Klauset Søre. Knut Nilsen og Marit Knutsd. mm. 1600-tallet

[Helge Bjerkevoll]

Skifte på Klauset Søre/Lille i 1680 etter Marit Knudsdatter forteller mye om brukere og "dine og mine barn"
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24610/98/ Med tillatelse fra Roy lenke til transkrivert skifte: http://www.istad.info/fanne/skifter/Mar ... et1680.pdf

Bygdebok Midsund I har (sammendrag).
Manntall av 1664)
Knud Niells. 60 Aar
Peder Knudsøn 20 Aar
Andfinn Knuds. 2 Aar
Anders Knudsøn 11 Aar
Oluff Andfinds. 8 Aar
Brukere
Arnfinn Olsen gift m Maren Knutsdtr. d. ca 1680.
Barn: Ole f ca 1656, ble bruker Høgset, Midøy.
Knut Nielsen f ca 1604 d. ca. 1679. son til Nils Gjelsten, bror til lens. Jens N. Gj.
Gift med enke Marit Knudsdtr. d ca. 1680.
Barn: a) Nils ca 1630 (fra et tidl ekteskap til Eik, Vatne sogn)
b) Peder ca 1644, d. mellom 1666-1680
c) Arnfinn ca 1650
d) Anders ca 1655, d. før 1679
e) Ole f ca 1658, d før 1679
f) Knut
g) Doret
Rasmus Haldorsen f ca 1653, d ca 1709, gift 1. gang 1679 med enke etter forrige bruker Marit Knudsdtr.
Så langt Midsund I.

Det må vel være en del som ikke stemmer her, både i forhold til opplysninger 1664, skifte etter Marit i 1680 og Skattemanntall/Leilendingsskatt/Jordboka/ diverse år (opplysninger fra Roy Istad).
Skattemanntallet i 1647. Der leser vi: «Ødegaarder, Sundtzs ottingh, Kleffset 4pd. f(isch). Lensmanden Knud Nielsen. Er fri. Giedscheguodz.» Det han «er fri» fra er landskyld (angitt i daler for de øvrige).
Leilendingsskatten: 1671 bruker Knut, 1673 bruker ”Enchen”, 1675 bruker ”Enchen”, og i Jordboka: 1676 bruker Rasmus.
I skiftet 1680 får Anders fra boet ”Mødrene Arf” etter skiftebrev dat. Lille Klauset 1671. Andfind/Arnfinn Knudsen har krav i boet på ”Resterende fæder Arf”, det samme med Knut.
Skiftet i 1671 må vel være etter Knut Nilsen, der barnas rett på arv etter sin mor (Knuts tidligere kone(r)) har blitt fordelt. En del av dette har tydeligvis ikke blitt utlevert og blir krevd av boet i 1680.

I samarbeid med Roy har jeg da kommet frem til en ny brukerrekke med barn.

Knut Nilsen f ca 1604 er bruker på 1640-tallet, kanskje før. Han dør ca 1671, skifte.
Knut har følgende kjente barn.
Med kone(r) før ekteskap med Marit:
a) Nils f. ca 1630, til Eik i Vatne sogn.
b) Peder f. ca 1644. Kan leve i 1680, er ikke arving etter stemoren.
c) Anders f. ca 1650, han lever ved skiftet i 1680!

Med Marit Knutsdtr. gift med Knut N. ca 1660.
d) Andfinn f. ca 1662, kalla opp etter forrige ektemann slik skikken ofte var.
e) Knut f. mellom 1664/66 og 1671. lever ved skiftet i 1680.
f) Doret f. mellom ca 1660 og 1671. Lever ved skiftet 1680.

Ole Andfindsen f. ca 1656 er selvsagt ikke Knut sitt barn, men et barn som Marit har med seg fra tidligere ekteskap. Han lever opp og kommer til Høgset på Midøya.
Andfind/Arnfinn som MI har gitt farsnavn Olsen var en tidligere ektemann til Marit. Han var ikke bruker på Klauset slik bygdeboka hevder!

