Johanna og Bersvend fra Eidsvåg, en gåte

[Knut Ragnar Ansnes]

Johanna kom til Hitra, antaglig for å ta seg tjeneste. Kort fortalt ble hun med barn, og dro til byen (ant. Trondheim ?) og tok seg tjeneste i butikken hos sin bror Bersvend, som imidlertid ba henne dra da han oppdaget hennes tilstand. Hun tok båten tilbake til Hitra, til Melandsjø, og fødte barnet, som hun "døpte", barnet døde og ble begravet. Dette skjedde utendørs, Johanna overnattet på en kald låve på Hopsjø, hun ble syk, tok båten sørover tilbake til hjemmet sitt i Eidsvågen og døde der.
Slik blir det fortalt, og den viktigste kilden til dette var Ingeborg Eline Knutsdatter, som kom til Hitra i 1901 eller 1902, hun var budeie ved Hopsjø, og ble gift på Leikvam i 1905. Ingeborg var fra Bragstadgårdene i Tingvoll, og hun skulle vært en kjenning av Johanna. Hennes bror Peder Bragstad skal ha kommet til Hitra som skysskar,samtidig med Ingeborg eller senere.
Det kan være Peder vi finner midlertidig i Kristiansund i 1900: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... amn=f01560. Hjemsted Bragstadlia i Tingvoll.

Ettersom Ingeborg kom fra en nabokommune til Nesset, var det kanskje rimelig at hun kjente til Johanna ? Det virker som om Johanna var på vei til Ingeborg på Leikvam da hun fødte.
Alt som fortelles rundt dette, behøver ikke være sant. Det er likevel en del i denne historien som virker troverdig. Men vi mangler noen svært viktige detaljer for å identifisere Johanna og broren Bersvend. Farsnavnet deres for eks., og nøyaktig tid eller år for hendelsene. Etter det Ingeborg Leikvam fortalte, kan dette ha skjedd i perioden 1901-1912, kanskje mest sannsynlig mellom 1904 og 1909.

Jeg har bladd gjennom klokkerboka for Rød sogn 1904-1909 uten å kunne fastslå at her er Johanna som begravet. Men er det feil kirkebok ?

Er det noen som kjenner Eidsvågen så godt at de kan kjenne til søskenparet Johanna og Bersvend ? Eller som kan finne dem i kirkebøkene ?

[Knut Ragnar Ansnes]

Trodde jeg hadde funnet noe ved å gå gjennom konfirmerte i klokkerbøkene for Rød:
Johanna Johnsdatter Øien, f. 20.12.1866
Bersvend Johnsen Øien, f. 28.1.1876
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-107
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-156
Begges foreldre: John Bersvendsen, Sigri Johnsdatter.
Men ved folketellingene 1900 og 1910 synes de å være etablert, her er 1910:
Bersvend: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 6398000817
Johanna: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 6778001275

Bersvend er riktignok handelsreisende, og kan ha vært bosatt i Trondheim i perioder ?
Men denne Johanna ?
Er det noen som kjenner til disse, har kommentarer eller kan avkrefte at det er disse jeg leter etter ?

[Knut Sæther]

Eg kjenner ikkje til desse folka, men vil berre nemne at dei er omtalte under bruket Geilen på garden Øyen i Gards- og ættesoge for Nesset bind 3 s. 141-142.

Om Johanna f. 1866 står det at ho vart gift med Peder Knutsson Hollingen frå Bjørnsund, og at desse tok over bruket. To barn er nemnt: Sigrid Anna f. 1893 og Sofie Margrete f. 1897.

Om Bersvein f. 1876 blir det opplyst at han vart gift og busett i Oslo.

Denne informasjonen stemmer vel langt på veg med det som kjem fram på dei nettsidene du har oppretta lenkjer til.

Mvh. Knut

[Knut Ragnar Ansnes]

Takk for svar !
Jeg kan ikke finne et annet søskenpar basert på konfirmerte i det tidsrommet jeg har søkt.
Heller ikke bygdeboka har altså informasjon som kunne tyde på at denne Johanna har vært på Hitra - tvert imot ! Eidsvåg har vi også andre steder, på Hitra, ved Bergen og i Sunnhordaland, men Eidsvåg på Hitra må nok utelukkes, og de to sør på Vestlandet er litt langt unna. Basert på Johannas kjennskap til Ingeborg fra Bragstad i Tingvoll er det kanskje mulig at Johanna og Bersvend også bør søkes i Tingvoll. Hun kan likevel ha hatt slekt i Eidsvågen som hun først reiste til etter tragedien på Hitra.

