Søk fra P.G. på http://home.no.net/pgjendem.
Lektor B. Austigard skriver i to artikler, (Nordmøre sogelag og Romsdal sogelag,), om slekta til Arnulf Øverland i Kristiansund.
O.P. Øverland giftet seg 1844 med Johanne Barbara Smevig f. 1815. Faren er fargermester Johannes Jørgensen Smevig, helst født 1775-1795.
Dette kan vel ikke være dtr. av matros Johannes Jørgensen (30 i 1801) på Nordlandet nr. 50. Jeg finner en Johannes Johannesen (15 i 1801) f. Bremsnes Også her forekommer det Jørgen og Johannes I FT for Quernes 1801.
Ønsker hjelp med å bestemme foreldrene til fargermesteren i Smedvika el Smevigen. Selv hadde jeg slekt i Smevigen gjennom felemaker Lars Hoem som lærte kunsten i engelsk prison på fangeskip i Portsmouth. Ragnhild Husby-Lund har hjulpet oss med dette.
Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Moderator: MOD_Møre_og_Romsdal
Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Vennlig hilsen
Per Gjendem
Per Gjendem
-
Tore Kristiansen
- Innlegg: 4188
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Det er matrosen som er faren. Vi kommer tilbake med mer, også kildebelegg, senere i uka.
Mvh Tore og Tor
Mvh Tore og Tor
ToreRe: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Svar fra P.G. på http://home.no.net/pgjendem. Litt av ei nøtt for oss alle! Veldig spennende og vanskelig å bestemme uten postitivt samarbeid. Et tilfelle der en absolutt må til kildene i museet for å komme til bunns. Skal sørge for at dere etter hvert får fortjent kreditt.
Vennlig hilsen
Per Gjendem
Per Gjendem
-
Tore Kristiansen
- Innlegg: 4188
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Vi har ikke funnet borgerbrevet til Johannes Jørgensen i Kristiansund Pantebok nr. 1 i årene 1801-1805. Det enkleste oppslaget du kan gjøre, siden du bor i Molde, er å slå opp i Bygdebok for Vågane, side 649. Der står nemlig søstra til Johanna Barbara. Hun giftet seg med Olsen som etablerte seg med fargehandel i Storgata i Molde. Her nevnes det at Olsen gikk i lære hos fargermester Smevig i Kristiansund. Der får du en andrehåndskilde som skriver at Johannes Jørgensen Smevig var fargemester i Kristiansund.
Han står ikke nevnt i Kristiansunds Historie. Der står det at Anton Grue var lenge den første og eneste som drev med fargeri i Kristiansund. Enka hans giftet seg med en svenske som overtok fargeriet. Kristiansunds Historie bind 3 side 403f. Peter Johannesen Smevig ble skipper, så kanskje Grue overtok for Smevig? I ”Beretning for de 6 Aar 1830 – 1835 om Romsdals Amts Tilstand i oeconomisk Henseende m.v.” som finnes lagt ut på internettsidene til Romsdal sogelag står det at det 31.12.1835 var en farger i Kristiansund. Men siden Johannes har overgitt huset til sønnen Peter i 1834, er det ikke sikkert at det er ham det vises til. Det er muligens Grue. Her har vi fått en oppgave som vi nok skal finne svar på, men når vi får tid til å finne ut mer om Johannes Jørgensen Smevig, det vet vi ikke i kveld.
Dette er den eneste familien som kaller seg Smevig utover på 1800-tallet i Kristiansund. Senere kom en Johan Kristian Smevik fra Hemne. Johannes Jørgensen bruker ikke etternavnet Smevig i de første årene ser det ut til. Ikke i panteboka når han kjøper seg gård på Kirkelandet 3/9 1803 eller i branntakstprotokollen i 1807. Heller ikke 8. april 1815 ved dåpen til Johanna Barbara, Kristiansund kirkebok 1784-1819, folio. 169. Men i panteboka i 1834 når han overlater huset i Torgegata, matrikkel nr. 75 til ”min kjære sønn Peter Johannesen Smevig”, står han oppført med etternavnet Smevig.
Johannes gifter seg med Ane Dorothea Iversdatter 31. juli 1801. Kristiansund kirkebok 1784-1819, folio 228.
ETC har at faren til Johannes, Jørgen Jonsen, eide matrikkelnummer 293, Omagata 9 fram til 26/5 1812. Hans første kone het Gunhild Erichsdatter. Farfaren til Johannes var Jon Jørgensen Smevig som døde 11/6 1760. Alt i følge ETC.