Rasmus Haldorsen f. ca 1653 gifter seg med enka Marit 1675/76. (ikke 1679). Det ser ut som om det har vært godt med karahjelp og Marit har ikke hatt veldig hast med å gifte seg på nytt, men har gått på vent 4-5 år før den langt yngre Rasmus får slippe til.

Håper dere vil se på dette og komme med korrigeringer og tilføyelser og en god debatt om folka på/rundt Søre Klauset.

[Helge Bjerkevoll]

Legger også til disse kildene fra Roy som vil være til hjelp til å danne seg et bedre bilde:

A) Sogneprestens manntall av 1664:
«Søre Klæffsett skylder 4pd. Opsidder: Knud Nielss 60 Aar. Sønner: Peder Knudss 20 A.»

B) Fogden og Sorenskriverens manntall (Fogdemanntallet) av 1665:
«Lile Kleffset skylder 4 pd: Opsidere: Knud 80 Aar: Søner och StifSøner: Peder Knudssen 25 A:» NB! Denne alderen må være feil, siden Knut får barn også senere enn dette manntallet (i alle fall sønnen Knut Knutsen).

C) Sogneprestens manntall av 1666:
«Søre Klæffsett skylder 4pd fisk. Opsidere: Knud Niellsøen. Sønner: Andfind Knuds. 2 Aar. Anders Knuds. 11 Aar, Olluf Andfinds. 8 Aar.»

[Roy Martin Istad]

Prisverdig at du tar deg tid til å videreformidle unøyaktigheter i framstillingene, Helge! En og annen lese-, tolke og skrivefeil er ikke til å unngå når kildemateriell sammenstilles og presenteres i f.eks. bygdebøker. Dog er det utmerket at både spørsmål og forslag til korreksjoner løftes ut til allmenheten (oss andre) og ikke bare forblir i den enkeltes notater. Slikt forringer på ingen måte det opprinnelige verket. Nok om det.

Jeg har bare noen kildehenvisninger og spørsmål å komme med i dag - i tillegg til sedvanlige fantasifulle og ufunderte grublerier.

Et spørsmål først. Sier Midsund I noe om oppstarten til Lille Klauset? Brukeren Knut Nilsen, plasserer vi sikkert der i 1646 (se nedenfor). Mest sannsynlig har han vært der noen år tidligere. Han er ikke førstemann (se nedenfor), men hvor langt tilbake er gården kjent?

I Sogneprestens manntall av 1664 (sidene 476 og 478) for Aukra sogn, er Nøre (Store) Klauset (3 voger, med brukerne Jacob Jethmundsen 60 år, Morten Knudsen 40 år og Olluf Olsen 50 år) en ”Halvødegård”, mens Søre (Lille) Klauset (4 pund, med brukeren Knud Niellsen 60 år) er ”Ødegård”. Kan man av det slutte at ”Lille” er nyere enn ”Store” tro - og kanskje utskilt fra den? Kvaliteten (skattetrykket) på gården hang vel sammen med utviklingsgraden, som igjen må komme av hvor lang tid den har vært i bruk?

I Helges startinnlegg refereres Skattematrikkelen av 1647, Ødegårder, Sunds otting (side 202). Dette er en avskrift fra en primærkilde, og det er dermed lov å lure på om den er korrekt. Da er det fint å kunne vise til en samtidig primærkilde. I Kongsjordebok Romsdal, Leidang, Sunds otting, 1646-47 (side 67), er Knut bruker på den ene (først nevnte) Klauset-gården, og Jakob på den andre (ikke Lille/Søre, Store/Nøre dessverre). Her er det verdt å merke seg skattetrykket. På Knuts bruk er det 3 tønner Korn, og 4 (merker?) smør. Det er nøyaktig det samme som på den først nevnte Klauset-gården i Jordboka for 1626-27 der Ingebret er bruker. Samtidig, på den neste Klauset-gården er Ole/Oluff brukeren, med et større skattenivå (er dette muligens far til Ole, en av brukerne i 1664?). Jeg må bare beskjemmet innrømme at jeg ikke forstår helt ut hverken tallstørrelsene eller måleenhetene som er brukt der (jeg har en gjetning dog, men må konferere med kvalifisert personell først). Er det noen av dere andre som har satt seg inn i slike?

