Berit Carlsen

Dette var litt av et scoop! Imidlertid er jeg ikke noe nærmere hvor Peder Størkersen (Henna?) Kamsvåg kommer fra. Mildrid er ikke i min slekt, men derimot kone nr 2, Sigrid Eriksdatter. Men kanskje er en så heldig at en snubler over Peder Størkersen ved en senere anledning?

Hilsen Berit

Berit Carlsen

Til Anne Lise: Vi har tydligvis samme slektslinje - Peder Størkersen Kamsvåg og Sigrid Eriksdatter Torjul. Sigrids aner har jeg nå klart for meg: Du kan gå inn på Digitalarkivets debattsider, mitt innlegg nr. 79185 om Sigrid. Løsenet finner du i svar (4) der!

Hilsen Berit

Tore Kristiansen

Jeg mener at Peder Størkersen kom fra Sponnåsen, og jeg har argumentert for det tidligere i debatten. Men noe bevis har jeg ikke funnet ennå.

Anne-Lise Vaksvik

Takk til Berit. Jeg har lest det som står om Sigrid Eriksdatter på nr. 79185 (Digitalarkivet). Takk også til Tore Kristiansen for at du har øynene åpne for Peder Størkersen når du leter i gamle skifter o.a. Det er kanskje mest sannsynlig at Peder Størkersen kommer fra Sponsåsen, men det er dette med det endelige bevis , - hvis det finnes. Jeg har vært inne på at han kunne være i slekt med Størker Einset (se 34438 på Digitalarkivet). Denne Størker hadde bl.a. en sønn som het Tond f.ca. 1608, som var lensmann på Grip. Denne Trond hadde en sønn som het Størker,f.ca. 1642, og en som het Peder, f. ca. 1662. Jeg har lånt boka "Befolkningen på Grip gjennom 300 år" av Paul Bakkmyr. Jeg fant lensmann Trond og en Peder Størkersen, 80 år i mantallet fra 1664. Fant også en Størker Pedersen (også nevnt Hansen) gift med en Mildri. Disse hadde en sønn, Peder, som omkom på sjøen. Med andre ord, ingen spor etter vår Peder Størkersen. Det er mulig at Størker var et mer vanlig navn på Nordmøre enn hva jeg trodde.

Tore Kristiansen

Jeg skrev i dette emnet, langt nede følgende:

En liten oppsummering?
I kildene som vi har sett, er det ingen henvisning til Henden for Peder Størkersen. Jeg tror at han kom fra Sponåsen. Født ca. 1692 og død i Kamsvåg 1759. På Henna har han ikke vært.
Når kom han til Kamsvåg? Enka og Peder var brukere på de to gardene i 1723, og denne Peder var nok Peder Bårdson som var bruker på den andre garden. Da var det altså ei enke som drev parten som Peder Størkersen og Mildri Estensdatter har overtatt etter 1723 og før 1736, siden det da var skifte i Kamsvågen etter Mildrid.

Nå har jeg funnet en kilde som kan avgrense tidsrommet, når Peder og Mildri kom til garden.
Jeg fant i sorenskriverarkivet i SAT et skifte etter Peder Bårdsen på Oppistua, Kamsvåg, altså nabogarden. Det er datert 13. februar 1722. For denne debattens vedkommende er det interessante at Peder Størkersen Kamsvåg var en av vurderingsmennene! Den andre var Lars Strømsvåg.
Da kan vi fremskynde tidspunktet når Peder Størkersen og Mildri Estensdatter kom til Nistua, Kamsvåg. De var der i hvert fall vinteren 1721/1722.

Og i prøvematrikkelen i 1723 må de to brukerne da være Peder Størkersen i Nistua og enka Ragnild Estensdatter i Oppistua.

I matrikkelen i fogderegnskapet for 1716 (Nordmøre fogderi, SAT) står brukerne som Jon og Peder Baardsen.

Det drypper litt kilder av og til, og da er det muligheter for at også slike debatter som denne, får nytt tilfang. :-)

dn30855 · Legg inn av **dn30855** » 9. desember 2013 kl. 6.05

Hei.
Sitter og ser på deres innlegg en tidlig morgenstund før jeg drar på jobb. Rekker ikke mye, men jeg har Størkersen slekt på Edøy/Tustna, så det er vel litt av det navnet på forskjellige plasser.

Mvh

Kjell

Berit Carlsen

Godt å se at debatten livnet til igjen (?). Det er vel ofte slik at når en leter etter helt andre ting ved tilfeldigheter finner opplysninger som løser gamle uløste spørsmål, eller i det minste bidrar til å sette en på rett spor. Vi får holde øynene åpne. Bare for å repetere, så er det Peder Størkersen(g.m. Sigrid Eriksdatter Torjul) sitt opphav jeg er ute etter, siden diskusjonen her mye går på Mildrid Estensdatters opphav. Men en må jo ofte gå lange omveier for å komme fram til resultatet.

Hilsen Berit

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 20. februar 2014 kl. 11.58

Jeg legger inn dette i tilfelle det er noen nye opplysninger her:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31158/48/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 340869.jpg

Mvh. Kjell

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 25. februar 2014 kl. 13.25

Foreløpig må jeg bare si takk for innspillet. Har ikke fått tid til å sette meg ned å tyde skiftet (?) ennå, det kan jo være det er noe interessant her.

Hilsen Berit

Tore Kristiansen

Kjell, takk for lenka til tingboka. :-)

Det står bedre forklart i panteboka, selv om tingboka har lettere leselig handskrift. Jeg henviste til panteboka i denne posten i 2010. Dette er en debatt som har pågått i mange år, og jeg selv hadde fullstendig glemt at jeg hadde funnet denne innførselsen i panteboka, før jeg nå leste gjennom debatten igjen... :shock:

Før jul var jeg på Statsarkivet og fant noen lister i amtmannsarkivet med oversikter over hva de umyndige hadde fått i arv i skifter. Etter Peder Størkersen Kamsvåg står det først at:
NB: Han har været Formynder for Hands Datter Mangniel Pedersdattrs Moderarv 3 dr 1 ort 20 sk., nu i Stæden ansatt Broderen Størcher Pedersen i Christiansund.
De umyndige arvingene var med Alder og Aar og formynder til slutt.
Mangniel Pedersd., 24, Broderen Størcher Pedersen i X Sund
Niels Pedersen, 16, Morbroderen Elling Erichsen Brandsvig
Peder Pedersen, 14, Jens Josopsen Rochstangen
Mildrie Pedersdatt., 21, Morbr. Niels Erichsen Torjuul
Berithe Pedersdatt., 18, Morbr. Lars Erichsen Schisvold

Det sto også hva de hadde arvet i løsøre og i verdien av jordegodset. Jordegodset verdi stemmer overens med det som står i panteboka og tingboka.
En brorslott hadde i løsøre en verdi på 8-0-4 19/77 og jordegodsverdi på 9-0-11 2/12 og
en søsterlott hadde i løsøre en verdi på 4-0-1 19/159 og jordegodsverdi på 4-2-5 13/22
(Hvordan de greide å dele opp i så små deler, skjønner jeg ikke, men det viser at de var veldig nøye. :-)

)

I skiftet fikk da også enka sin halvdel og siden det var 4 sønner og 3 døtre som arvet ble det da litt under 200 riksdaler i arv etter Peder. Det er ikke det største jeg har sett på Nordmøre, og langt fra det minste av en bonde. Det har vært en rimelig velstand på denne garden. Det kan også ha vært store utgiftsposter i boet til de ugifte barna som hjemmefølge eller lønn hvis de hadde tjenestegjort hjemme slik at bruttoformuen kan ha vært en del større.

