Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Moderator: MOD_Møre_og_Romsdal
-
- Innlegg: 4188
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Kom Peder Ellefsen på Ba fra Bolga?
Peder Ellefsen Ba og hustrua blir begravd i Bremsneskirka, Ministerialbok 1759-1805, Døde og begravede 1766, side 508, 23. juni 1765. Begge to var 80 år gamle og døde av alderdom. I Averøyminne 1975, side 27, mener Kåre Avset at Peder Ellevsen og Doret Olsdatter var foreldrene til Ane Pedersdatter. Ane ble gift med enkemannen Jakob Olsen på den andre Bagarden i 1741. I trolovelsen, Kvernes, Ministerialbok 1737-1749, Trolovede 1741, side 44-45, står det at Jakob og Ane var beslektet i andre og tredje ledd, men jeg har ikke funnet den forbindelsen.
Det var ingen Peder Ellefsen i Meks tinglag i manntallet i 1701. Men i Bolga finnes en Peder Elofsen, 7 år gammel, i 1701-manntallet; Nordmøre fogderi, Manntallet 1701, side 65. Faren står som Erik, og det var nok stefaren, for det var skifte etter Ellef Pedersen Bolga Nordmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 4, 1688-1696, folio 288b, og sønnen Peder var 6,5 år gammel ved skiftet 22. mai 1695. Han hadde en farbror, Erik Ellevsen, på Øyegaarden (sannsynligvis Øygarden på Nordlandet) , og en annen farbror, Størker Ellevsen, på Teiset i Romsdalen. På skiftet foran i protokollen, folio 287b, etter Edias Ellevsen Omsund, står det at Edias og halvbroren Ellev Pedersen kjølseilte og begge omkom på sjøen.(Faren til Ellev, Peder Rasmussen i Bolga, var kanskje fra Frisvoll i Nesset.)
I tillegg til at han er den eneste Peder Ellefsen i riktig alder, eneste med dette navnet i disse to tinglagene i 1701, er det også en annen hendelse som viser til en forbindelse mellom Ba og garden Nedre Bolga:
14. juli 1746 var Peder Ellefsen Ba hos sognepresten på Kvernes sammen med Elling Nedal og for å være vitner til trolovelsen mellom Knut Nilsen fra Blakstad (bror til Jakob Olsen Ba) som skulle bosette seg på Ba, og Ane Andersdatter fra Bolga. Nederst på venstresida: Kvernes, Ministerialbok 1737-1749, Trolovede 1746, side 128. Jeg tror at Ane var niesa til Peder.
Men kanskje Peder Ellefsen Bas opphav allerede er kjent, og han kom fra et annet sted, eller noen har andre forslag?
Peder Ellefsen Ba og hustrua blir begravd i Bremsneskirka, Ministerialbok 1759-1805, Døde og begravede 1766, side 508, 23. juni 1765. Begge to var 80 år gamle og døde av alderdom. I Averøyminne 1975, side 27, mener Kåre Avset at Peder Ellevsen og Doret Olsdatter var foreldrene til Ane Pedersdatter. Ane ble gift med enkemannen Jakob Olsen på den andre Bagarden i 1741. I trolovelsen, Kvernes, Ministerialbok 1737-1749, Trolovede 1741, side 44-45, står det at Jakob og Ane var beslektet i andre og tredje ledd, men jeg har ikke funnet den forbindelsen.
Det var ingen Peder Ellefsen i Meks tinglag i manntallet i 1701. Men i Bolga finnes en Peder Elofsen, 7 år gammel, i 1701-manntallet; Nordmøre fogderi, Manntallet 1701, side 65. Faren står som Erik, og det var nok stefaren, for det var skifte etter Ellef Pedersen Bolga Nordmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 4, 1688-1696, folio 288b, og sønnen Peder var 6,5 år gammel ved skiftet 22. mai 1695. Han hadde en farbror, Erik Ellevsen, på Øyegaarden (sannsynligvis Øygarden på Nordlandet) , og en annen farbror, Størker Ellevsen, på Teiset i Romsdalen. På skiftet foran i protokollen, folio 287b, etter Edias Ellevsen Omsund, står det at Edias og halvbroren Ellev Pedersen kjølseilte og begge omkom på sjøen.(Faren til Ellev, Peder Rasmussen i Bolga, var kanskje fra Frisvoll i Nesset.)
I tillegg til at han er den eneste Peder Ellefsen i riktig alder, eneste med dette navnet i disse to tinglagene i 1701, er det også en annen hendelse som viser til en forbindelse mellom Ba og garden Nedre Bolga:
14. juli 1746 var Peder Ellefsen Ba hos sognepresten på Kvernes sammen med Elling Nedal og for å være vitner til trolovelsen mellom Knut Nilsen fra Blakstad (bror til Jakob Olsen Ba) som skulle bosette seg på Ba, og Ane Andersdatter fra Bolga. Nederst på venstresida: Kvernes, Ministerialbok 1737-1749, Trolovede 1746, side 128. Jeg tror at Ane var niesa til Peder.
Men kanskje Peder Ellefsen Bas opphav allerede er kjent, og han kom fra et annet sted, eller noen har andre forslag?
Tore
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Jeg har ingen bevis, men vil også tro at Peder Eilifsen Ba kommer fra Bolga, og bror til bl a Jakob Eilifsen Gløsvåg. Faren Eilif Pedersen er født på Eikrem og oppkalt etter moras første mann, Eilif Eikrem. Enka, kanskje het hun Mali siden to av sønnene hennes kaller eldste døtrene sine Mali, ble gift med Peder Pedersen som var bror til Jens Pedersen Eikrem (Midtstua).