Et naturlig spørsmål er jo om Knut Nilsen første gang var gift med ei Ingebretsdatter? Og da kanskje Dorette Ingebretsdatter (oppatkalling av datter nevnt i skiftet - et nokså spesielt navn)? Men hvorfor er det (tilsynelatende) ikke noen (etterlevende) sønn kalt Ingebret/Ingebrigt? Giftet Knut seg med enka etter Ingebret, ei Pedersdatter kanskje (Dorette der evt.)? Eller var muligens Dorette/Dårette/Doret ei (andre-)kone før Marit Knutsdatter (fra skiftet)? Det er absolutt grunn til å reflektere og spekulere både over aldersspennet mellom Nils/Peder og Anders Knutssønner (selv om fødeårene er beheftet med noe usikkerhet), og over måten Anders er behandlet på under skifteforretningene (både i 1671 - detaljer ikke kjent, og i utskrevet skifte av 1680). Er det noen som vet noe, eller har en hypotese å komme med?

[Helge Bjerkevoll]

Midsund I sier ingen ting om oppstarten til Søre Klauset. Første brukeren som er nevnt er den Arnfinn nevnt ovenfor men han var altså ikke bruker.
Så har det gått meg forbi at det sies at "Knut er nevnt som bruker av 4 pund ca 1630-1669"

Tar også med brukerrekken fra Nøre Klauset i følge boka:
Bruk nr 1.
Syord på Klauset 1520 (betalte 2 lodd og 1/2 kvartel sølv i skatt).
Arne Klauset. Bruker 1610-1612.
Ingebrigt Klauset. Bruker 1630-1635.
Ole (Olluf). Bruker 1645-1666. (barn Rasmus ca 1630 og Ole ca 1658)
Morten satt som bruker i 1666 av 1 våg dreiv da bruket sammen med Ole. Med 1 1/2 våg frem til 1690.
Bruk nr 3
Syord 1520 (er vel samme som på br nr 1)
Ole (Oluf) 1610-1635
Jacob Jetmundsen 1640-1649.

Det må jo være vanskelig å vite hvilket bruk de forskjellige brukte. Og teigene gikk vel om hverandre med felles tun.
Skal vi tro Syord satt med hele Klauset for så å bli delt i 2 garder uvisst når. Rundt 1600 ble så Nøre Klauset delt i 2 bruk. Søre Klauset var et bruk til etter 1800.

Slik jeg har forstått det så kunne lensmannsgarder være fritatt skatt og dermed ikke nevnt i skattelistene, noen ganger sagt "er Lensmannsgård og fri for skatt". Det er kanskje også tilfelle på Klauset i Nils sin tid?

[Roy Martin Istad]

Helge viser i åpningsinnlegget til Midsund I der det heter at

Rasmus Haldosen f ca 1653, d ca 1709, gift 1. gang 1679 med enke etter forrige bruker Marit Knudsdtr.

Jeg vet ikke hvor mye som står der om hans neste kone? Uansett så kan vi se dette som en kildehenvisning:

Tingbok, Romsdal, 1694-99, s. 102b, under tinget holdt på Husøen for Sunds otting 29 Jun 1698: ”Publiceret Fogden Sr: Morten Schultzes Bøxelseddel given Joen Pedersen, paa Een Vog fiskes Leje i dend gaard Rachvogen Datt: Giermenæs d- 26 feb: 1698 + for uden overmelte oc bortselte odelsgods, fremkom Rasmus Haldosen Lille Kløfset, oc angaf at Hand lige som de andre medarvinger har bortsolt = 7 1/5 merker odelsgods, som hand med sin Hustrue Berte Iversdatter arveligen er tilfalden.”

En ting til. I MT-1701 s. 159 for Lille Kløfset, står det at Rasmus er 60 år. Det tilsier vel at han er f ca 1641 - ikke 1653 som i Midsund I? Vi ser dessuten at sønnene hans følger oppattkalling: Halda 16 år, Iver 7 år og Knut 6 år.