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 4. januar 2015 kl. 18.28

Hei!

Jeg aner ikke om dette kan ha relevans til emnet her, men på leting etter en av mine aner, Salomon Olsen (Liabøe i Halsa) som trolig kom fra Hals fant jeg dette skiftet:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24639/147/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 630147.jpg

Skiftet er datert den 18. april 1717 og er etter Britte Asmundsdatter som bodde og døde på Hals. Enkemannen var Jens Størkersen Hals.

Barna var:

1. Hans Jonsen, 6 år, han fikk til formynder Salomon Olsen.

2. Asmund Jensen, 4 år, han fikk til formynder Peder Kamsvågen.

3. Anne Jensdatter, 1 år og 1 måned, hun fikk til formynder Christen Asmundsen Sæter.

Salomon Olsen og Peder Kamsvågen var vurderingsmenn ved skiftet, og trolig er disse i nær slekt med Britte Asmundsdatter eller Jens Størkersen.

Mvh.

Kjell

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 18. januar 2015 kl. 12.07

Selv om det ikke ser ut til å være så stor interesse for dette, så tar jeg i alle fall med giftermålet til Jens Størkersen og Beret Asmundsdatter den 10. nov. 1709:

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-18
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 660695.jpg

Tar også med Christen Asmundsen Sæter av Stangviks prestegjelds dåp av datteren Synnøve i Tingvoll i 1707:

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... dx_side=-8
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 660685.jpg

Jeg vet dessverre ikke om disse folkene kan ha noe med Peder Størkersen Kamsvåg å gjøre, men legger det inn allikevel.

...og til høyre fra tingboka er Asmund Sponaasen nevnt (til høyre):

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31143/151/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 310151.jpg

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 18. januar 2015 kl. 13.09

Takk for svar fra Kjell! Jo, det er av interesse det du skriver, leser det og prøver å få samlet trådene igjen. En lang og innfløkt tråd. Det er vel ikke så usannsynlig at denne Jens Størchersen kan være en bror av Peder Kamsvåg, siden han var formynder til en av Jens sine barn. Og Sponåsen-sporet er vel ikke helt forkastet. Får la dette synke inn og ta med de nye opplysningene videre. Kanskje dukker det opp enda flere spor!

Hilsen Berit

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 28. januar 2015 kl. 16.02

Jeg begynner vel å tvile på at Jens er en bror til Peder Kamsvåg, men her er det skifte etter en søster til Jens Størkersen Hals i alle fall:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24639/218/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 630218.jpg

1719: Margrethe Størkersdatter Reiten.

Mvh.

Kjell

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 29. januar 2015 kl. 11.45

Bygdeboka nevner en Jon Kamsvåg som bruker før Peder Størkersen. Bygdeboka sier at han var bruker fra 1711 til 1735, se Straumsnesboka bind 1, s. 541.

MEN: Her er skiftet etter den "Sahl: Enche" Siri Eriksdatter Kamsvåg som startet den 24. mai 1719:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24639/327/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 630327.jpg

Dette mener jeg er et interessant skifte. Her blir følgende barn nevnt:

1. Christen Jonsen, 12 år, han får senere i skiftet Lars Jonsen Vatten til formynder.

2. Guro Jonsdatter, 9 år, hun får senere i skiftet Jon Gundersen Dragset til formynder.

3. Eli Jonsdatter, 7 år, hun får senere i skiftet Sjur Fredriksen Halset til formynder.

På s. 323b står nevnt blant utlegg ei Ingeborg Størkersdatter som skal ha betalt tilbake lånte penger og tilgodehavende lønn:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24639/328/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 630328.jpg

Legg merke til at på s. 324a står det nevnt en "Peder Kamptzvaagen dend yngre", dette bør være Peder Størkersen Kamsvåg.

Det tyder i alle fall på at Peder Størkersen er kommet til Kamsvågen før eller rundt 1719. Og at enken Siri Eriksdatter er enke etter den Jon Kamsvåg som er nevnt som bruker i Nistua før Peder Størkersen. Jon Kamsvåg må da være død før 1719 og ikke bruker fram til 1735 som bygdeboka sier.

Jeg legger forøvrig merke til at formynderne til barna er fra Stangvik. Og den Ingeborg Størkersdatter som er nevnt i skiftet her, kan være en søster til Peder Størkersen.

Mvh.

Kjell

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 29. januar 2015 kl. 12.26

Jeg ser også at Peder Størkersen og Mildri Estensdatter har en datter Sigrid som jeg tror er oppkalling etter den Siri/Sigrid Eriksdatter som det er skifte etter i 1719.

En annen ting er at både Jens Størkersen Hals, Margrethe Størkersdatter Reiten og Peder Størkersen Kamsvåg har alle en datter Anne, selv om dette var et vanlig navn.

Og til mitt forrige innlegg; jeg ser tidligere i tråden her at Peder Størkersen har en søster ved navn Ingeborg, så da er det enda mere trolig at dette er henne.

Mvh.

Kjell

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 29. januar 2015 kl. 12.48

....og her er skiftet etter Jon Bjørnsen Kamsvåg, datert den 12. juni 1716:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24639/118/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 630118.jpg

Trolig kan da Peder Størkersen ha kommet som dreng til Kamsvågen først, jeg så jo at en Peder tjenestedreng var nevnt ved skiftet etter enken Sigrid i 1719, og at han etter hennes død ble den nye brukeren. Han kan da ha kommet til Kamsvågen like etter at Jon Bjørnsen døde i 1716 for den del.

Mvh.

Kjell

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 3. mars 2015 kl. 18.41

Det er skrevet mye om Sponåsen her i denne tråden, her er en grensetvist mellom Sponåsen og Torjulsæter bl.a. fra tingboka i 1716:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31147/108/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 310872.jpg

Og så legger jeg merke til at i panteboka fra 1715 som Tore har henvist til i et tidligere innlegg, står det at Ole Asmundsen Sponås er svoger til Peder Størkersen og Ingeborg Størkersdatter. Kan ikke se at dette har vært kommentert tidligere.

Nå var begrepet "svoger" på denne tiden et videre begrep enn det er i dag, men det viser i alle fall at de var i slekt. Og - som Tore pleier å si - en må lese alt!

Mvh.