Foreldrene til Jens og Peder Pedersønner var i følge et tingsvitne datert 2 mai 1655 Peder Eikrem og Marit Eriksdatter Skjevling.
I nabolaget finner vi Tore Jensen Omsund (skifte 1687) som vel er sønn til Jens Pedersen Eikrem og følgelig fetter til Eilif Pedersen Bolgen
Erik Eilifsen (Ellingsen i bygdeboka) Øgard var bruker en halvpart på Tveekrem.
Foreldrene til Jens og Peder Pedersønner var i følge et tingsvitne datert 2 mai 1655 Peder Eikrem og Marit Eriksdatter Skjevling.
I nabolaget finner vi Tore Jensen Omsund (skifte 1687) som vel er sønn til Jens Pedersen Eikrem og følgelig fetter til Eilif Pedersen Bolgen
Erik Eilifsen (Ellingsen i bygdeboka) Øgard var bruker en halvpart på Tveekrem.
-
- Innlegg: 1897
- Registrert: 8. oktober 2012 kl. 11.24
- Sted: SKÅLA
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Det er en Peder Ellefsen f.ca.1683 på Steenløs i Fanne. Jeg har ingen informasjon om hvor det ble av Peder etter 1701.
I Bolsøyboka bind II, side 682 omtales folket på Stensløs før 1700.
En leilending i 1650 er Elling Steenløz og Ole Steenløsz er dreng for fuld løn. I krøttermanntallet i 1657 er oppført under Steinløysen: Peder Steenløysen og Elluf Steenløs. Eiluff er leilending på garden i 1661. Aspelund er skilt ut fra dette bruket. Yttersteenløs, senere Ødegaard er også utskilt fra Steenløs. I prestens manntall 1665 oppføres Eilef Inderstenløs 48 år gammel, med sønnen Peder Elingesen 14 år gammel.
I et innlegg på slektsforum kobles denne familien til Verran sogn i Nord Trøndelag.
https://slektsforum.slektogdata.no/view ... hp?t=43938
Folketelling 1701 Inderøy, Verran sogn, Nord Trøndelag.
Garden Lien: Ellef Ellingsen 64 år. Michel 20 år, Peder 18 år.
Voldset Saug: Saugmester Ellev Ellingsen Lien, forhen ommelt, 64 år.
http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38462/66/
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... k=162#ovre
I Bolsøyboka bind II, side 682 omtales folket på Stensløs før 1700.
En leilending i 1650 er Elling Steenløz og Ole Steenløsz er dreng for fuld løn. I krøttermanntallet i 1657 er oppført under Steinløysen: Peder Steenløysen og Elluf Steenløs. Eiluff er leilending på garden i 1661. Aspelund er skilt ut fra dette bruket. Yttersteenløs, senere Ødegaard er også utskilt fra Steenløs. I prestens manntall 1665 oppføres Eilef Inderstenløs 48 år gammel, med sønnen Peder Elingesen 14 år gammel.
I et innlegg på slektsforum kobles denne familien til Verran sogn i Nord Trøndelag.
https://slektsforum.slektogdata.no/view ... hp?t=43938
Folketelling 1701 Inderøy, Verran sogn, Nord Trøndelag.
Garden Lien: Ellef Ellingsen 64 år. Michel 20 år, Peder 18 år.
Voldset Saug: Saugmester Ellev Ellingsen Lien, forhen ommelt, 64 år.
http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38462/66/
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... k=162#ovre
-
- Innlegg: 4188
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Dette er det jeg har kommet fram til også. Beklager at jeg ikke fikk svart i går, men det ble prompte avtalt et slektsbesøk, og jeg fikk ikke tid til å svare. Men jeg kjørte da forbi Eikrem til og fra Tingvoll.Ole skrev:Jeg har ingen bevis, men vil også tro at Peder Eilifsen Ba kommer fra Bolga, og bror til bl a Jakob Eilifsen Gløsvåg.
Det var skifte etter Anders Gunnarson i Nedre Bolga 26. mai 1742 og han etterlot seg 10 barn fra tre ekteskap. Nordmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 9, 1741-1746, folio 523a, skifte nr. 26. Barna står omtalt folio 523a og formynderne står helt sist i skiftet på folio 524b. (Jeg har litt mer om barna og formynderne i denne rettinga i bygdebokforumet.)
Anders hadde i det første ekteskapet;
Mali Andersdatter, gift med Peder Omsund,
Ane Andersdatter, 23 år, og Peder Ellefsen Ba oppnevnt som formynder, og
Ellef Andersen, 20 år, med formynder Jakob Gløsvåg
Navnet på mora til disse barna står ikke, men jeg tror at hun var ei datter av Ellef Pedersen som det var skifte etter på garden i 1695, siden de kaller opp en sønn etter ham, og at formynderne nok også var sønnene til Ellef. Dessverre må hun ha dødd midt på 1720-tallet, og skifteprotokollen for den perioden er stort sett ødelagt, og i restene av den som finnes i Statsarkivet, finnes det ikke noe skifte etter henne.
Jeg har kikket litt på Jakob Gløsvåg, og det var også en forbindelse mellom Ba og Gløsvåg. Jakobs datter, Siri Jakobsdatter, ble i sitt andre ekteskap gift med Ole Knutsen Blakstad. (Begjæring om trolovelse 16. september 1758.) Ole Knutsen var brorsønnen til Jakob Olsen Ba, og han igjen var svigersønnen til Peder Ellefsen Ba. (Det virker som det er en slektskrets her mellom Blakstad, Ba, Bolga og Gløsvågen.)