[gj21954]

Heisann!
Bersvein Jonson Øyen, eller senere: Bersvend Johnsen Øien, er min farfar. Han var født i 1876 på Geilen (gnr 34, bnr 3).

Han hadde, som det skrives over, en søster Johanna, født 1866, som tok over bruket Geilen sammen med sin mann Peder Knutson Hollingen. Peder og Johanna hadde i følge bygdeboken døtrene Sigrid Anna (f. 1893) og Sofie Margrete (f. 1897). Jeg har notert i margen at Sigrid Anna og hennes mann Ludvig Eidsvåg har en datter Johanne, som er født ca 1925-1926.

Jeg har aldri hørt at farfar hadde butikk i Trondheim, men det er selvfølgelig mulig. Han kjøpte hus (bolig/eiendom) på Hamar (eller Vang, som det het) i 1910 og bodde da der med hustru Selma og eldste datter Liv. Senere flyttet de til Kristiania/Oslo og fikk to barn til. Selma døde i 1917, og Bersvein giftet seg på nytt og fikk ytterligere to barn - ett av dem var min far.

Bersveins foreldre var Sigrid Jonsdatter Øyen (f. 1833)(fra bnr 1 under Øyen) og Jon Bersveinson Stubø (f. 1830)(fra bnr 1 under Stubø).

Flere av Sigrids søsken flyttet til Hitra (søskennummerering etter bygdeboken):
8. Ola, født 1848. Gift m. Ane Ervik. Tok først over garden, men flytta seinare til Hitra.
9. Jon, f. 1851. Gift m. Sofie Øverdal. Utflytta til Hitra.

Nummer 6 i søskenflokken, Marit, tok i 1866 over garden (etter broren Ola) med mannen Knut Johanson Bergsli fra Tingvoll. Men etter bare tre år solgte de gården og flyttet også til Hitra "der fleire frå Øyen hadde hamna dei siste åra", som det heter i bygdeboken.

Jeg vet ikke om noe av dette er til hjelp for å nøste opp i saken. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte at farfar hadde forretning i Trondheim, men det som står i bygdeboka om Johanna ser i alle fall ikke ut til å rime med historien du er blitt fortalt.

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei og tusen takk for svaret Bente !
Det er virkelig spennende å få svar "så tett innpå" dem som det kanskje letes etter.

Det er veldig mye som rimer naturligvis. Jeg finner Peder og Johanna og de 2 småjentene som du nevner, i folketellingen 1900. Og her er familien i 1910 i Nesset:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 6778001275
Det fremgår: Peder Knutsen Hollingen, født i Fræna/Aukra 1866, var i Amerika 1893-1896, og i 1910 var han også fraværende, antatt oppholdssted Kristiansund.
Det kan tenkes at Johanna Johnsdatter etter at småjentene begynte å vokse til ( 1905 til 1910 ?) dro til Hitra en periode til Øienfolket der, kanskje som tjenestekvinne.
Det som taler for er bl.a. at "Øienfolket" var kommet til samme område på Hitra ( Melandsjø-Barmanfjorden ) som der den ettersøkte Johanna fra "Eidsvågen" oppholdt seg ifølge fortellingene. Noe som taler mot er kanskje at Bersvend ikke var handelsmann i Trondheim, han var likevel tidvis bykar og kanskje beskjeftiget med handel ?

Det var jo ikke uvanlig å få barn utenfor ekteskap i denne perioden for over 100 år siden. Men dersom denne Johanna er den rette, så var hun jo fremdeles gift med Peder; det kan forklare hvorfor hun brøt helt sammen da det viste seg at hun var med barn. På Hitra ble folk grepet av fortellingen om Johanna. En syntes det var så tragisk, og mange syntes synd på henne. Det ble fortalt at noen hadde møtt henne senere, i Mørkdalen ved Leikvam, der hun gikk og lette etter barnet sitt - dette var vel noe som helst ble "lagt til" i skumringstimene når praten gikk og fantasien utfoldet seg. Det er til og med skrevet en sang om henne. Men hvem hun egentlig var, det er gått i glemmeboken.

Dersom du selv eller noen i din slekt skulle komme over noe mer som bekrefter eller avkrefter at Johanna Johnsdatter fra Hollingen var på Hitra, vil det være av stor interesse her.