Helsing Tore og Tor (Tore Kristiansen og Tor Larsen, lokalhistorikere og DIS-medlemmer i Kristiansund)
Han står ikke nevnt i Kristiansunds Historie. Der står det at Anton Grue var lenge den første og eneste som drev med fargeri i Kristiansund. Enka hans giftet seg med en svenske som overtok fargeriet. Kristiansunds Historie bind 3 side 403f. Peter Johannesen Smevig ble skipper, så kanskje Grue overtok for Smevig? I ”Beretning for de 6 Aar 1830 – 1835 om Romsdals Amts Tilstand i oeconomisk Henseende m.v.” som finnes lagt ut på internettsidene til Romsdal sogelag står det at det 31.12.1835 var en farger i Kristiansund. Men siden Johannes har overgitt huset til sønnen Peter i 1834, er det ikke sikkert at det er ham det vises til. Det er muligens Grue. Her har vi fått en oppgave som vi nok skal finne svar på, men når vi får tid til å finne ut mer om Johannes Jørgensen Smevig, det vet vi ikke i kveld.
Dette er den eneste familien som kaller seg Smevig utover på 1800-tallet i Kristiansund. Senere kom en Johan Kristian Smevik fra Hemne. Johannes Jørgensen bruker ikke etternavnet Smevig i de første årene ser det ut til. Ikke i panteboka når han kjøper seg gård på Kirkelandet 3/9 1803 eller i branntakstprotokollen i 1807. Heller ikke 8. april 1815 ved dåpen til Johanna Barbara, Kristiansund kirkebok 1784-1819, folio. 169. Men i panteboka i 1834 når han overlater huset i Torgegata, matrikkel nr. 75 til ”min kjære sønn Peter Johannesen Smevig”, står han oppført med etternavnet Smevig.
Johannes gifter seg med Ane Dorothea Iversdatter 31. juli 1801. Kristiansund kirkebok 1784-1819, folio 228.
ETC har at faren til Johannes, Jørgen Jonsen, eide matrikkelnummer 293, Omagata 9 fram til 26/5 1812. Hans første kone het Gunhild Erichsdatter. Farfaren til Johannes var Jon Jørgensen Smevig som døde 11/6 1760. Alt i følge ETC.
Helsing Tore og Tor (Tore Kristiansen og Tor Larsen, lokalhistorikere og DIS-medlemmer i Kristiansund)
ToreRe: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Svar fra P.G. på http://home.no.net/pgjendem
De fleste slektforskere i Molde har samtlige av de omfangsrike Solemdalsbøkene, fra den første Grønne til Holm krins 1+2. Ikke alltid like pålitelige viser erfaring, men utmerket til utgangspunkt i våre undersøkelser.
Fargermester Ohlsen fra Geitvika i Bolsøy er i Molde veldokumentert først av Arnold Solemdal i Solemdalsboka og Våganeboka, og deretter i artikler av Bjørn Austigard som bygger på denne.
Forøvrig også feilrettet i nyutgavaen Raumadalsfolket, som jeg fremdeles ikke holder høgt tross betydelig reklamering for det motsatte. Så dette kjente jeg fra før.
Jeg viste i min forespørsel ikke til nå pensjonerte Arnold Solemdal, men til museumslektor Bjørn Austigards artikler, inngående vedrørende visse aspekter men som ikke gir belegg for virksomheten i Kristiansund.
Jeg takker for grei prøving av "fargermesteren" i Kristiansund som altså var "skipskaptein", da jeg fant det urimelig at han i velvoksen alder kunne ha skiftet levebrød fra matros/kaptein til apparasjonsmester/garvermester, og jeg deler synspunktet at Smevig trolig ble føyd til med referanse til bolig.
Det riktige synes altså å være at Anton Grue som tok over boligadressen er det egentlige og første fargermesteren. Jeg kjenner også til at det var ei smedvik på Kyrksæterøra i tilknytning til skipsbygningvirksomheten i Hemne. Så Johan Kristian Smevik fra Hemne må vel være en digresjon.
Se forørig min artikkel om Bolsønes verft som fortsatte byggingen av ishavsskuter på Kyrksæterøra etter avhendig av verftet på Fuglsetnæset i Bolsøy. Jeg forholder meg altså til at en feillesning mht adresse har ført til en vandreopplysning.