Se Gjemnes bygdebok bind 7, side 117, og Eideboka bind 5 side 55 under omtalen av eiendomsforholdene på Silset. (Disse sidene, 48-56, om eiendomsforholdene fra 1667 og 120 år framover, er ei god utgreiing av hvordan man kan finne slektsskap når man ikke har kirkebøker og skifter til hjelp. Jeg bruker disse sidene i kurs i slektsforskning, og de anbefales! (Lyngstad er naturlig nok ikke så opptatt av slektsforhold utafor Eide, og et par av antakelsene hans av slektsforhold på Høgset og Blakstad i Gjemnes stemmer ikke, men ut fra det han presenterte i boka, var det enkelt å finne fram til de riktige koblingene. ))
Skiftet etter Siri Jakobsdatters første mann, Svein Iversen Gløsvåg som døde 1758, Kristiansund i Kvernes, Ministerialbok 1754-1784, Døde og begravede 1758-1760, side 446, helt øverst på venstresida, står ikke i skifteprotokollen 1755-1760 (den mangler flere skifter fra 1758-1760), men i SAT, Romsdals amt, Skiftedesignasjoner, Nordmøre, 1714-1780, i lista over umyndige barns midler 16.4.1757-18.5.1758, nr. 77, står det at etter Svend Gløsvog, arvet to sønner, Jakob, 13 år, og Iver 1/2 år hver 59-3-4, og de to døtrene, Beret, 8 år, og Ragnild, 3 år, arvet 29-3-14 hver. Siden Svein var 46 år da han døde, bør det ikke ha vært myndige barn som arvet. Da må det ha blitt nesten 180 riksdaler på enka, og det må vel sies å ha vært et anstendig bo. Formyndere for de fire barna var Peder Gløsvog, Svend Inderberg, Ole Ertzvigen og Lars Evensen, og ingen fra Ba eller Bolga, men det kunne man nok ikke forvente heller. Men jeg måtte undersøke det i tilfelle det var det.
Dattera til Ole Knutsen og Siri Jakobsdatter i Gløsvågen, Marit Olsdatter, ble for øvrig gift i 1787 med Nils Endresen fra Ba, og de havnet på Hoset i Bådalen, der Jakob Sveinsen, Marits halvbror, eide garden, og de bøksla av ham. Se Averøyboka bind 4 side 520.
Ole skrev:Faren Eilif Pedersen er født på Eikrem og oppkalt etter moras første mann, Eilif Eikrem. Enka, kanskje het hun Mali siden to av sønnene hennes kaller eldste døtrene sine Mali, ble gift med Peder Pedersen som var bror til Jens Pedersen Eikrem (Midtstua).
Foreldrene til Jens og Peder Pedersønner var i følge et tingsvitne datert 2 mai 1655 Peder Eikrem og Marit Eriksdatter Skjevling.
I nabolaget finner vi Tore Jensen Omsund (skifte 1687) som vel er sønn til Jens Pedersen Eikrem og følgelig fetter til Eilif Pedersen Bolgen
Erik Eilifsen (Ellingsen i bygdeboka) Øgard var bruker en halvpart på Tveekrem.
Jeg hadde rotet meg bort i at Ellef kanskje var sønn av Peder Rasmussen i Bolga som var brukar der i hvert fall 1657-1665, men jeg fant ikke Ellef der som sønn i 1664-manntallet eller 1666-manntallet og heller ikke på Frisvoll i Nesset, der Peder sannsynligvis var fra.
Navnet Øyegaard i skiftene fra Bolga og Omsund i 1695 tenkte jeg henviste til enten Øygarden på Nordlandet i Kristiansund eller på Averøya (Ødegård), men Øygarden på Straumsnes tenkte jeg litt mindre på. Jeg fant ingen Erik Ellevsen på Øygarden i 1701-manntallet (for så vidt heller ikke på de andre stedene) og Inner Øygarden (Tveekra) hadde jeg ikke i mine tanker i det hele tatt! Jeg visste ikke at den var kalt for Øygarden, før du kom med dette, og jeg fikk lest hva som står om garden i bygdeboka. Takk for innspillet ditt, dette er til stor hjelp. Nå har jeg litt å gripe fatt i.
Tore Jensen Omsund som du henviser til, må jeg også se på.
Jeg har bare vært borti Eikrem en gang før, og det var Tore Jensen i Oppistua, se disse innleggene i bygdebokforumet her på Slektsforum. Så her er jeg litt på ukjent grunn, men det skal bli spennende. Jeg gleder meg!
Kjell; takk for bidraget, men jeg tror nok nå at opphavet til Peder var i Bolga på Freiøya. Det er ikke bevist, men sannsynligheten er stor for det.
Tore
- Jonny Lyngstad
- Innlegg: 332
- Registrert: 5. desember 2004 kl. 10.20
- Sted: LYNGSTAD
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
I mine notater som jeg gjorde for vel 30 år sia i bygdeboka for Frei b. 2, s. 213, har jeg notert dette skiftet og retta alderen på skiftet da det som står i boka, er 10 år feil.
Der har jeg også notert at Peder Ellevsen slo seg ned på Ba.
Dessuten har jeg notert fra lensrekneskapa 1638/39 at Margrete sal. Kristen Larsen (Lauritsen) sa opp gardene Bolga og Omsundet.
I lensrekneskapa for 1639/40 bøksla Peder Rasmusen Strøm 3 spanns leie i Bolga og Omsundet og betalte 50 rdr. for dette.
Dette er trolig Peder Rasmusen Ruberg, se Straumsnes b. 2, s 18.
Han bodde trolig ikke i Bolga eller i Omsundet, men på Strøm.