Kjell

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 7. mars 2015 kl. 22.07

Vil som trådstarter få takke for at du fortsatt holder tråden levende. Det er flott at du legger ut opplysninger som kan ha relevans til Peder Størkersen Kamsvåg. Her er mange opplysninger som kan være viktige for å finn det endelige svaret. Så håper vi den manglende biten i puslespillet dukker opp!

Hilsen Berit

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 11. mars 2015 kl. 13.48

Takk skal du ha!

Her får vi Peder Størkersen Kamsvågs eget ord på at han kom til Kamsvågen i 1717:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31154/129/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 330526.jpg

Venstre side litt over midten. Dette er fra vårtinget på Halse i Halsa den 14. febr. 1739.

"Det tredie vidne Peder Størkersen Camsvogen fremstoed aflagde sin Eed, sagde at have boet i Camsvogen 22 Aar."

Da vet vi det!

Mvh.

Kjell

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 11. mars 2015 kl. 19.14

Så flott, endelig et håndgripelig bevis! Er imponert over hva du greier å grave frem! Det viser også at alle barna er født på Kamsvåg, den første, Størcher, i 1720. Det har jo vært antydet at de første var født på Henden, men vi har vel ikke funnet noe belegg for at de har vært på den gården. Så den glemmer vi. Peder har da giftet seg med Mildri ikke så lenge etter han kom dit.

Men så var det det store spørsmålet - hvor kom han fra?? Dette er spennende.

Hilsen Berit

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 11. mars 2015 kl. 20.19

Jeg tror nok at han kom fra Sponåsen jeg også, men så var det det endelige beviset da :wink:

Kan jo ta med forlovelsen til de som trolig er foreldrene til Peder:

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-152
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 660570.jpg

Her i kirkeboka for Tingvoll i 1687 står det i alle fall til venstre litt langt nede at Størker Sponåsen forlover seg med Anne Pedersdatter Rimstad.

Mvh.

Kjell

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 12. mars 2015 kl. 21.18

Har dessverre litt problemer med lenkene i kveld, men ser at Størker Sponåsen har en datter Ingeborg Størkersdatter i 1684, døpt i Tingvoll kirke 4. søndag etter Hellig tre kongers dag, altså i febr./mars for den som vil lete etter det.

Dermed er det trolig at Størker Sponåsen var gift en gang tidligere, altså før han var gift med Anne, og dersom Peder var født i dette ekteskapet er ikke Anne Pedersdatter Rimstad hans mor. Og det er det jo trolig at han er, siden han var 9 år ved manntallet i 1701, og altså født ca. 1692. Da kan det se ut til at Ingeborg og Peder er helsøsken fra farens første(?) ekteskap.

Finner også at Størker Sponåsen og Anne har datteren Rannei/Randi i 1689, men får altså ikke til å legge inn lenker i kveld.

Mvh.

Kjell

Erling Myrbostad · Legg inn av **Erling Myrbostad** » 13. mars 2015 kl. 9.52

Ein liten kommentar: Dersom Anne Pedersdatter Rimstad er gift med Størker i 1687, og Peder er født ca 1692, må vel Peder vere frå 2. ekteskapet, Kjell. Dermed må Ingeborg og Peder vere halvsøsken, ikkje søsken. Da har han vel og Pedernamnet etter Anne sin far.

Men i alle fall, godt jobba Kjell. Vi er mange her som sett stor pris på desse kjeldene du legg inn, og på resonnementa dine!

mvh Erling

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 13. mars 2015 kl. 11.24

He, he, du har rett Erling, da er han nok halvbroren hennes ja.

Men, jeg får fortsette med å legge inn feil, da kan jeg kanskje få flere på banen, i en tråd som jeg nå føler at jeg omtrent har tatt over. Om ikke annet, så i alle fall for å rette det jeg skriver feil.

Jeg har flere baller i lufta på en gang når det gjelder slektsforskning, og når jeg går gjennom tingbøker, kirkebøker etc. så går det som oftest fint å ha flere tanker i hodet, men ikke alltid skjønner jeg :wink:

Mvh.

Kjell

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 13. mars 2015 kl. 19.02

Tenkte jeg skulle legge ut lenkene du ikke fikk til, Kjell, men dåpen til Ingeborg i 1684 skulle da stått på h. side her, men jeg er ikke i stand til å finne den. Ikke letteste skriften å lese heller:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-128

Her er imidlertid datteren til Størcher Sponaasen, Ranney, f. 1689, døpt Dom 21 Trin. Som er 20. oktober.

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-169

Har prøvd å finne Peder Størchersens fødsel ca. 1692, men har ikke lyktes ennå.

For å oppsummere det vi har funnet ut hittil om familien på Sponåsen:

1684: Ingeborg er født. Hun har sannsynlig ei anna mor enn (halv)søskene siden --
1687: Størcher Sponaasen og Anne Pedersdatter Rimstad trolover seg
1689: Ranney Størchersdatter er født.
1692: (ca) Peder Størchersen er født-
1701-1711 (se nedenfor). Størcher på Sponåsen dør, og etter ham sitter ei enke som heter INGER. Kan det være ei 3. kone?

I skoskatten 1711 het de tre brukerne på Sponåsen:
1) Asmund
2) Einer
3) Størker
Skoskatten ble innkrevet tinglagsvis, og fogden kan ha skrevet av brukerne fra tidligere års lister. Det er litt rart at ingen av disse tre brukerne på Sponåsen, står nevnt i listene da parykkskatten samme år ble innkrevd. Parykkskatten var det sogneprestene som krevde inn og skrev listene. Men Einer kan være sønnen Einer Larss. 18 år gammel i 1701.

Parykkskatten inneholdt også en skatt på tjenestefolkenes lønn, det var bare et svært lite mindretall som hadde parykker. (Prester, embetsmenn og borgere.) De tre brukerne på Sponåsen i parykkskatten var:
1) Ole Asmundsen; Ingen tienistefolch, men Søsteren bruger gaarden med sin broder.
2) Enchen Anne; Ingen tienistefolch, men en Søn og en daatter, som ej gifvis løn.
3) Enchen Inger; Ingen tienistefolch, men En Søn og 3. døtter, som ej gifvis løn

Men da var Størker på Sponåsen død i perioden 1701-1711. Dessverre mangler skifteprotokollen for Nordmøre i dette tidsrommet. Kanskje skiftet er nevnt i tingboka.
Men hvis brukene på Sponåsen er ført opp i samme rekkefølge hver gang, het kona hans Inger, og da kan vi lete etter et skifte etter ei som het Inger.

Der står jo også at enken Inger hadde 1 sønn og 3 døtre, så hvis ovenstående er riktig, har vi funnet 1 sønn og 2 døtre. Altså må det være enda ei.

I Tore Kristiansens innlegg av 8. febr. 2010 kl 19:53.09 står det langt nede:
"Halse Tinglag d 7de November 1715:
No. 1/2 Rdr. Kiendis vi Underschrefne tvende Sødskende, Nemblig Peder Størchersen og Ingebore Størchersdatter........"