NB En feil i mitt første innlegg her: Ingeborg Eline Knutsdatter Bragstad, gift Leikvam, var født 5 januar 1874, ikke 5 januar 1875. ( En typisk feil i folketellingen 1910 ) Hennes foreldre het Knut Olsen og Guro Eliasdatter ifølge kirkeboka.

[gj21954]

Jeg har nå sendt historien du forteller til noen fettere og kusiner. Hvis noen av dem har noe å bidra med vil jeg legge det ut her.

Har du teksten og evt. melodi til sangen som er skrevet om tragedien? Det ville vært interessant å gjøre seg kjent med den! Finnes historien skrevet ned noe sted eller har du den bare fra "folkemunne"?

Når det gjelder Bersvend, kan det tilføyes at han ble registrert som "handelsborger" i Gjøvik i 1903. Jeg vet ikke om det bare betyr at han hadde lov til å drive med handel der (som handelsreisende), eller om det også forteller at han bodde i Gjøvik på den tiden.
http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/37/pc00000000684608

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei, beklager sent svar, ferietid og varmt vær har litt skyld i det.

Vi får vel p.t. holde fast ved at det ikke er sikkert at dette dreier seg om din gammeltante Johanna. Men som nevnt, det er mye som ligner, og spesielt at mange i "din" Johannas morsslekt flyttet til Hitra er påfallende.

Jeg hadde diktet om Johanna på min pc en gang, men har mistet det. Vet bare at det eksisterer, og skal sende det til deg pr. privat melding om jeg får tak i det på nytt. Kjenner ikke til om det er laget melodi til diktet, men forfatteren er også en kjent musiker.

Sangen bygger på det som står om Johanna i bygdebok for Hitra ( Hitraboka I ) fra 1958, sidene 180/181.

Slik mange her på Hitra tror, så er mye av det som fortelles om Johanna nok sagn, fortalt i skumringstimer, men kjernen kan være bygget på en sann historie.

Jeg gjengir en del av det som står i bygdeboka. Det er skrevet på hittermål av Morten (?) Lossius, etter Ingeborg Leikvams fortelling ( Ingeborg Eline Knutsdatter fra Tingvoll ):

Main min, hain Johannes M. Leikvam, født i 1861, kom gåanes ein kveill omkring netten-hoinner-tale frå ein tå gruvan innme Storvatne å va på heimvei. Da'n kom åt Mørkdal'n - sånn'n toåeinhalv kilometer frå Melandsjø'n møtt'n eit kvinnfolk me ei korg på arma. Hain Johannes gjekk ferbi, fer hainn kjeint'a itj. Da'n va komme eit stykj bort i vei'n, så'n sæ att, men kvinnfolke va fersvointes, å 'n Johannes tænkt itj meir over de. Eit par år ættepå skoill 'a Ingeborg utover åt Melandsjø'n fer å hainnel. "Da æ va komme åt dein auster bakkan i Mørkdal'n" fertælle 'a, "fekk æ sjå eit kvinnfolk kom 'e mot mæ. Æ stainsa, fer æ dro kjeinsel på 'a, å så sei æ: Går du her du Johanna? Ja æ går her ja, svarra ho, svært ukjeinle i måle. Æ tok 'a i hainna" sei 'a Ingeborg viar, "mein æ koin itj føl at æ tok i nån værdens teng. E du dø, Johanna? sport æ. De e to år sea de, svarra 'a.

Straks ætte nemt 'a Johanna nåkka om at 'a fekk eit ban ei ti før 'a dødd i Mørkdal'n Bane døpt 'a straks ætte fødsel'n å kailt de Bersvein ætte bror sin ....

Så kommer det noe om at broren hadde ei forretning i Trondheim, og at Johanna var der.
Videre, etter at barnet var født ble det lagt i ei steinrøys i Mørkdalen. Så gikk hun utover mot Hopsjøen, og la seg på låven der. Hun frøs seg nesten til døds på låven. Deretter tok hun båten sørover, og døde i Eidsvågen, i heimen sin der.

Ingeborg Leikvam hadde en bror som het Peder Bragstad, og var dreng på Hopsjøen. Det fortelles at han fant et spebarnslik oppe i Mørkdalen.

Det hadde vært interessant om vi fikk avmytologisert en del av dette og funnet de virkelige hendelsene og personene, selv om det kan være både tragisk og trist.

Men kanskje du vet eller kan finne ut når og hvor "din" Johanna døde ?