Denne Peder er nevnt i manntallet i 1664 som bruker av begge gardene, men uten alder - http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35524/65/.
To år seinere står det under Bolga at enka brukte garden - http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35524/95/
Så har det kommet enda en Peder til gards i Bolga. I følge Hyldbakk het også han Peder Rasmusen.
På Strand i Eide bodde rundt 1700 en mann som het Jon Ellefsen, f. ca. 1656 - 1660 i Romsdalen, se Eideboka b. 1. s. 154.
Tore du skriver: "Lyngstad er naturlig nok ikke så opptatt av slektsforhold utafor Eide".
Hvor har du det fra?
Du kjenner bøkene mine så godt at du vet at jeg legger stor vekt på å finne opphavet til folk, samt hvor de bodde før de kom til Eide.
Derfor har jeg et stort arkiv angående mange slekter her på Nordmøre og i Romsdal.
Jeg har jo lest gjennom ALLE skifta for Nordmøre i tidsrommet 1668 - 1850, samt for Kristiansund 1742 - ca. 1820, og for Trondheim.
Bygdebøkene fra Nordmøre og Romsdal, hvor jeg har nesten komplett samling, er fulle av rettinger, tilføyelser og henvisninger angående de ulike slektene og gardene.
Lykke til med leitinga.
Tore: Flott at du kan bruke noe av det jeg har skrevet som ei lærebok.
Der har jeg også notert at Peder Ellevsen slo seg ned på Ba.
Dessuten har jeg notert fra lensrekneskapa 1638/39 at Margrete sal. Kristen Larsen (Lauritsen) sa opp gardene Bolga og Omsundet.
I lensrekneskapa for 1639/40 bøksla Peder Rasmusen Strøm 3 spanns leie i Bolga og Omsundet og betalte 50 rdr. for dette.
Dette er trolig Peder Rasmusen Ruberg, se Straumsnes b. 2, s 18.
Han bodde trolig ikke i Bolga eller i Omsundet, men på Strøm.
Denne Peder er nevnt i manntallet i 1664 som bruker av begge gardene, men uten alder - http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35524/65/.
To år seinere står det under Bolga at enka brukte garden - http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35524/95/
Så har det kommet enda en Peder til gards i Bolga. I følge Hyldbakk het også han Peder Rasmusen.
På Strand i Eide bodde rundt 1700 en mann som het Jon Ellefsen, f. ca. 1656 - 1660 i Romsdalen, se Eideboka b. 1. s. 154.
Tore du skriver: "Lyngstad er naturlig nok ikke så opptatt av slektsforhold utafor Eide".
Hvor har du det fra?
Du kjenner bøkene mine så godt at du vet at jeg legger stor vekt på å finne opphavet til folk, samt hvor de bodde før de kom til Eide.
Derfor har jeg et stort arkiv angående mange slekter her på Nordmøre og i Romsdal.
Jeg har jo lest gjennom ALLE skifta for Nordmøre i tidsrommet 1668 - 1850, samt for Kristiansund 1742 - ca. 1820, og for Trondheim.
Bygdebøkene fra Nordmøre og Romsdal, hvor jeg har nesten komplett samling, er fulle av rettinger, tilføyelser og henvisninger angående de ulike slektene og gardene.
Lykke til med leitinga.
Tore: Flott at du kan bruke noe av det jeg har skrevet som ei lærebok.
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Litt mer om Tore Jensen Omsund, uansett om han var fra Eikrem eller ikke, det er flere sammenhenger.
Edias Omsund ble gift 1669 med Kari Pedersdatter Skjevling. Kom Tore Jensen fra Eikrem, var han og Kari Pedersdatter beslektet i andre og tredje ledd. I alle fall var Tore Jensen Eikrem fetter av Eilif Pedersen Bolgen, som igjen var halvbror på morens side med Edias Omsund.
I kirkeboka for Tingvoll står det at Tore Jensen Eikrem ble gift med Marit Pedersdatter i 1670. Før de ble gift, hadde de sønnen Erik Toresen født 1668.
Erik Toresen Omsund (39 år i 1701 manntallet) ble gift med Berit Nilsdatter. Det er skifte etter ham i 1735, der får vi god greie på søsknene hans siden han ikke hadde barn med kona. Enka ble gift i 1738 med Peder Olsen Dyrset fra Bådalen. Allerede i 1739 var Peder Olsen enkemann, men 11 jan 1740 var sørgingen over, da ble han gift med pike Mali Andersdatter Bolgen. Lykken varte til 1744, da kollsegla Peder Olsen og ble borte. Året etter ble så Anders Olsen Bolgen og enke Mali Andersdatter gift.
Edias Omsund ble gift 1669 med Kari Pedersdatter Skjevling. Kom Tore Jensen fra Eikrem, var han og Kari Pedersdatter beslektet i andre og tredje ledd. I alle fall var Tore Jensen Eikrem fetter av Eilif Pedersen Bolgen, som igjen var halvbror på morens side med Edias Omsund.
I kirkeboka for Tingvoll står det at Tore Jensen Eikrem ble gift med Marit Pedersdatter i 1670. Før de ble gift, hadde de sønnen Erik Toresen født 1668.
Erik Toresen Omsund (39 år i 1701 manntallet) ble gift med Berit Nilsdatter. Det er skifte etter ham i 1735, der får vi god greie på søsknene hans siden han ikke hadde barn med kona. Enka ble gift i 1738 med Peder Olsen Dyrset fra Bådalen. Allerede i 1739 var Peder Olsen enkemann, men 11 jan 1740 var sørgingen over, da ble han gift med pike Mali Andersdatter Bolgen. Lykken varte til 1744, da kollsegla Peder Olsen og ble borte. Året etter ble så Anders Olsen Bolgen og enke Mali Andersdatter gift.