[Helge Bjerkevoll]

Midsund I har at Rasmus gifta seg på nytt i 1682 med Berit Ingebrigtsdatter; i live 1709, datter til Ingebrigt Pedersen og Siri Tronsdtr Haukebø (bygdebok for Aukra bind IV side 194).

Rasmus skal være fra Stor-Frostad i Tomrefjord, sønn av Halda (Haldor) Knutson Frostad, og slekta er omtalt i Vestnes III (Tomrefjordboka).
Der blir det opplyst at han gifta seg opp att med ei Berit Ivarsdt.

Begge bøkene viser til skifte etter Rasmus på Klauset 10/8 1709. Noen må vel ha feil her, og da er jo Roy sitt funn en god ekstra dokumentasjon. (Har så langt ikke studert skiftet). BB Midsund ramser opp 10 barn, BB Vestnes har ni barn, mangler nr. i) Kari.

Alderen til Rasmus tror jeg Midsund I har "lånt" fra Tomrefjordboka hvor Halda-barna er: Knut ca 1620, Hans, Rasmus ca. 1653, Berit, Ingeborg, Kristi, Marit. Rasmus sin alder baseres på Manntall 1664-66 hvor Rasmus skal ha alder 11 1/2 år og er den eneste av sønnene som er med. Knut Haldason er i 1664 på Stor-Tomren, trolig derifra alderen kommer.
Så spørs det da om den Rasmus som er oppgitt til å våre 11 1/2 år i 1662-64 er den samme som er 60 år i 1701. Vi ser han skal ha en bror fødd ca. 1620 og i så fall er det vel mest sannsynlig at det er 2 barnekull, som også BB Vestnes antyder. Kanskje kan den Rasmus som er nevnt her være en Rasmus fra et senere ekteskap? Det skal være skifte etter søsteren Berit gift til Ås Vestnes som visstnok bekrefter søskenflokken.

[dn13654]

I skiftet etter Berit Haldasdatter fra 12. april 1710 (Romsdal skifteprotokoll 3A 05, 1707-1711, fol. 235b) sies det at arvinger er hennes brødres og søstres barn, og søsknene heter Knud Tommeren, Hans Frostad, Rasmus Kløfset, Ingebor Ellingsetter, Christi Nachen og Marit Kløfset.

Jeg har flere ganger merket meg at aldersangivelsene fra 1701 er ganske upresise.

[dn13654]

Jeg ser forresten også at i skiftet etter Rasmus Haldason Klauset fra 10. aug. 1709 (Romsdal skifteprotokoll 3A 05, 1707-1711, fol. 196b), kalles enken Berte Iversdatter, og det nevnes 10 barn etter dem.

[Roy Martin Istad]

En detalj eller to fra skiftet etter Rasmus Haldosen - holdt opp mot informasjon som Helge kommer med:

1) Det listes som nevnt opp 10 barn i skiftet. Formyndere for de umyndige er Anders Rasmussen Hegdahl og ”deris paa faderens Side Sydskendebarn Knud Hans: Rechdahl”. Det er vel samme Knut som er nevnt 2 år gammel i Prestemanntallet av 1666 der vi finner Halda Knuds: Øver Frostad 80 år med sønnen Rassmuss Haldassøn 11 ½ år, og Hans Haldas: 40 år med sønnen Knud Hanssøn 2 år. Den Rasmus som er 11 ½ år her (ikke nevnt i 1664, eller i Fogdemanntallet 1665) ville vært 22-23 år i 1675/76 da enken Marit Knutsdatter Klauset giftet seg på nytt. Hvor sannsynlig er det?

2) Under utleggingen står følgende (som bekrefter antallet barn): ”Dend eldste datter Maritte Rassmusdatter som har bekomet mer udi hiemmegave end Boet taale kand til de andre Børns Vederlaug, lader sig nøÿe effter faderen med hvis hun i saa maade forhen bekommet, og der fore Boets Midler at dehlis mellem Moderen og de øfrige 9: Børn. Dette og at Marit er nevnt først av døtrene kan vel tyde på at hun var eldst, og da er vel Helge nest eldst. Er det navnet på Rasmus sin mor, Haldo Knutsen Frostads kone tro?