De evt. to andre søstrene står ikke nevnt; kanskje er de døde?

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 13. mars 2015 kl. 23.14

Hei Berit!

Dersom du skummer gjennom denne tråden så ser du at Inger Iversdatter Sponås var gift med en annen:

https://slektsforum.slektogdata.no/view ... 304#671304

Hun var altså ikke gift med Størker Pedersen Sponåsen. Det er nok enken Anne som er det riktige her, og hun har i 1711 en sønn og en datter hjemme hos seg. Dette kan være Ingeborg og Peder, men dette vet vi jo ikke sikkert. Og i 1711 er de jo begge voksne og var trolig ute i tjeneste, så det kan være noen yngre barn for den del som er hjemme på gården.

Jeg har selv litt problemer med å holde tunga i rett munn når det gjelder disse på Sponåsen, da jeg deltar i begge debattene!

Jeg bør vel etter hvert trekke meg litt tilbake og la andre slippe til her, før jeg blander kortene alt for mye.

OG: Jeg ser nå at det var feil fødselsår jeg har skrevet på Ingeborg, hun var født i 1685:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?u ... 134#bunnen

Nå blir det riktig. Her er dåpen på høyre side litt langt nede på siden. Ikke så rart at du ikke fant den Berit!

Mvh.

Kjell

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 14. mars 2015 kl. 0.07

Takk for oppklarende svar, Kjell. Nei, du må for all del ikke trekke deg ut av debatten; det er jo du som har fått den på fote og ført den videre! Selv har jeg langt fra slik erfaring, innsikt og oversikt som du har, men her er sikkert andre som følger tråden som også kanskje kan komme med innspill. Det er flott om du fortsatt vil ha Peder Størkersen i bakhodet når du er i "området". Takker så langt for flotte bidrag!

Hilsen Berit

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 17. mars 2015 kl. 13.04

Hei Berit!

Ja, jeg har Peder Størkersen i tankene når jeg leter etter andre ting også, finner jeg noe skal jeg legge det inn!

Mvh.

Kjell

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 17. mars 2015 kl. 22.01

Er takknemlig for det, Kjell

Hilsen Berit

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 23. mars 2015 kl. 17.13

Dersom vi ser på innlegg nr. 2 i denne debatten som jeg startet på digitalarkivet, så ser det ut til at Størker Pedersen Sponåsen var fra Vassli og var sønn til Peder Mogensen Vassli:

http://forum.arkivverket.no/topic/13108 ... tter-gjul/

Dette bare til orientering!

Mvh.

Kjell

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 26. mars 2015 kl. 20.01

Takk for informasjonen. Ser at Tore Kristiansen i denne tråden 8. febr. 2010 kl 19:53:09 også nevner at Størcher Pedersen kom fra Vasli. Stadig små drypp som forhåpentligvis fører frem til den endelige løsning. Der er i alle fall mange indisier!

Hilsen Berit

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 13. september 2015 kl. 16.17

Et nytt bevis for at Peder Størkersen var kommet tidlig til Kamsvågen er her å finne i tingboka, fra et ting datert den 1. sept. 1721 der det kommer fram at Peder Størkersen har brukt gården Kamsvåg i en 5 års tid (se nederst):

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31149/12/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 320345.jpg

Mvh. Kjell

Berit Carlsen

Så flott, Kjell, at du fant dette og at du har Peder Størkersen i bakhodet når du leter på de kanter. Det stemmer godt med det du fant tidligere, at han kom til Kamsvåg ca. 1716/17.

Hilsen Berit

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 16. september 2015 kl. 18.04

Hei Berit!

Ja, jeg har mannen i tankene når jeg leter etter noe annet. Og det skulle vært spennende å vite hvem denne Peder Sponås sitt patronym var, som her må svare leiermålsbot for for tidlig samleie med sin kone, Eli Pedersdatter på tinget på Korsnes i Halsa den 30. juli 1734:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31153/50/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 330270.jpg

Nederst høyre side.

Og for sikkerhets skyld, når vi blar en side fram finner vi nevnt ei Ingeborg Sponås "boende paa Torjul", hun er nevnt sammen med Isak Svinnes og Erik Sponås.

Får håpe at dette ikke er de samme som vi vet om var søsken, og barn av Størker Sponås, for da har vår teori fått et skikkelig skudd for baugen.

Mvh. Kjell

Berit Carlsen

Takk for innlegg igjen, Kjell. Dette er et lang og komplisert tråd, og har lest gjennom den igjen. Ser ikke helt hvilken Peder Sponåsen som hadde leiermål i 1734 du mener er. Og Ingeborg Sponåsen, mulige halvsøster til Peder Størchersen Kamsvåg, kan vel ha bosatt seg på Torjul? Det er mulig det er noe jeg ikke har fått med meg her

.

Hilsen Berit

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 17. september 2015 kl. 11.13

Vet ikke selv heller om noen Peder Sponåsen i denne tiden, men at det er en Peder Sponås som må betale leiermålsbot her, det er sikkert, og konas navn er Eli Pedersdatter. Dumt at ikke patronymet var med, da ville vi vite sikkert om dette var en "Størkersen" eller om han har et annet patronym. Vi må jo prøve å finne ut om "vår" Peder var fra Sponåsen, og om hvor Ingeborg, hans halvsøster, havnet. Nå ligger jo gården Sponås i Torjulvågen, men her står det bare Torjul som bosted, om det da menes gården Torjul eller Torjulvågen generelt, er ikke godt å si, men tror nok det her menes gården.

Mvh. Kjell

Berit Carlsen

Du har vel ikke tilgang til gardssoge fra Torjul for å se om det er noe spor etter Ingeborg (men regner i grunn med at du hadde sjekket dette om du hadde boka). Kunne en av de to herrene hun sto nevnt sammen med være en evt. ektemann? Var det på v. side av 48 du fant opptegnelsen om henne? Ikke lett å lese.

Hilsen Berit

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 19. september 2015 kl. 19.53

Nei, jeg har ikke bøkene, så jeg aner ikke hva som står der. Og det er på side 49, venstre side langt oppe at det står om Isak Svinnes, Erik Sponås og Ingeborg Sponås.

Mvh. Kjell

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 3. oktober 2015 kl. 12.01

Kanskje ikke fullt så interessant, men her er skiftet etter Peders Størkersen Kamsvågs svigerdatter i Kristiansund, altså kona til Størker Pedersen Kamsvåg:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24671/349/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 690349.jpg

Høyre side.

Mvh. Kjell

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 1. november 2015 kl. 10.52

Takk for det, Kjell! Da har vi Peders svigerdatter på plass. Det er flott at du holder tråden varm, setter pris på det

Det er spennende å se om vi en gang kommer i havn!

Hilsen Berit

Tore Kristiansen

Da har jeg som moderator flyttet dette emnet fra Halsa, der det ble plassert i 2009, og har vært siden, helt til jeg flyttet det i dag, 19. november 2015.