- Jonny Lyngstad
- Innlegg: 332
- Registrert: 5. desember 2004 kl. 10.20
- Sted: LYNGSTAD
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Ole:
Det ville ha vært fint om du kunne sette på henvisningene til bl.a. disse giftermåla som du har funnet i kirkebøkene.
Slik som denne for vielsen i 1669: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?u ... =78#toppen
Da slipper vi å leite etter dem.
Det ville ha vært fint om du kunne sette på henvisningene til bl.a. disse giftermåla som du har funnet i kirkebøkene.
Slik som denne for vielsen i 1669: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?u ... =78#toppen
Da slipper vi å leite etter dem.
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Opps - linken virket ikke. Jeg forstår ønsket ditt Jonny, men jeg har stort sett notert det som er av interesse for meg i kirkebøkene i en database uten linkene til digitalarkivet, det gjør jeg bare hvis jeg står fast eller tvilen melder seg. Det er jo ikke så sjelden.
- Jonny Lyngstad
- Innlegg: 332
- Registrert: 5. desember 2004 kl. 10.20
- Sted: LYNGSTAD
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Beklager, slikt skjer av og til. Jeg hadde trolig oppe flere kirkeboksider på en gang.
Her er den korrekte - under 7 post Trinitatis - http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?u ... =78#toppen
Jeg mener at sjøl om du har notert dette for lenge sia, skal du i et innlegg her på forumet leite fram kirkeboksida og så legge ved linken.
Her er den korrekte - under 7 post Trinitatis - http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?u ... =78#toppen
Jeg mener at sjøl om du har notert dette for lenge sia, skal du i et innlegg her på forumet leite fram kirkeboksida og så legge ved linken.
-
- Innlegg: 4188
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Jonny; lenka di virker fremdeles ikke. Du kan ikke bare kopiere url-en men må kopiere sidelenka.
Da jeg skrev om din interesse for slekter utafor Eide, så var det en direkte henvisning til side 55 i bind 5. Du må ikke legge noe mer betydning i det enn det.
Pga. av det som sto i Eideboka bind 5, fikk jeg akkurat den hjelpa og de trådene jeg trengte slik at jeg kunne hjelpe bygdebokforfatteren i Gjemnes med å avklare et par slektsskapsforhold på Blakstad, Høgset og Ekkran. Se Gards- og ættesoge for Gjemnes, bind 7, sidene 116 og 617. Boka kom ut tre år etter den aktuelle Eideboka.
Ole; takk for henvisningene til skifter og kirkebøker. Jeg synes at det er greit at du ikke legger til lenke til de digitale kildene, når bare henvisninga er god nok.
Det tingsvitnet fra 1655 som du henviser til; hva er kilden for det?
Da jeg skrev om din interesse for slekter utafor Eide, så var det en direkte henvisning til side 55 i bind 5. Du må ikke legge noe mer betydning i det enn det.
Pga. av det som sto i Eideboka bind 5, fikk jeg akkurat den hjelpa og de trådene jeg trengte slik at jeg kunne hjelpe bygdebokforfatteren i Gjemnes med å avklare et par slektsskapsforhold på Blakstad, Høgset og Ekkran. Se Gards- og ættesoge for Gjemnes, bind 7, sidene 116 og 617. Boka kom ut tre år etter den aktuelle Eideboka.
Ole; takk for henvisningene til skifter og kirkebøker. Jeg synes at det er greit at du ikke legger til lenke til de digitale kildene, når bare henvisninga er god nok.
Det tingsvitnet fra 1655 som du henviser til; hva er kilden for det?
Tore
- Jonny Lyngstad
- Innlegg: 332
- Registrert: 5. desember 2004 kl. 10.20
- Sted: LYNGSTAD
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Av og til har man det litt for travelt og velger feil sted å kopiere lenke fra, beklager.
Her er lenka - http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-78
Jeg og flesteparten av de som bruker Slektsforumet, er helt uenig med deg Tore angående henvisninger. Når man viser til skanna kilder på nettet, bør man som hovedregel også legge ved lenkene.
Jeg ser at Nils Tore har vist til Eideboka b. 5 på s. 617 i b. 7, men ikke på s. 117.
Dersom han, ved hjelp av deg, hadde brukt det som sto i Eideboka b. 5, burde han ha henvist til Eideboka også på s. 117. Dette for vise hvor man har opplysningene fra, men ikke minst for å gi leserne ei anledning til å finne mer stoff om de aktuelle personene og for å kunne sjekke om det som er skrevet, er korrekt.
På s. 117 i Gjemnesboka mener jeg at det er 2 feil:
1. Karen Pedersdtr. og Jakob Olsen på Ba hadde bare ei datter, ikke 2 sønner og 2 døtre.
2. Ane Pedersdtr. og Jakob Olsen på Ba hadde ei datter og 2 sønner, ikke 6 barn.
På s. 116 står det at Jakob Knutsen bodde på Ba. Gjorde han det?
Her er lenka - http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-78
Jeg og flesteparten av de som bruker Slektsforumet, er helt uenig med deg Tore angående henvisninger. Når man viser til skanna kilder på nettet, bør man som hovedregel også legge ved lenkene.
Jeg ser at Nils Tore har vist til Eideboka b. 5 på s. 617 i b. 7, men ikke på s. 117.
Dersom han, ved hjelp av deg, hadde brukt det som sto i Eideboka b. 5, burde han ha henvist til Eideboka også på s. 117. Dette for vise hvor man har opplysningene fra, men ikke minst for å gi leserne ei anledning til å finne mer stoff om de aktuelle personene og for å kunne sjekke om det som er skrevet, er korrekt.