[Helge Bjerkevoll]

Det vi vel da kan slå fast er at Rasmus Haldasons siste kone heter Berte Iversdtr.
Da kan ho ikke være datter til Ingebrigt Haukebø som MI hevder. Om noen har Aukrabøkene så er det kanskje mulig å få sjekka hva som er kilde for dette.

Basert på div. skifter kan vi heller ikke komme fra at Rasmus Haldason kommer fra Frostad. Vi må kanskje leve med at alderen hans er sprikende i forskjellige kilder.

Rasmus er som Roy har funnet ovenfor bruker på Klauset i 1776. Vi kan da sette vielse til ca 1775. Og det er jo mulig at han er gift i 22-23 års alder.

Men så har vi den siste jenta fra skiftet i 1709, Berta. (Julnes ser ut til å bruke normaliseringen Berit). Midsund I har om barna fra 2. ekteskap:
j) Berit f. ca. 1762 d.1742. Skal være gift med Johan Johansen fra Vestrefjord og kom til Nedre Frostad. Vi finner henne i Tomrefjordboka side 746. Ho har første barn Kari i ca 1691. Jeg tror at det er feil at Berte fra skiftet er ho som kommer til Frostad Nedre.
Kilden til MI ser også her ut til å være Tomrefjordsboka som nok har feilet litt med å blande sammen Sør-Heggdal og Klauset. Det påstås at Anders Rasmusen Sør-Heggdal og Berit er søsken med far Rasmus Haldason.

Det er mye etterslekt her, så det er vel fare for at noen ættetavler må rettes.

[Berit Anne Kaas Munthe Lund]

Iflg. tidligere sogneprest i Aukra, Berge Øverland, kommer Berit(Berte) Iversdatter fra Gauset, datter til Iver Tronsen Gauset som er sønn til Tron Gauset og Helge Amundsdatter Heggdal. Rasmus Haldason og Berit Iversdatter har barn med navn Tron og Helge så dette kan nok stemme.
Siri Tronsen Gauset, søster til Iver, ble gift til Haukebø og er mor til Berit Ingebrigtsdatter som M1 har som ektefelle til Rasmus Haldason.
Iflg. Berge Øverland ble neste bruker på Søre Klauset, Jakob Jakobsen, gift med enken Berit Iversdatter eller med datteren Berit Rasmusdatter.
I skiftet i 1709 etter Rasmus Haldason er Anders Rasmussen Heggdal formynder. Han var gift med en av døtrene til Rasmus Haldason. Kan det være Helge Rasmusdatter?
Doret er et sjeldent navn på Otrøya og Miøya. Finner en Doret Steffensdatter, d.ca 1679, (MII s. 630) på Høgset hvor Ole Arnfinnsen ble bruker.

[Helge Bjerkevoll]

Interessante opplysninger Berit Anne.


Finnes det noe skriv etter Børge Øverland hvor han eventuelt begrunner sine opplysninger?

Ser at MI side 420 skriver at Anders Rasmusen Sør-Heggdal trolig var gift med ei av døtrene til Rasmus Haldorsen. Regner med at dette da er riktig og at det finnes en begrunnelse for dette.
(Boka har feilskrevet Rasmus Haldorsen Store Klauset gnr. 46 bnr. 1. som da skal være Lille Klauset gnr. 47, bnr. 1.)

At Anders Rasmusen S-Heggdal er formynder på Frostad etter Berit Rasmusdtr (Klauset?) sin mann Johan Jetmundsen i 1704 trekker altså Vestnes III den konklusjon at Berit og Anders var søsken med Rasmus Haldason Klauset som far. Her er nok heller da Anders svoger til Berit Rasmussen på Frostad?
Rasmus Tommesen S-Heggdal har i følge Midsund I:
Anders f. ca. 1672.
Jertrud
Berit i live 1764, gift med enkemann Rasmus Kristensen Klauset (MI store Klauset side 462).
Anne den eldre
Anne den yngre
Dette baserer seg nok på skifte fra 4/6 1708:
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24614/55/

Strever litt med skrifta, men er der ikke også en yngste og eldste Berte?