Jeg skal sørge for å lage et tillegg til min Arnulf Øverland-biografi på hjemmesida, så dere får kreditt for dokumentasjon av tre generasjoner i Smevigen. Tor &Tore skal ha kreditt for å være noen skikkelige racere i gamet.
De fleste slektforskere i Molde har samtlige av de omfangsrike Solemdalsbøkene, fra den første Grønne til Holm krins 1+2. Ikke alltid like pålitelige viser erfaring, men utmerket til utgangspunkt i våre undersøkelser.
Fargermester Ohlsen fra Geitvika i Bolsøy er i Molde veldokumentert først av Arnold Solemdal i Solemdalsboka og Våganeboka, og deretter i artikler av Bjørn Austigard som bygger på denne.
Forøvrig også feilrettet i nyutgavaen Raumadalsfolket, som jeg fremdeles ikke holder høgt tross betydelig reklamering for det motsatte. Så dette kjente jeg fra før.
Jeg viste i min forespørsel ikke til nå pensjonerte Arnold Solemdal, men til museumslektor Bjørn Austigards artikler, inngående vedrørende visse aspekter men som ikke gir belegg for virksomheten i Kristiansund.
Jeg takker for grei prøving av "fargermesteren" i Kristiansund som altså var "skipskaptein", da jeg fant det urimelig at han i velvoksen alder kunne ha skiftet levebrød fra matros/kaptein til apparasjonsmester/garvermester, og jeg deler synspunktet at Smevig trolig ble føyd til med referanse til bolig.
Det riktige synes altså å være at Anton Grue som tok over boligadressen er det egentlige og første fargermesteren. Jeg kjenner også til at det var ei smedvik på Kyrksæterøra i tilknytning til skipsbygningvirksomheten i Hemne. Så Johan Kristian Smevik fra Hemne må vel være en digresjon.
Se forørig min artikkel om Bolsønes verft som fortsatte byggingen av ishavsskuter på Kyrksæterøra etter avhendig av verftet på Fuglsetnæset i Bolsøy. Jeg forholder meg altså til at en feillesning mht adresse har ført til en vandreopplysning.
Jeg skal sørge for å lage et tillegg til min Arnulf Øverland-biografi på hjemmesida, så dere får kreditt for dokumentasjon av tre generasjoner i Smevigen. Tor &Tore skal ha kreditt for å være noen skikkelige racere i gamet.
Vennlig hilsen
Per Gjendem
Per Gjendem
-
Tore Kristiansen
- Innlegg: 4188
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Det er et par småting i innlegget ditt som vi må ”arrestere”:
1) Vi skrev ikke i innlegget vårt at Johannes Jørgensen var skipskaptein. Sønnen hans var det. Men se lenger ned i dette innlegget angående yrket hans.
2) Vi har heller ikke skrevet at Anton Grue overtok huset til Johannes Jørgensen Smevig. Det var sønnen, Peter Johannesen Smevig, som fikk skjøte av faren i 1834. Se nederst i dette innlegget for avskriften av Kristiansunds Historie.
Du spurte etter hvem som var foreldrene til Johannes Jørgensen i første innlegg. Det hadde vi helt glemt. Årsaken til at vi har relativt mange opplysninger om akkurat disse personene, var at vi skulle holde et foredrag for noen år siden om bydelen Nordlandet, og da konsentrerte vi oss om Smevika og tok utgangspunkt i noen av husene der. Derfor har vi disse opplysningene litt lettere tilgjengelig enn andre hvor vi må lete og slå opp. Disse Smevig’ene bodde i matrikkel nr. 293, Omagata 9. Lars Hoem som du nevner i første innlegget, overtok matrikkel nr. 295, Omagata 12, 2. april 1823.
Johannes Jørgensen ble født i 1771, pag 195 i Kristiansund kirkebok 1754-1784. Foreldrene var ”Jørgen Jonsøn i Smedvigen og Moderen Gunild Ericsdatter” og Johannes ”blev født den 6te Aug.”
Foreldrene ble gift i Kristiansund kirke i 1770. Både trolovelsen og vielsen står på samme side i Kristiansund kirkebok 1754-1784, pag 186: ”Den 21ste Novbr Hr Lange Troloved Ungekarl og Matross Jørgen Joensen med Pigen Gunnild Erichsdatter Smevigen.”
”Den 22de Novbr Hr Bull Copul. Ungekarl og Matross Jørgen Joensen med Pigen Gunnild Erichsdatter Smevigen.”