På s. 117 i Gjemnesboka mener jeg at det er 2 feil:
1. Karen Pedersdtr. og Jakob Olsen på Ba hadde bare ei datter, ikke 2 sønner og 2 døtre.
2. Ane Pedersdtr. og Jakob Olsen på Ba hadde ei datter og 2 sønner, ikke 6 barn.
På s. 116 står det at Jakob Knutsen bodde på Ba. Gjorde han det?
-
- Innlegg: 4188
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Jeg ser at jeg har formulert meg litt for diffust her, men jeg ville ikke trekke inn andre slekter, for dette emnet skulle handle om folk på Ba og i Bolga. Men siden jeg har blitt utfordret:
Det første jeg fant den gangen var på bakgrunn av Eideboka bind 5 side 55, at Knut Olsen Blakstad og Jens Olsen Ekkran kunne ha vært barnebarn av Jens Arntsen Høgset. Eideboka har som forslag at Knut og Jens enten har kjøpt disse jordegodspartene i Silset fra arvingene etter Jens Arntsen, eller så er de gift med hver si datter etter Jens. Jeg fant det helt naturlig at bygdebokforfatteren i Eide ikke brukte tid på å undersøke disse slektsforholdene i Gjemnes.
Dette var utgangspunktet og jeg så med en gang at alderen på disse tre personene tilsier ikke at Knut og Jens var svigersønnene til Jens på Høgset.
Siden faren til Knut Olsen Blakstad og Jens Olsen Ekkran, som døde på Blakstad, het Ole Jensen og var brukar på Blakstad rundt 1700 med da ukjent opphav, var det grunn til å undersøke om han kunne være en sønn av Høgsetkaren. På bakgrunn av eiendomsforholdene i Silset, mente jeg at det var grunn til det. (Det var en del leiting i kildene for å få bekreftet det som sto i Eidebøkene også, i tillegg til at andre kilder også måtte sjekkes ut.) Leivdal tok ikke sjansen på å skrive kategorisk at Ole Blakstad var sønnen til Jens Høgset, siden vi ikke fant et skifte etter Jens Arntsen Høgset, men han skrev truleg frå bruk nr. 3 på Høgset på side 117, og han bruker samme formulering på side 617 om Ole f. 1664 som var sønnen til Jens. Truleg identisk med Ole Jensson Blakstad.
Det som var det interessante her, var at vi kunne bruke eiendomsforhold for å sannsynliggjøre slektsskapsforhold. Og det er dette jeg har brukt som kursgrunnlag seinere. (Jeg har også brukt informasjonen på side 55 til å anslå fødeår på en av de andre personene, men det var en mer teoretisk øvelse til bruk på kurs. Der var alderen da han døde i kirkeboka en bedre kilde for den aktuelle personen. )
Den Jakob, sønn av Knut, på side 116 i Gjemnesboka bind 7 som havnet på Ba, er nok en sammenblanding med Jakob som står på side 117. Antall barn i ekteskapene til Jakob Olsen Ba er åpenbare feil.
Det første jeg fant den gangen var på bakgrunn av Eideboka bind 5 side 55, at Knut Olsen Blakstad og Jens Olsen Ekkran kunne ha vært barnebarn av Jens Arntsen Høgset. Eideboka har som forslag at Knut og Jens enten har kjøpt disse jordegodspartene i Silset fra arvingene etter Jens Arntsen, eller så er de gift med hver si datter etter Jens. Jeg fant det helt naturlig at bygdebokforfatteren i Eide ikke brukte tid på å undersøke disse slektsforholdene i Gjemnes.
Dette var utgangspunktet og jeg så med en gang at alderen på disse tre personene tilsier ikke at Knut og Jens var svigersønnene til Jens på Høgset.
Siden faren til Knut Olsen Blakstad og Jens Olsen Ekkran, som døde på Blakstad, het Ole Jensen og var brukar på Blakstad rundt 1700 med da ukjent opphav, var det grunn til å undersøke om han kunne være en sønn av Høgsetkaren. På bakgrunn av eiendomsforholdene i Silset, mente jeg at det var grunn til det. (Det var en del leiting i kildene for å få bekreftet det som sto i Eidebøkene også, i tillegg til at andre kilder også måtte sjekkes ut.) Leivdal tok ikke sjansen på å skrive kategorisk at Ole Blakstad var sønnen til Jens Høgset, siden vi ikke fant et skifte etter Jens Arntsen Høgset, men han skrev truleg frå bruk nr. 3 på Høgset på side 117, og han bruker samme formulering på side 617 om Ole f. 1664 som var sønnen til Jens. Truleg identisk med Ole Jensson Blakstad.
Det som var det interessante her, var at vi kunne bruke eiendomsforhold for å sannsynliggjøre slektsskapsforhold. Og det er dette jeg har brukt som kursgrunnlag seinere. (Jeg har også brukt informasjonen på side 55 til å anslå fødeår på en av de andre personene, men det var en mer teoretisk øvelse til bruk på kurs. Der var alderen da han døde i kirkeboka en bedre kilde for den aktuelle personen. )
Den Jakob, sønn av Knut, på side 116 i Gjemnesboka bind 7 som havnet på Ba, er nok en sammenblanding med Jakob som står på side 117. Antall barn i ekteskapene til Jakob Olsen Ba er åpenbare feil.