[Roy Martin Istad]

Jeg tolker dette skiftet noe slik:
"Anno 1708 dend 4 Juni med Lensmand Johan Einersen Gillesteen, Arne Andersøn Opstad og Jens Pedersøn Søre Hegdall forsamblet paa forbemelte gaard Sør Hegdall i Sunds Otting, der sammesteds at holde et Rigtig Arveskifte efter Sl: afgangen Rasmus Thommessøn imellem hans efterlatte qvinde Anne Andersdatter og deris sammen aflede Børn Nafnlig: Anders Rassmussøn, sampt Giertrud, Berte, eldste Anne og ÿngste Anne saa og ÿngste Berte Rassmusdatter. Oververende paa de Umÿndiges Vegne eldste og ÿngste Anne Rassmusdatter Broderen Anders Rassmussøn og blef da Boens Midler fremvist Registeret og Vurderit som følger: . . .
Summa formue = 22 rdr 1 ort 22 s.
Her i mod blef Andgivet Efterschrefne Boets schÿldig Gield: Eldste Anne Rassmusdatter i Indestaaende mødrene Arf (5 rdr), Noch for Laante Penge (1 rdr 1 ort 8 s), ÿngste Anne Rassmusdatter til vederlaug for sine Søschendes hiemgift (8 rdr), Aage Nilssøn (1 rdr), Ingebor Mortensdatter (1 ort), Anders Rassmussøn (2 rdr – udi løn for en half Sommer – står det under utleggingen).
Summa Boets schÿldige gield = 16 rdr"

Det er altså to Berte-r i live i 1708 som du påpeker.

[Helge Bjerkevoll]

Mange takk Roy, du er en reser på teksttyding

Den ekstra Berte er notert i bygdeboka.
Det må være den yngste Berte som eventuelt kom til Klauset Store. For ho skal leve i 1764 og har minst 4 barn fødd etter 1734. (Midsund I side 463/464).

Tror da at det er den eldste Brite Rasmusdtr Heggdal som kom til Frostad og at vi kan sette et stort spørsmålstegn i MI side 478 og i VII side 747 om at Rasmus Haldason på Lille Klauset sin datter Berit/Brite kom til Frostad Nedre.

[Berit Anne Kaas Munthe Lund]

Berge Øverland viser ikke til noen kilde når han tror at Beret Iversdtr. er datter til Iver Tronsen Gauset. Han har sammen med Ole A. Hegdal laget et skriv om "Slekta på Klauset-Skjeret, Hagset m.fl."

Angående skiftet i 1708 er det noe som er litt rart. Det ser ut som det bare er Anne d.e. og Anne d.y. som er umyndige og har verge. Berte d.y. må da vel også være umyndig hvis det er hun som kommer til Store Klauset fordi hun først blir gift der etter 1732. Rasmus Kristensen gifter seg 1. gang i 1732 og er enkemann når han gifter seg med Berit Rasmusdatter. Jeg har forøvrig notert meg at de to første barna er fra 1. ekteskap, men ser at MI ikke sier noe om til hvilket ekteskap de 4 barna tilhører.

[Helge Bjerkevoll]

Ser nå at jeg har denne artikkelen om slekta på Klauset... i "Slekter på Mørekysten" så den er grei.

Har selv stussa over alderen på denne Berte som kom til Store Klauset. Nei det kan vel neppe være ho som får Kristen i 1738 og er myndig i 1708

Ellers så er jeg noe usikker på hvordan vi skal tolke disse skiftene. Her står det jo at det er snakk om sammen avlede barn. Men var det vanlig at en fikk "mødrene Arf" før moren var død. Kan det likevel være slik at disse barna er fra forskjellige ekteskap.
Og så er det dette med "sine Søschendes hiemgift" Dette må vel være det samme som medgift som jentene fikk med seg når de giftet seg?

Kan det være slik at Gjertrud, Berte de og Berte dy var gift men ikke Anne de. og Anne dy. som begge hadde broren til verge. De som var gift hadde da kanskje fått morsarven når de giftet seg og Anne de. som da gikk hjemme hadde fått det samme som de andre søstrene fikk i medgift, men ikke morsarven. Så kunne Anne dy. være fra et nytt ekteskap og hadde rett på den samme "hiemgift" men ikke morsarv etter de andres mor?

