Du stiller store spørsmål.
Bare for å tilføye litt til det som Lisbeth har skrevet.
1) De tok som oftest ikke navn etter bruket men etter garden. En gard i dette området (Romsdal, Nordmøre og nordover) var/er delt i flere bruk. F. eks. i
1886-matrikkelen var det 6 bruk på garden Øvre Tornes. Disse seks brukene var i seg selv egne garder, i hvert fall de 4 største. Men fra Romsdal og nordover kalles dette for en navnegard. I dag har en navnegard et gardsnummer og er inndelt i flere bruk som har bruksnummer. Det var sjeldent at de tok navn etter bruket (f.eks. Skarhaugen/Myren som var bruk under Øvre Tornes.
(I
Matrikkelutkastet i 1950 har det blitt flere bruk under Øvre Tornes.)
Før 1886 het det ikke gardsnummer men matrikkelnummer.
Slik som Lisbeth skriver så tok de navn etter garden der de bodde. En person hadde tre navn: Fornavn, et farsnavn slik som på Island i dag, og et gardsnavn som var garden de bodde på. Hvis de flyttet så skiftet de til det nye gardsnavnet.
2) Eierne av brukene kan være alt mulig. Bruket kan ha vært sjøleid, eid av kirka, en nabo, en slektning, en aristokrat, en stor jordegodseier eller en kjøpmann i byen. Og brukene kan ha vært eid av mange forskjellige der også brukeren sjøl eide en del. Slike opplysninger står i panteprotokollene, og det er slike opplysninger som bygdebokforfattere pleier å ha med.
3) Hvis du mener hva opprinnelsen til gardsnavnet Tornes kan være, er "fasiten" å finne hos
O. Rygh: Norske Gaardnavne. Jeg kjenner ikke til om det lokalt kan være andre oppfatninger om opprinnelsen til gardsnavnet enn det Rygh skrev, men jeg vet at på Nordmøre har han bommet på noen få gardsnavn. Rygh skrev dette om
Tornes øvre og nedre.
4) Før 1801 må du lete i kirkebøker, skifteprotokoller, panteprotokoller, militærruller, manntall (1701 og 1664/1666), skattelister, bl.a.
Eller bygdebøker.
Jeg vil anbefale deg at du får tak i ei håndbok i slektsforskning. Bl.a. er boka
Våre røtter av Nils Johan Stoa og Per-Øyvind Sandberg god. Den er litt leksikal, men den er et must for alle slektsforskere. Den kom ut i tredje utgave for et par år siden. Ei anna bok som supplerer Våre røtter er
På sporet av deg selv av Strømøy/Karlsen. Den er mer lesevennlig og er et fint supplement til Våre røtter.
eder Andersen 1794 og Elisabet Gundersdatter 1793 på Thornæs, og Knut Pedersen 1812 og Ane Pedersdatter 1814 på Nøsavik.