I denne lange tråden kom det fram ganske tidlig at Henden i Halsa var et blindspor og den lange debatten dreier seg mer om opphavet til brukeren på Kamsvåg. Derfor er emnet flyttet fra Halsa til Tingvoll.
Siden Kamsvåg tilhørte Halsa sogn på den tida det diskuteres, er det også opplysninger om folk fra Halsa i dette emnet.

Tore
Moderator Møre og Romsdal

Tore Kristiansen

Det ser ut til å være stille i denne tråden, men det stemmer ikke helt.

Kjell og jeg har jobbet litt med andre ting. Kjell lagde bl.a. dette emnet i Halsa Den fiktive Ragnhild Chr Settem gift på Blekken.
Grunnen til at det er interessant i denne tråden er at det var dattera til Peder Størkersen og Mildri Estensdatter, Gjertru, som ble gift på Blekken.
Og hennes sønn, Kristoffer Vågland, ble gift med sin tremenning, Sigri Estensdatter Vågland. Da må en av besteforeldrene på begge sider ha vært søsken med hverandre.
Og kanskje vi kan få en bekreftelse på Peder Størkersens opphav gjennom å finne ut av dette?

Nå viser det seg at Gjertrud Pedersdatter født på Kamsvåg si svigermor på Blekken, sannsynligvis var ei Andersdatter, og svigermora kunne uansett ikke ha vært søstra til Peder Størkersen Kamsvåg, for da ville Ole Kristoffersen Blekken og Gjertrud Pedersdatter Kamsvåg ha vært søskenbarn.

Men det jobbes litt rundomkring dette store emnet som involverer mange folk rundt Halsafjorden.

Anne-Lise Vaksvik

Hei, jeg følger også spent med dere.

Anne Lise

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 23. januar 2016 kl. 16.55

Ja, Anne Lise, du og jeg har jo felles interesser med Peder Størkersen Kamsvåg og Sigrid Eriksdatter Torjul som forfedre. En stor honnør til Kjell og Tore som holder temaet varmt

.
Det er etter hvert blitt en innfløkt tråd, som vi håper en gang i fremtiden får sin løsning. Dette er detektivarbeid på høyt nivå!

Tore Kristiansen

Da må jeg bare få lov til å henvise til min oversikt over arvingene som står nevnt i det store Kamsvågskiftet 5. april 1800 med 95 navn

Tore Kristiansen

Siden 2009 og 2010 da dette emnet startet, har vi fått noen nye kilder litt lettere tilgjengelig, og jeg tenkte at jeg skulle kikke på formynderne ved skiftet etter Mildri Estensdatter 6. desember 1736, folio 67b i skifteprotokollen 1736-1741. Skiftet står omtalt i dette innlegget i februar 2016.
Der skrev jeg at formynderne ble Jon Estensen Bechen og Stener Pedersen Stølen i tillegg til faren sjøl.
Jon Estensen skal nok være Blekken. Han var broren til Mildri.

Da jeg kikka på dette skiftet igjen, så jeg med en gang at det sto Niels Pedersen Stølen og ikke Stener. Og da er det enklere å finne ham i bøkene. Nils Pedersen står omtalt på side 176 i Tingvollboka bind 2. Og skiftet etter ham har jeg lenket til tidligere i debatten i dette innlegget i september 2010. Riktignok står det der at det var skifte etter Anders Pedersen Stigan og kona, men det neste skiftet i skifteprotokollen, var etter Nils Pedersen Stølen! (Skulle tydeligvis ha lest videre der. Det var jo samme arvingene som på skiftet foran.) Det var skifte etter Nils Pedersen Stølen mandag 18. november 1748, folio 1036a i skifteprotokollen 1746-1750, skifte nr. 69.
Ved starten av det skiftet har skriveren hoppet over Mildri Estensdatter. Hennes barn står oppført som barna til Guru Estensdatter, men navnet på både Mildri, barna hennes og barna til Guru finner vi ved utleggelsen av midlene og ved oppnevninga av formynderne. Her står det navn på fedrene til barna, og vi får vite hvor søstrene til Mildri hadde bodd. (De var alle døde, det var bare broren på Blekken som var i live.) Guru på Betten, Marie i Sandvik og Gjertrud på Bårdset.

Men dette betyr, dessverre, at de to formynderne for barna i 1736, utenom faren, var fra Mildris side, og vi får ingen indikasjoner på opphavet til Peder Størkersen gjennom dem.
Men en liten bit i puslespillet er i alle fall sjekket ut.

Tore Kristiansen

I et skifte på Steinsøya på Smøla i september 1689 står Størker Sponåsen nevnt som skyldig 1 riksdaler. Se øverst i høyre kolonne på folio 22b.
Bøndene var jo fiskerbønder på våre kanter og de dro ut til ulike fiskevær eller andre øyer og holmer på Smøla hvor de bodde mens fisket varte. Jeg vet ikke hvordan det var på 1600-tallet, men på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet, pleide de å dra til de samme plassene.
Kanskje dem på Sponåsen og gardene rundt dro til Steinsøya?

Kan dette også bety (? og masse forbehold her) at Størker Sponåsen var høvedsmann på den færingen han var med på?

Jeg synes at slike detaljer er spennende, og det er jo lov å spekulere (med bakgrunn i kunnskap) om dette.

Kanskje Kjell også kan ha tanker om dette?

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 17. februar 2016 kl. 22.30

Tja, det er selvsagt vanskelig å si slike ting sikkert, men det kan så absolutt være noe i det du sier, Tore.

Skiftet du henviser til var etter Ellen Arntsdatter Stensø f. på Glasøya på Innsmøla, enke etter Christen Mortensen Stensø som det også var skifte etter tidligere samme året. (Jeg har ikke sjekket om Størker Sponåsen står i dette skiftet også). Dette paret bodde på bruket "Tuen" på Steinsøya, i dagligtalen "Tuå".

Steinsøya lå rett utenfor handelsstedet Steinsøysund der utliggerborgerne drev handel og jektefart, og akkurat i denne tiden bodde utliggerborger Henrik Madsen der, han var en driftig mann. Han var jo med å rustet ut fiskerne med det de trengte i den tiden de var der. Ved å se på skiftet etter hans første kone, Margrethe Gabrielsdatter Røegh i 1693 kommer det fram mange navn på slike som var skyldige penger, der var det mange aurgjeldinger og to fra Hemne. De to fra Hemne hørte til blant de det var "uvisse", altså at det var uvisst om de ville betale det de skyldte. Den ene var død og den andre var broren til den avdøde, det sier vel det meste.