Tore
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Jeg har sakset fra debatt #40563 på digitalarkivets forum - sannelig har du deltatt der også, Tore! Det er innlegg nr 18 av Finn Oldervik:
2. mai 1655 Gimnes Vaathing.Henrik Nilssøn, edsvoren Thingskriver paa Nordmør, Oluf Aslakssøn Gimnes, Lensmand i Gimnes og 5 Lagrettesmænd sammesteds gjøre vitterlig, at i K.M.´s Fogds, Hans Evertsøns, Nærværelse fremkom beskedelig Md. Peder Eriksen Skiefling og tilkjendegav at hans fader Erik Sivorsøn med sin Hustru Maritte Jonsdatter efter hendes Forældre arvede ½ Spand Odelsgods i Skiefling, samt i Vogen (Våg) i Øfre (Aure) Gield 5 Øres Odelsgods. Disse hans Forældre efterlode 5 Børn nemlig Jon og Peder Erikssønner samt Maritte, Appolonia og Milde Eriksdøtre; disse Søskende kom saaledes overens, at Peder Erikssøn tog sin Søster Milde til sig, og de benøiedes med forne Skiefling (1/2 Spands Leie); men i forrige Fogeds, Christopher Nilssøns Tid en underbøigt Gaard fra forne Hovedgaard Skiefling, som kaldes Skieflingsnes, udi de 3de Parter som nu findes, den ene for 9 Marklag og de tvende andre Parter for 9 Marklag (til sammen), hvilke 18 Marklag Peder Skiefling afstod sin Søster og hendis Børn til Odel, hvorimod han og hans Børn skulde have Hovedgaarden Skiefling med underliggende, som er ½ Spand; den anden broder Jon Erikssøn tog efter Contracten de 2 andre Søstre, Marette og Appolonia til sig, hvilke 3 Søskende efter Advenant(?) skulde til Odel for sig beholde de 5 Øres leie i Vogen i Vigs Thinglag.Denne Cntract var indgaaet mellom Søskendene for omtrent 20 aar siden, da deres Fader var død; til Bekræftelse herpaa var nu tilstede 2 Sønner af Peder Skieflings Søster Maritte, Jens og Peder, begge boende paa Ekrim; item 2 Sønner af Jon Erikssøn, Erik Treekrim og Siver Jonssønner samt Mildes Døtre, Anne og Gertrud Ingebretsdøtre. Videre angaf Peder Skiefling at have tilkjøpt sig af sin Søster Mildes datter, Thore Ingebretsdatter, hendes arvede andel af de 2de underbøigde smaa gaarde paa Skieflings forrige Leiemaal, som nu var bygt for 6 m.l. og derfor betalt 6 Rdlr, og først næst forløbne Aar, efter at hendis Fader (med Thore Bergum) i Grib fordruknede. det efter hannem til Odelseie bekom, da han efter sin Kvindes død næsten et Aar besad samme. Herimod viste ingen at gjøre nogen Indsigelse, og blev det saaledes protokolleret i Nordmøres Thingprotokoll pag. 116. Underskr. af Laurits Nilssøn, Notarius Nordm.Forkyndt p. Fredø Thing 31, Mai 1679 og extrah. i Protokollen p. 35. S. Søfrensen Not. NordmIndlaant fra Stortingsmand, Kjøbmand O. Jullum, Christiansund 1884Dette tingsvitnet gir jo ganske mange og viktige opplysninger om denne slektsgreina på Skjevlingen og andre av etterkommerne etter Marit Jonsdatter Boksaspen. Synd at Roaldset ikke hadde tilgang til dette da han skrev Straumsnesbøkene.Det er kanskje grunn til å merke seg at det ikke er nevnt noen av etterkommerne til Appolonia Eriksdatter.
2. mai 1655 Gimnes Vaathing.Henrik Nilssøn, edsvoren Thingskriver paa Nordmør, Oluf Aslakssøn Gimnes, Lensmand i Gimnes og 5 Lagrettesmænd sammesteds gjøre vitterlig, at i K.M.´s Fogds, Hans Evertsøns, Nærværelse fremkom beskedelig Md. Peder Eriksen Skiefling og tilkjendegav at hans fader Erik Sivorsøn med sin Hustru Maritte Jonsdatter efter hendes Forældre arvede ½ Spand Odelsgods i Skiefling, samt i Vogen (Våg) i Øfre (Aure) Gield 5 Øres Odelsgods. Disse hans Forældre efterlode 5 Børn nemlig Jon og Peder Erikssønner samt Maritte, Appolonia og Milde Eriksdøtre; disse Søskende kom saaledes overens, at Peder Erikssøn tog sin Søster Milde til sig, og de benøiedes med forne Skiefling (1/2 Spands Leie); men i forrige Fogeds, Christopher Nilssøns Tid en underbøigt Gaard fra forne Hovedgaard Skiefling, som kaldes Skieflingsnes, udi de 3de Parter som nu findes, den ene for 9 Marklag og de tvende andre Parter for 9 Marklag (til sammen), hvilke 18 Marklag Peder Skiefling afstod sin Søster og hendis Børn til Odel, hvorimod han og hans Børn skulde have Hovedgaarden Skiefling med underliggende, som er ½ Spand; den anden broder Jon Erikssøn tog efter Contracten de 2 andre Søstre, Marette og Appolonia til sig, hvilke 3 Søskende efter Advenant(?) skulde til Odel for sig beholde de 5 Øres leie i Vogen i Vigs Thinglag.Denne Cntract var indgaaet mellom Søskendene for omtrent 20 aar siden, da deres Fader var død; til Bekræftelse herpaa var nu tilstede 2 Sønner af Peder Skieflings Søster Maritte, Jens og Peder, begge boende paa Ekrim; item 2 Sønner af Jon Erikssøn, Erik Treekrim og Siver Jonssønner samt Mildes Døtre, Anne og Gertrud Ingebretsdøtre. Videre angaf Peder Skiefling at have tilkjøpt sig af sin Søster Mildes datter, Thore Ingebretsdatter, hendes arvede andel af de 2de underbøigde smaa gaarde paa Skieflings forrige Leiemaal, som nu var bygt for 6 m.l. og derfor betalt 6 Rdlr, og først næst forløbne Aar, efter at hendis Fader (med Thore Bergum) i Grib fordruknede. det efter hannem til Odelseie bekom, da han efter sin Kvindes død næsten et Aar besad samme. Herimod viste ingen at gjøre nogen Indsigelse, og blev det saaledes protokolleret i Nordmøres Thingprotokoll pag. 116. Underskr. af Laurits Nilssøn, Notarius Nordm.Forkyndt p. Fredø Thing 31, Mai 1679 og extrah. i Protokollen p. 35. S. Søfrensen Not. NordmIndlaant fra Stortingsmand, Kjøbmand O. Jullum, Christiansund 1884Dette tingsvitnet gir jo ganske mange og viktige opplysninger om denne slektsgreina på Skjevlingen og andre av etterkommerne etter Marit Jonsdatter Boksaspen. Synd at Roaldset ikke hadde tilgang til dette da han skrev Straumsnesbøkene.Det er kanskje grunn til å merke seg at det ikke er nevnt noen av etterkommerne til Appolonia Eriksdatter.