Copulationsprotokollen til Kvernes 1764-1804, pag. 32, gir oss dessverre bare navnene på brudeparet, og ingen gards-/slektsnavn på noen av dem. En av underskriverne var Peder Toresen Smevig.
I Extrarullen 1789 står Jørgen Joensen som født i Chsund 1744, og i en skipsliste fra 1773 står han som 29 Aar. I denne skipslista er han med styrmann Lorentz Armstrong på skipet De 2de Søstre på 50 Commercelester til Irland. En av de andre båtsmennene om bord er fra Molde og het He(n)rich Malisen, 30 år.
Vi finner ikke Jørgen Joensen som døpt i Kristiansund 1740-1754. Vi har ikke lett etter ham som konfirmert.
Joen Jørgensen Smevigen dør 11/6 1760 49 Aar og 6 M. Skiftet etter ham står ikke i skifteprotokollen. Det er ham som ETC har plassert som far til Jørgen Joensen. Høyst sannsynlig rette mann, men vi mangler beviset, foreløpig.
På Digitalarkivet ligger Manntall over tjenestedyktige sjøfolk i Kristiansund 1746. Der fant vi verken Joen Jørgensen eller Jørgen Joensen. Det kan bety at de har flyttet til Kristiansund senere. Vi har ikke lett etter evt. brødre og søstre til Jørgen Joensen i listene over døpte i Kristiansund.
Kona til Jørgen og mora til Johannes, Gunnild Ericsdatter, dør 15. oktober 1796, 58 Aar gammel, av forkjølelse. Kristiansund kirkebok 1784-1819, folio 283b.
--------------------------------
Når det gjelder Johannes Jørgensens yrke har vi sett litt nærmere på militærrullene. Vi tror ikke at han var fargermester. I alle fall ikke med et borgerbrev, for han står i ekstrarullene også:
Johannes Jørgensen Smedvig står i Extrarullen fra 1819 i rode 1 (som var Kirkelandet). Vi har en litt dårlig kopi så det er litt utydelig hvilke sjøfarter han har vært med på. Men i 1820 var han på to sjøreiser. I 1824 var han en tur til Irland, og hvert av årene 1828, 1829 og 1830 var han i Lofoten. På fem av de sju turene står han oppført som jægtfører. Det er bare første tur i 1820 og turen til Irland han ikke er jektfører. Extrarullen som begynner i 1831 har vi bare en kopi av rode 2 (Nordlandet) så der kan vi ikke sjekke hva som står om ham.
I Hovedrullen som begynner i 1804 står han (Johannes Jørgensen Smedvig) også i rode 1 (Kirkelandet). I 1805 har han en 3 måneders tur til Nordland, og to andre turer på høsten men destinasjonene greier vi ikke å tyde. I 1806 og 1807 drar han til Lofoten i månedsskiftet januar/februar og kommer tilbake i slutten av mai. I 1808 har han to turer (ikke Lofoten), men en av dem er til Levanger. I 1809 har han en tur til Arkangelsk. På alle disse turene står han oppført som jgtfører unntatt første og siste tur.
Vi hadde en skrivefeil når det gjaldt en henvisning til Kristiansunds Historie i det tidligere innlegget. Det var i bind 4 side 403f det sto om farger Grue. Der står det ”Byens første, og lenge eneste fargeri, ble overtatt av en innflyttet svensk fargermester, C. G. Lundquist, som hadde giftet seg med enken etter den første eier – Anton Grue.” Bind 4 og 5 tar for seg attenhundretallet etter 1814.
Men da vi sjekket hva som sto i bind 3, fant vi noe overraskende en farger nevnt tidligere: Kristiansunds Historie bind 2, side 404: ”I vestre bydel lot fargermester (tidligere lærer) Jørgen Elnen i 1812 oppføre vånebygning og fargeri på hjørnet av den senere Ramsays gate og Storgaten.” Bind 2 og 3 tar for seg tidsepoken 1742-1814. Jørgen Johannesen Smevig er ikke nevnt i noen av registrene i disse bøkene.
Det kan sies at det er eksempler på i Kristiansund at borgere har livnært seg ved fiskeri ved siden av yrket sitt. Bl.a. flere av apotekerne tidlig på attenhundretallet. Men vi tror, og understreker tror, at Johannes Jørgensen Smevig var jektfører. En mann med borgerbrev skal ikke stå i ekstrarullene (unntatt skipperborgere). Opplysningene om yrket hans finnes nok i arkivene. Det er bare å ha tid til å lete og finne de rette.