De fleste som kom i båtlag ville selvsagt være nærmest mulig fiskefeltene, dermed var det Veiholmen, Brattværet og Odden som nok huste de fleste. Og plasser ble på en måte "arvet", slik at de samme kom tilbake til det samme stedet år etter år. Det er sagt at det var så trangt om plassen at en ungdom klagde over at føttene hans måtte ligge utover trappehullet om nettene. Båtlagene hadde ofte med seg sin egen kokke, og hun skulle ha den største skreien når det var skreifiske. Her er det nok mye som kunne ha vært skrevet om både høvedsmenn, halvlotteskarer og så videre, men det får heller være. Ett er sikkert, folketallet økte til omtrent det dobbelte her ute slike tider. Og mange unge menn fant seg koner her, og ble her. Da bygdebøkene for Brattværet og Veiholmen ble skrevet var de militære legdsrullene uvurderlige da det ellers kunne være svært vanskelig å finne ut hvor karene kom fra. De tok jo enten navnet Odden, Veien eller Brattvær når de slo seg til her, men legdsrullene opplyste når det gjaldt mange av dem hvor de kom fra.

Men - som sagt - det er selvsagt vanskelig å si helt eksakt grunnen til at Størker Sponåsen er nevnt i dette skiftet.

Så det blir bare et orakelsvar.

Mvh.
Kjell

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 19. februar 2016 kl. 12.54

Kanskje kan dette skiftet gi en indikasjon om slektskap?:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24640/39/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 640039.jpg

Skiftet er etter Mildri Monsdatter Solem, og siden hun døde uten barn, var det hennes søsken som arvet henne, blant dem en helsøster og en halvsøster. Peder Kamsvågen var til stede ved skiftet for dem begge.

Jeg finner ei Marit Monsdatter døpt 20. mai 1698, datter til Mons Vassli:

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-229
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 660647.jpg

Og Mildri Monsdatter, døpt 4. febr. 1672, datter til Mons Vassli:

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-50
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 660468.jpg

Mons Pedersen Vassli var vel bror til Størker Pedersen Sponås. MEN: Den Mons Pedersen Vassli som var bror til Størker var født ca. 1660, og da måtte han ha vært for ung til å bli far til Mildri. Men Mons kan være eldre enn HH skriver, og det er vel det jeg personlig tror.

Så får den som vil ta opp hansken herfra.

Mvh.
Kjell

Tore Kristiansen

Dette var et flott funn, Kjell

Dette styrker antakelsen om at Peder Størkersen Kamsvåg kom fra Sponåsen.

Om brukerne på Vasligarden i Tingvollboka, bind 2, side 154 (lenke til skannet utgave). (For ordens skyld; familien til Ingebrigt Ingebrigtsen nederst på sida, hører ikke hjemme her. Det var skifte etter ham på Vasli i Vinje sogn i Vik tinglag... (Altså i Hemne kommune i dag.)) Og på denne sida mangler også brukaren Arnt Henriksen Vasli. Han var en av underskriverne av skjøtet på Sponåsen i 1715. Arnt Henriksen var i Vasli ved skoskatten i 1711 og i grensegangssaken mellom Torjulseter og Sponåsen i 1716. (Den siste har Kjell lenket til tidligere.)

I 1701-manntallet: RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, J/Jb/L0011: Nordmøre fogderi, 1701, side 93 var det en husmann som het Mons Pedersen, 62 år gammel under Vasli. Han passer bedre til å være far til Mildri i 1772.

Kanskje dem som har skrevet i denne tråden at de stammer fra dette ekteparet i Kamsvågen, kan bidra til å gjøre noen undersøkelser også?

Hvis noen andre etterkommere døde uten livsarvinger, kan vi kanskje få bekreftet denne antakelsen?
Hva med kona til Størker Sponåsen, Anne Pedersdatter Rimstad? Hadde hun slektninger på sin side som døde uten livsarvinger?

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 19. februar 2016 kl. 20.14

Det som forundrer meg er at denne Mildri Monsdatter hadde flere halvsøsken (bl.a. Ablund og Barbro) som ikke er nevnt her. Jeg har noen ganger opplevd at ikke alle arvingene står i skiftene, men siden Peder Kamsvåg var representant for disse to søstrene, så kan det jo ha vært at det ikke var representanter for de andre der på Tustna denne dagen, og at de derfor ikke er tatt med. Men forunderlig er det. Det viser bare at en ikke må stole blindt på kildene, de gjorde feil den gangen også!

Jeg stammer selv fra en halvsøster av denne Mildri, Ablund el. Abelona Monsdatter, som ble gift og bosatt på Gyl. Muligens døde faren tidlig for Ablund var på Meisingset ved sitt giftermål, om jeg ikke husker feil. Deres far må ellers ha vært en god del eldre enn moren (ikke uvanlig) og trolig ble barneflokken spredt etter at han døde.

Jeg har vel egentlig hele tiden trodd at Peder Størkersen Kamsvåg var fra Sponåsen, alle indisier peker dit, så det var derfor jeg prøvde å finne hans søskenbarn, om han var formynder eller lignende ved skiftet etter dem. Og Mildri Monsdatter er jeg helt sikker på er en datter til "min" Mons Pedersen Vassli. Og det er slett ikke sikkert at vi finner det såkalte "avgjørende beviset". Personlig tviler jeg ikke på at han var fra Sponåsen.

En annen bror til Størker Pedersen på Sponåsen, Steinar Pedersen Vassli, ble gift med enka i Kansdalen, men de hadde ingen barn. Skifte etter dem er ikke funnet, det hadde jo så absolutt vært interessant!

Mvh.
Kjell

Tore Kristiansen

Kjell skrev:Det som forundrer meg er at denne Mildri Monsdatter hadde flere halvsøsken (bl.a. Ablund og Barbro) som ikke er nevnt her. Jeg har noen ganger opplevd at ikke alle arvingene står i skiftene, men siden Peder Kamsvåg var representant for disse to søstrene, så kan det jo ha vært at det ikke var representanter for de andre der på Tustna denne dagen, og at de derfor ikke er tatt med. Men forunderlig er det. Det viser bare at en ikke må stole blindt på kildene, de gjorde feil den gangen også!

I innlegget fra 23. mars i 2015 har Kjell ei lenke til en debatt om Mons Vassli på Digitalarkivet. Og nå har jeg fått lest gjennom den igjen.
Jeg mener nok at vi må sjekke disse arvingene i skiftet på Solem. Der jeg har vært borti skifter der arvinger har manglet, har det vært barn som tydelig har vært gift og har allerede fått sin hjemmegave og dekket bryllupskost. Og det har ikke vært nok midler i boet til å dekke de andre barnas hjemmegaver og bryllupskost på samme måte.

Men her er det søskenbarn, og de arver jo. Og da er det veldig merkelig at de andre søstrene ikke arver.

Det er noen ting jeg lurer på:

Hvor hadde Peder Monsen vært brukar?
Finner vi igjen sønnene hans seinere, Mons Pedersen født ca. 1720 og Arnt Pedersen født ca. 1726?
Kan vi finne Ingeborg Monsdatter nevnt i Settemsdalen? Hvem har hun vært gift med?
Hvordan kommer Anders Larsen Bø inn i bildet?

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 20. februar 2016 kl. 11.52

Kanskje dem som har skrevet i denne tråden at de stammer fra dette ekteparet i Kamsvågen, kan bidra til å gjøre noen undersøkelser også?