-
- Innlegg: 4188
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Oi, den hadde jeg glemt
Debatten finnes her...
Tingboka for Nordmøre mangler for 1679, så dette er kanskje et tingsvitne som har blitt oppbevart hos etterkommere, og det er slik Ole Jullum har fått tak i det?
Debatten finnes her...
Tingboka for Nordmøre mangler for 1679, så dette er kanskje et tingsvitne som har blitt oppbevart hos etterkommere, og det er slik Ole Jullum har fått tak i det?
Tore
- Jonny Lyngstad
- Innlegg: 332
- Registrert: 5. desember 2004 kl. 10.20
- Sted: LYNGSTAD
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Ja, jeg husker den debatten fra 2006.
Jeg tror ikke at jeg da hadde tid til å gå inn i materien, holdt sikkert på med fullførelsen av b. 6.
Her var det mange flotte innlegg som burde vært systematisert og satt opp skikkelig med slektstavler og slektssammenhenger.
Ole - et spørsmål til deg:
Det virker som om du er dyktig i transkribering av gotisk skrift.
Kunne du tenke deg å transkribere de eldste kirkebøkene for Tingvoll ved bruk av Augustus slik at vi kunne fått lagt dem ut på nettet?
Jeg tror ikke at jeg da hadde tid til å gå inn i materien, holdt sikkert på med fullførelsen av b. 6.
Her var det mange flotte innlegg som burde vært systematisert og satt opp skikkelig med slektstavler og slektssammenhenger.
Ole - et spørsmål til deg:
Det virker som om du er dyktig i transkribering av gotisk skrift.
Kunne du tenke deg å transkribere de eldste kirkebøkene for Tingvoll ved bruk av Augustus slik at vi kunne fått lagt dem ut på nettet?
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Jonny, det siste først - jeg må innrømme at det ikke er verre for meg å tyde gotisk handskrift enn min egen, men nei, å transkribere kirkebøker ville være å ta seg vann over hodet for meg.
Debatten på digitalarkivet antydet at Jens Toresen Eikrem hadde en bror ved navn Peder. Jeg finner ingen Peder Toresen Eikrem i det aktuelle tidsrommet, derimot i 1671 ved forlovelsen til Sven E Kjervik og Marit Gjertsdatter Angvik var Peder Pedersen Eikrem og Ola Halvorsen ibd sponsorer
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-92
Dessuten finnes et skifte etter Jens Pedersen Eikrem i 1671 der broren Peder Pedersen er tilstede
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24635/118/
Min konklusjon blir at far til Eilif Pedersen Bolgen kom fra Midtstua.
Debatten på digitalarkivet antydet at Jens Toresen Eikrem hadde en bror ved navn Peder. Jeg finner ingen Peder Toresen Eikrem i det aktuelle tidsrommet, derimot i 1671 ved forlovelsen til Sven E Kjervik og Marit Gjertsdatter Angvik var Peder Pedersen Eikrem og Ola Halvorsen ibd sponsorer
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-92
Dessuten finnes et skifte etter Jens Pedersen Eikrem i 1671 der broren Peder Pedersen er tilstede
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24635/118/
Min konklusjon blir at far til Eilif Pedersen Bolgen kom fra Midtstua.
Re: Peder Ellefsen Ba, d. 1765
Noen løse funderinger om folket på Ba: Doret Olsdatter Ba 1685-1765 var trolig datter til Oluf Larsen Ba. Hun var gift to ganger, først med Jakob Olsen som var bruker på Ba fra ca 1710 (lagrettemann, tingboka f176b) og til ca 1715. I 1716 var Peder Ellefsen lagrettemann (tingboka f96a) og hadde vel giftet seg til gard med ei enke slik som broren Jakob Gløsvåg. I 1701 finner jeg to Jakob Olsen i Bollia, og en på Nedal. Ligger forklaringen på slektskapet mellom Ane Pedersdatter Bae og Jakob Olsen Blakstad her? Det var kanskje søster til Jakob Olsen Nedal, Marit Olsdatter som ble gift på Mek med Ole Knutsen Blakstad 1681-1735 (skifte f1108), halvbror til halvbror av Jakob Olsen Blakstad.
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24640/560/
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24640/560/