Det skulle ha vært interessant og vite hvilken kilde Solemdal har for opplysninga si i Bygdebok for Vågane side 649, der Johannes Jørgensen Smevig kalles for fargermester. (Det er nok denne opplysninga som Bjørn Austigard har kopiert i sin artikkel i Romsdal Sogelags årsskrift i 1998. I artikkelen i Årsskrift for Nordmøre Historielag i 1997, står Johannes Jørgensen Smevig uten yrkestittel.)
Når det gjelder Austigards artikkel i Årsskrift for Nordmøre Historielag i 1997, der han fant ut hvor Arnulf Øverland ble født, synes vi det er en meget god artikkel. Det er nesten en lærebokartikkel hvor han bygger opp sin argumentasjon steg for steg og slik at alle kan følge med, og evt. etterprøve resultatene. Noteapparatet er også godt utviklet.
"Alle" i Kristiansund hadde trodd at Øverland ble født i et av husene til farfaren, smed Ole Øverland eller i nærheten. Austigard viser i sin artikkel at det mest sannsynlige er at han ble født i huset til mormora. En av lokalpolitikerne hadde ikke fått med seg dette, da den nye gata foran det nye kjøpesentret på Storkaia ble døpt Arnulf Øverlands gate i fjor. Argumentasjonen hans for å gi gata dikterens navn, var at Øverland var født i dette strøket. Han fikk svar på tiltale, dessverre etter at vedtaket hadde blitt fattet, i en stor artikkel i Tidens Krav som henviste til Austigards artikkel om at Øverland ble født hos mormora i Vågebakken. Så nå er det nok slik at Austigard har endret vårt syn på dette. Nå vet alle at Øverland ikke ble født i et av husene til farfaren.
Med håp om at vi har kommet littegrann lengre, når det gjelder noen av anene til Arnulf Øverland!? Helsing Tore og Tor
(Tore Kristiansen og Tor Larsen i Kristiansund)
1) Vi skrev ikke i innlegget vårt at Johannes Jørgensen var skipskaptein. Sønnen hans var det. Men se lenger ned i dette innlegget angående yrket hans.
2) Vi har heller ikke skrevet at Anton Grue overtok huset til Johannes Jørgensen Smevig. Det var sønnen, Peter Johannesen Smevig, som fikk skjøte av faren i 1834. Se nederst i dette innlegget for avskriften av Kristiansunds Historie.
Du spurte etter hvem som var foreldrene til Johannes Jørgensen i første innlegg. Det hadde vi helt glemt. Årsaken til at vi har relativt mange opplysninger om akkurat disse personene, var at vi skulle holde et foredrag for noen år siden om bydelen Nordlandet, og da konsentrerte vi oss om Smevika og tok utgangspunkt i noen av husene der. Derfor har vi disse opplysningene litt lettere tilgjengelig enn andre hvor vi må lete og slå opp. Disse Smevig’ene bodde i matrikkel nr. 293, Omagata 9. Lars Hoem som du nevner i første innlegget, overtok matrikkel nr. 295, Omagata 12, 2. april 1823.
Johannes Jørgensen ble født i 1771, pag 195 i Kristiansund kirkebok 1754-1784. Foreldrene var ”Jørgen Jonsøn i Smedvigen og Moderen Gunild Ericsdatter” og Johannes ”blev født den 6te Aug.”
Foreldrene ble gift i Kristiansund kirke i 1770. Både trolovelsen og vielsen står på samme side i Kristiansund kirkebok 1754-1784, pag 186: ”Den 21ste Novbr Hr Lange Troloved Ungekarl og Matross Jørgen Joensen med Pigen Gunnild Erichsdatter Smevigen.”
”Den 22de Novbr Hr Bull Copul. Ungekarl og Matross Jørgen Joensen med Pigen Gunnild Erichsdatter Smevigen.”
Copulationsprotokollen til Kvernes 1764-1804, pag. 32, gir oss dessverre bare navnene på brudeparet, og ingen gards-/slektsnavn på noen av dem. En av underskriverne var Peder Toresen Smevig.
I Extrarullen 1789 står Jørgen Joensen som født i Chsund 1744, og i en skipsliste fra 1773 står han som 29 Aar. I denne skipslista er han med styrmann Lorentz Armstrong på skipet De 2de Søstre på 50 Commercelester til Irland. En av de andre båtsmennene om bord er fra Molde og het He(n)rich Malisen, 30 år.