Og jeg er jo en av dem. Men jeg må bare si at jeg har problemer med å henge med, dels pga mangel på lokale kunnskaper, oversikt over tilgjengelig materiale, forståelse av skifter og annet, og mangel på tid. Men jeg har stor respekt for Tore og Kjells kunnskaper og utholdenhet

, og jeg følger med så godt jeg kan. Har jeg noe å bidra med, kommer jeg selvfølgelig på banen. Håper dere ikke går lei, men fortsetter det gode arbeidet

Tore Kristiansen

Sia før helga har jeg kikket på dette skiftet på Solem på Stabblandet på Tustna i 1731, og jeg får det ikke til å gå opp det som Kjell mener. At det mangler to søstre i dette skiftet.

At skiftet var etter Mildri Monsdatter og at hun var datter av en Mons Pedersen Vassli, det betviler jeg ikke. Men at hun var ei datter av den Mons Pedersen som omtales på Gyl, Eikrem og i Koksvika, det tror jeg ikke at hun var. Og beviset er rett og slett skiftet etter Mildri i 1731, der disse ikke står nevnt.

Jeg tror at det var to stykk Mons Pedersen, og at de kanskje ikke har noe med hverandre å gjøre. Det var en Mons Pedersen Brubekken som ble døpt Dom. 6. Trinit. 1670, SAT, Ministerialprotokoll, Tingvoll prestegjeld, 1664-1702, bilde 37 helt nederst på høyresida. Han står ikke nevnt i bygdeboka, Tingvoll bind 1, side 47, men der står det ei Appelona både som søster og niese. Det var skifte etter svogeren Jøstein Eriksen Brubekken i 1719, folio 208a i skifteprotokollen 1714-1720. Dessverre ingen Mons Pedersen nevnt der, men det var fire andre slektninger som var til stede for barna eller ble formyndere for dem. En Jens Pedersen Holmen kan vel være den samme som står som søstersmann i skiftet på Sponåsen i 1733, side 576 i skifteprotokoll 1731-1736, og såvidt omtalt i bygdeboka under Lilleholmen, Tingvoll bind 2, side 241. Det ser jo ut som om ting går i ring her...

Kjell, du kan jo sjekke om denne Mons Pedersen fra Brubekken kan være faren til Abelone og Barbro.
---------------------

Mons Pedersen Vasli var 20 år gammel ved manntallene i 1664-1665. I fogdemanntallet fra 1664 står Vassli øverst på side 107. Det var oppsitterne Peder, 50 år, og Jon, 48 år gamle. De drev 18 marklag hver. I følge bygdeboka, Tingvoll bind 2, side 154, var de brødre. I kolonna for knekter står Mons Pedersen 20 år gammel og i husmannskolonna står en Lars Nilsen 36 år gammel.

I det første prestemanntallet fra Stangvik som er datert 25. januar 1665, finner vi garden Vassli helt øverst på side 21. Oppsitterne var Peder, 50 år, og Jon 48 år gammel og begge brukte 18 marklag. I kolonna for knekter står Mons Pedersen 20 år og i kolonna for husmenn står Lars Nilsen 36 år.
I det andre prestemanntallet fra 1665 fra Stangvik gjeld, som er udatert, nederst på side 48, gard nr. 59 Vassli. Peder og Jon var oppsittere, og de var 50 og 48 år gamle. I kolonna for sønner står nå Størker Pedersen 8 år og Hans Jonsen 9 år. Sannsynligvis sønner av hver sin oppsitter. I husmannskolonna nå står Mons Pedersen 20 år gammel og i kolonna for husmannssønner står en Ole Monsen 1/2 år gammel.

Altså var ikke Mons Pedersen Vassli født i 1660 som det står i bygdeboka. Han var heller født omkring 1645, og alderen stemmer litt bedre med husmannen under Vassli i 1701, Maagens Persen, 62 år gammel på side 93 litt under midta.

At alderen til Mons Pedersen stemmer sånn noenlunde med 1660-manntallene bekreftes også av at en Mons Pedersen Vasli står i rullene til kaptein Offenbergs kompani i 1670. På side 214 i sjette linje på venstresida, står Mongs Pederssen Wasslj. En Peder Monsen Vassli står som 29 år gammel og reservesoldat i rullene til kaptein Koefods reservekompani, 1703. Han står som soldat under Halse Tinglaug nr. 192 Peder Mogenss. Vaslje. Han var 29 år gammel, kom inn i rullene i år 1700. Dette er nok den samme som står nevnt som fullbror i Solemskiftet i 1731. Peder Monsen, 25 år, reserva, var i tjeneste på Ramsli i Gagnat tinglag i 1701-manntalet, side 43. Ramsli og Vassli er nabogarder sjøl om det er en åsrygg mellom dem, og de på dette tidspunktet både tilhørte hvert sitt tinglag og hvert sitt prestegjeld. Alderen til Peder Monsen tilsier at faren ikke ble født omkring 1660.

Siden både Størker og Mons står i prestemanntallet i 1665, tror jeg at de var brødre. Peder Størkersen Kamsvågs rolle i Solemskiftet i 1731 understøtter det. Altså at husmannen Mons Pedersen Vassli var bror til Størker Pedersen Sponåsen. Skiftet på Solem på Tustna i 1731 forteller om etterkommerne til Mons. Dattera til Mons Vassli, Mildri, ble døpt i Tingvollkirka 4. februar 1672; SAT, Tingvoll Ministerialbok 1664-1702, bilde 50, Dom. Septuagesima, nede på venstresida. Dette tror jeg var den Mildri Monsdatter som det ble holdt skifte etter i 1731. Den Marit Monsdatter som var 30 år gammel ved skiftet etter halvsøstre i 1731 og bodde på Vatn i Straumsneset, ble døpt 20. mai 1698 i Tingvollkirka, SAT, Tingvoll Ministerialbok, 1664-1702, bilde 229. Siden det gikk bare 3 måneder fra vielsen mellom Mons Pedersen Vassli og Ingeborg Gunnarsdatter Gjul den 13. februar 1698 SAT, Ministerialbok Tingvoll, 1664-1702, bilde 228 har jeg leita gjennom sakefallslistene for Halse og Gagnats tinglag for å se om de måtte betale ekteskapsbøter, men jeg har ikke funnet noen i perioden 1691-1700. Årsaken til at jeg starta så tidlig med å lete, var at det kan se ut til at Mons Vaslien døper et uekte barn i 1691, Lars. SAT, Tingvoll Ministerialbok, 1664-1702, bilde 183, nede på venstresida. Men han står ikke nevnt i fogderegnskapet for dette eventuelle forholdet heller.

dn21758 · Legg inn av **dn21758** » 23. februar 2016 kl. 16.18

Bra!