[Helge Bjerkevoll]

Litt på siden av temaet da det gjelder Klauset Store, men tar det likevel med her.

Roy nevner i sitt innlegg av 2. juni 2013 Morten Knudsen Store-Klauset som er bruker i 1664 og er 40 år. Han er videre nevnt i neste innlegg som bruker 1666 av en våg i Store Klauset.
Midsund I har ikke noe mer om denne Morten og hvor han kom fra.
Men så har Roy gjort meg oppmerksom på at Morten Kløfset er nevnt i skiftet etter Hanibal Kristensen Nakken av 6. april 1677 Her heter det, sitat Roy: Morten Kløfsets fordring som utlegges i en "Becke Kueren med redskap for 1rd".

Fra nevnte skiftet vet vi også at Hannibal Nakken sin kone hadde 2 brødre (barnas morbrødre) som heter Jon- og Erik Knutsen Ellingseter. Ser vi da under Ellingseter i bygdebok for Fiksdal sogn så mener bygdebokforfatteren O Rekdal at de også hadde en bror Morten.
"I soldatlisten av 1654 er ført Morten Knudsen Ellingset, soldat ved Romsdalske Comp, ved garnisonen, Trondheim. Men det er også alt vi får vite om denne Knutsonen frå Ellingseter. Han er ikkje med blant dei som i 1658 vart sendt til Sverige"
Når så også Morten trolig har kone fra Vestnes-sida (Marit Haldorsdtr Øvre Frostad i følge MI) så er det vel mye som taler for at Morten Knutsen Klauset er Morten Knutsen Ellingseter.

[Helge Bjerkevoll]

I et innlegg på Digitalarkivets tydeforum dukker det opp et skifte fra Lande Ørskog.

http://forum.arkivverket.no/topic/19359 ... -syversen-øvre-lande-datert-8april-1715/

I det skifte som er godt tydet har vi at Ole Frostad møter opp på vegne av sin kone Brite Rasmusdatter Frostad og hennes 4 søstre. De 5 søstrene er døtre til Brite Syversdatter Hegdal (Higdal)

Jeg setter da frem den teorien at dette må være de 5 søstrene som er nevnt i skifte etter Rasmus Tommesen Heggdal som Roy har transkribert ovenfor her (13. februar).

Sitat:
Rasmus Thommessøn imellem hans efterlatte qvinde Anne Andersdatter og deris sammen aflede Børn Nafnlig: Anders Rassmussøn, sampt Giertrud, Berte, eldste Anne og ÿngste Anne saa og ÿngste Berte Rassmusdatter...

Dette mener jeg kan tolkes slik at Anders er deres sammen avlede barn samt at Rasmus har 5 døtre fra et tidligere ekteskap. Mor til de 5 døtrene må da være den Brite Syversdatter fra Lande Ørskog.
Dette skulle også stemme godt med at Anders Rasmussen dukker opp som formynder for sin halvsøster og hennes barn på Frostad.
Dette sitatet skulle også styrke min påstand:
"Eldste Anne Rassmusdatter i Indestaaende mødrene Arf (5 rdr..."

Altså må det vel være arv etter en død mor eldste Anne får. Ho har formynder og er da trolig ikke gift, og har nok ikke fått den mødrearven som de andre søstrene fikk da de giftet seg.

Det som jeg tror gjøres feil her både i bygdebok for Tomrefjord og i Midsund 1 er at Brite Rasmusdatter som ble gift til Frostad var fra Søre-Klauset. Og dermed er heller ikke Brite Rasmusdatter Vestnes/Tomrefjord side 747 datter av Rasmus Haldorsen Klauset, men datter av Rasmus Tommesen Sør-Heggdal.

Ser vi på manntall 1664 og 1701 så er det bare en Rasmus på Hegdal med rett alder til å ha
5 Rasmusdøtre.

Noen har sikkert meninger om dette?
Innlegget endret kl.13.25.