Jeg har nok selv vært inne på tanken at det må ha vært to Mons Pedersen, og foreldrene til MIN Mons Pedersen er nok her:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/19813/13/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 640759.jpg

Her står Peder Jensen Brubekk og hans kone Appelone Knudsdatter i sakefallslistene i 1659 for leiermål før tiden, altså at hun ble svanger før giftermålet.

Viser også til denne som jeg la inn i des. i fjor:

https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?t=137497

Dermed ser det ut til at Mons Pedersen fra Brubekk var far til Ablund (Abelona) og Barbro.

Men da tror jeg at skiftet etter Mildri Monsdatter ble det manglende "beviset" når det gjaldt hvor Peder Størkersen Kamsvåg kom fra. Han var den avdødes og hennes søskens søskenbarn og en sønn til Størker Pedersen Sponås fra Vassli og hans kone Anne Pedersdatter Romstad.

Med det takker jeg for meg i denne debatten, da jeg tror det meste er løst, takket være Tore!

Mvh.
Kjell

Tore Kristiansen

Jeg har kikka litt på de to underskriverne av skjøtet fra Peder Størkersen og Ingeborg Størkersdatter i 1715 til svogeren Ole Asmundsen. Folio 42b i pantebok 1712-1731. Disse het Jon Andersen Vågen og Arnt Henriksen Vasli

Jon Andersen Vågen: I følge bygdeboka, Tingvollboka bind 2, side 280, var han gift med Margrete Jensdatter.

Arnt Henriksen Vasli: Han står ikke nevnt som brukar under Vasslia i bygdeboka, Tingvoll, bind 2, side 154. Men han var i Vasslia i hvert fall ved ekstraskatten for parykker og tjenestefolks lønn i 1711. Arnt står som en av to brukere under Vassli i fogderegnskapet for 1711, side 235, 7. brukar på venstresida.
Kjell har tidligere, 3. mars 2015 lenket til en grensegangssak mellom Sponåsen og Torjulsetra den 26. juni 1716. Der står vitnemålet til Arnt Henriksen Vassli på nederste halvdel av folio 107a i tingbok 13, 1715-1716. Der står det at han kom fra [Torjul]Seter, og da finner vi ham igjen i Tingvollboka bind 2, side 170 under Torjulseter, helt øverst på sida. Der står det at han var brukar i Vasslia ei tid. Hyldbakk har nok blandet sammen flere vitnemål i denne grensegangssaken. Men allerede i 1719 var han på Holmeide. Det forteller skiftet etter broren hans, Daniel Henriksen Semundset, i Aure, den 8. desember 1719, folio 432b i skifteprotokollen 1714-1720. På folio 433b står farbroderen Arnt Hendriksen Holmæide oppnevnt som formynder. På side 581 i Tingvollboka, bind 2, Bortistua Holmeide står ikke Arnt nevnt, men sønnen Henrik Arntsen står der. Arnt Henriksen sto i Soleimslia i 1701-manntallet sammen med sønnen Henrik. Så han var på flere garder rundt samme fjord.

Men av dette ser jeg ingen umiddelbare slektsforbindelser til Størker Pedersen i Sponåsen og familien hans. De to medunderskriverne av skjøtet i 1715 kan ha vært naboer som var vitner. Det var ikke uvanlig at naboer skrev under som vitner ved slike overdragelser som uhildete personer.

Tore Kristiansen

Det er egentlig litt trist at dette emnet nå er løst som Kjell skriver. Hva skal vi finne på da? :cry:

De fleste kildene er undersøkt i denne saken om opphavet til Peder Størkersen Kamsvåg. (Skifteprotokollene og skiftedesignasjonene, tingbøkene, pantebøkene, militære ruller, fogderegnskap, kirkebøker, matrikler, folketellinger og manntall, ekstraskattene.) Og det skal vel godt gjøres å finne noe mer. Opphavet til begge konene hans, Mildri Estensdatter Blekken og Sigri Eriksdatter Torjul, fant vi klare bevis på. Og opphavet hans er så godt som spikret.

Denne debatten startet i oktober 2009! Og nesten 6 1/2 år seinere kom den siste lille spikeren i kista da Kjell fant det skiftet på Solem på Tustna i 1731!
Debatter som dette, må føres i slike spesialiserte fora som Slektsforum der vi kan holde på dann og vann med spørsmålene som dukker opp.

Det hjalp også at mange nye kilder har blitt skannet og lagt ut av Arkivverket de siste årene. Det har gjort det mye lettere for oss slektsforskere. Men også vanskeligere, føler jeg. Vanskeligere siden det nå er så mange kilder som vi kan få sjekket. Før måtte vi bare slå oss til tåls med at her er det ikke noe mer å finne. Nå derimot, kan vi grave oss ned i kildene og lese og lese og lese..., alternativt lete og lete og lete...

Erfaringa mi fra denne saken er at bygdebøkene er et utgangspunkt for å finne informasjon, men også bare det, dessverre. Alt må sjekkes opp mot kildene. Også der hvor bygdebokforfatterne henviser til kilden og til og med siterer fra den. Sjøl da kan vi ikke stole på at de har lest riktig.

Jeg kommer til å holde på med dette området på Nordmøre og denne tidsperioden. Og hvis jeg finner noe mer i tilknytning til denne slekta, så skal jeg legge det ut her.

-------------------
Jeg har tenkt litt på Anne Pedersdatter Rimstad, kona til Størker Pedersen Sponnåsen og mora til Peder Størkersen Kamsvåg. Om det kan være noen skifter etter slektninger av henne og hvor det da kan stå slektsforhold til folkene på Sponnåsen/Kamsvåg. Men bygdeboka, Tingvoll bind 3, side 232, helt øverst, gir ingen søsken til Anne. Men jeg er ikke helt sikker på om den Peder Rimstad som står der, er den rette faren heller. I det andre prestemanntallet for Tingvoll, datert 27. mars 1666, står Rimstad nederst på side 76. Der står en husmann Peer Olls., 40 Aar gammel under Rimstad. Han hadde en sønn, Olle Pers. 2 Aar. Den Per kan like gjerne ha vært faren til Anne som den som Hyldbakk nevner i bygdeboka. Kanskje mer sannsynlig også, siden alderen passer bedre. Jeg har ikke funnet noen skifter etter dem som passer med alder og sted.

Berit Carlsen · Legg inn av **Berit Carlsen** » 24. februar 2016 kl. 16.03

Fantastisk! For en reise dette har vært; mye har en lært underveis. Som trådstarter må jeg få rette en STOR takk spesielt til Kjell og Tore; det er ufattelig hvilke kunnskaper dere sitter inne med og ikke minst evne til ikke å gi opp og stadig se nye vinkler. :lol:

Hilsen Berit

Anne-Lise Vaksvik

Mange tusen takk fra meg også! Det er nedlagt MYE arbeide her fra Tore og Kjell. Jeg er full av beundring.

hilsener fra Anne Lise

gj12185 · Legg inn av **gj12185** » 26. februar 2016 kl. 4.09

Det er alle vi andre også, det har jo vært nesten 11000 oppslag på denne tråden...