[Roy Martin Istad]

I et innlegg fra 13 Feb 2014, viser Berit Anne til tidl. sogneprest i Aukra, Berge Øverland, som skriver at det kommer ei Berit Iversdatter fra Gauset. Datter av Iver Tronsen Gauset.

Under tinglysningen av Trond Ingebretsen Haukebøs eiendom av 1 vog, 1 pund og 4 4/5 merker fisk i Nord-Heggdal, fremkommer det klart at den Berit Iversdatter som er gift med Rasmus Haldasen er datter av Siri Tronsdatter Gauset, gift med Ingebret Pedersen Haukebø. Jeg tror Siri må ha fått datteren Berit med en Iver (ukjent, trolig avdød) før hun giftet seg med Ingebret.

Jeg kan bare beklage at jeg da for 5 år siden, ikke så at det var en fotnote til denne tinglysningen som var min referanse til Berit Iversdatter som kona til Rasmus Haldasen. Hadde jeg lest litt lengre oppe på siden, så hadde jeg funnet den sannsynlige kilden for Berge Øverlands opplysninger.

Les mer om tinglysningen av Nord-Heggdal i 1698.

[Tore Kristiansen]

Merk også at Siri sin arvepart på 14 2/5 merker fisk i Nord-Heggdal, blir delt helt likt mellom de to barna hennes: Berit Iversdatter får 7 1/5 merker, Trond Ingebretsen får 7 1/5 merker.

Men er det det som står? At denne arveparten blir delt likt? Står det ikke at Berit Iversdatter har arvet sin del, og at Tron Ingebrigtsen Haukebø har fått kjøpt sin del av mora? Om Berte/Berit i noten i skjøtet

7 1/5 merker odelsgods, som hand med sin Hustrue Berte Iversdatter arveligen er tilfalden

Om Tron i skjøtet

har solt oc afhendt til sin Søn ermelte Troen Ingebretsen - 7 1/5 merker fisk odelsgods med Bøxell

En brorslott var dobbel så stor som en søsterlott. På denne tida var det ikke uvanlig at brødre og søstre gikk like i arv. Men av mine erfaringer fra Nordmøre, delte de da løsøre likt, men ikke jordegodset.

Kan ikke dette bety at Iver, Siri Tronsdatter Gausets første mann, eide 14 2/5 merker i Nord-Heggdal? Og at Ivers jordegods i Nord-Heggdal på 14 2/5 merker har blitt delt i to like store deler på enka og dattera i skiftet etter ham. Iver har dødd før 1669, siden Siri Tronsdatters sønn med sin nye ektemann var født omkring 1669.

Jeg har prøvd med andre forklaringer, men har ikke fått til at Berte og Tron ender opp med helt lik del av jordegodset.

[Tore Kristiansen]

Nå tror jeg at jeg roter litt. Eller mye?
Den arveparten på 14 2/5 merker i Nøre Heggdal var vel Siri Tronsdatter Gausets arv fra foreldrene?

Trodde ei stund på at den kunne ha kommet fra den ukjente ektemannen Iver, men jeg ser i 1692-matrikkelen at det er Iver Gauset som eier 2 våg i Nord-Heggdal. Det var vel kanskje på vegne av alle søsknene sine også?
RA, Rentekammeret inntil 1814, Fogderegnskap Romsdal, 1692, Matrikkelen, Sunds otting, s. 58

Og i bygdeboka for Aukra står det 4 sønner og 1 datter til ekteparet Tron og Helge på Gauset.
Men for at jeg skal få ting til å gå opp med brøkene, må det ha vært ei søster til.

2 våg var 144 merker. Hvis dette jordegodset ble fordelt på 4 sønner og 2 døtre ble det
28 4/5 merker på hver sønn og
14 2/5 på hver av de to døtrene. Det blir til sammen 144.

I matrikkelen for 1701 i fogderegnskapet ser jeg at det står ei Helge Tronsdatter som eier av noe i Nøre Heggdal.

Men kanskje jeg er helt på bærtur?

(siden dette emnet handler om Klauset, og jeg bare er perifert borti disse folkene, skal jeg slutte her. Dette ble bare rot fra mi side. Så beklager.)