Vi finner ikke Jørgen Joensen som døpt i Kristiansund 1740-1754. Vi har ikke lett etter ham som konfirmert.
Joen Jørgensen Smevigen dør 11/6 1760 49 Aar og 6 M. Skiftet etter ham står ikke i skifteprotokollen. Det er ham som ETC har plassert som far til Jørgen Joensen. Høyst sannsynlig rette mann, men vi mangler beviset, foreløpig.
På Digitalarkivet ligger Manntall over tjenestedyktige sjøfolk i Kristiansund 1746. Der fant vi verken Joen Jørgensen eller Jørgen Joensen. Det kan bety at de har flyttet til Kristiansund senere. Vi har ikke lett etter evt. brødre og søstre til Jørgen Joensen i listene over døpte i Kristiansund.
Kona til Jørgen og mora til Johannes, Gunnild Ericsdatter, dør 15. oktober 1796, 58 Aar gammel, av forkjølelse. Kristiansund kirkebok 1784-1819, folio 283b.
--------------------------------
Når det gjelder Johannes Jørgensens yrke har vi sett litt nærmere på militærrullene. Vi tror ikke at han var fargermester. I alle fall ikke med et borgerbrev, for han står i ekstrarullene også:
Johannes Jørgensen Smedvig står i Extrarullen fra 1819 i rode 1 (som var Kirkelandet). Vi har en litt dårlig kopi så det er litt utydelig hvilke sjøfarter han har vært med på. Men i 1820 var han på to sjøreiser. I 1824 var han en tur til Irland, og hvert av årene 1828, 1829 og 1830 var han i Lofoten. På fem av de sju turene står han oppført som jægtfører. Det er bare første tur i 1820 og turen til Irland han ikke er jektfører. Extrarullen som begynner i 1831 har vi bare en kopi av rode 2 (Nordlandet) så der kan vi ikke sjekke hva som står om ham.
I Hovedrullen som begynner i 1804 står han (Johannes Jørgensen Smedvig) også i rode 1 (Kirkelandet). I 1805 har han en 3 måneders tur til Nordland, og to andre turer på høsten men destinasjonene greier vi ikke å tyde. I 1806 og 1807 drar han til Lofoten i månedsskiftet januar/februar og kommer tilbake i slutten av mai. I 1808 har han to turer (ikke Lofoten), men en av dem er til Levanger. I 1809 har han en tur til Arkangelsk. På alle disse turene står han oppført som jgtfører unntatt første og siste tur.
Vi hadde en skrivefeil når det gjaldt en henvisning til Kristiansunds Historie i det tidligere innlegget. Det var i bind 4 side 403f det sto om farger Grue. Der står det ”Byens første, og lenge eneste fargeri, ble overtatt av en innflyttet svensk fargermester, C. G. Lundquist, som hadde giftet seg med enken etter den første eier – Anton Grue.” Bind 4 og 5 tar for seg attenhundretallet etter 1814.
Men da vi sjekket hva som sto i bind 3, fant vi noe overraskende en farger nevnt tidligere: Kristiansunds Historie bind 2, side 404: ”I vestre bydel lot fargermester (tidligere lærer) Jørgen Elnen i 1812 oppføre vånebygning og fargeri på hjørnet av den senere Ramsays gate og Storgaten.” Bind 2 og 3 tar for seg tidsepoken 1742-1814. Jørgen Johannesen Smevig er ikke nevnt i noen av registrene i disse bøkene.
Det kan sies at det er eksempler på i Kristiansund at borgere har livnært seg ved fiskeri ved siden av yrket sitt. Bl.a. flere av apotekerne tidlig på attenhundretallet. Men vi tror, og understreker tror, at Johannes Jørgensen Smevig var jektfører. En mann med borgerbrev skal ikke stå i ekstrarullene (unntatt skipperborgere). Opplysningene om yrket hans finnes nok i arkivene. Det er bare å ha tid til å lete og finne de rette.
Det skulle ha vært interessant og vite hvilken kilde Solemdal har for opplysninga si i Bygdebok for Vågane side 649, der Johannes Jørgensen Smevig kalles for fargermester. (Det er nok denne opplysninga som Bjørn Austigard har kopiert i sin artikkel i Romsdal Sogelags årsskrift i 1998. I artikkelen i Årsskrift for Nordmøre Historielag i 1997, står Johannes Jørgensen Smevig uten yrkestittel.)
Når det gjelder Austigards artikkel i Årsskrift for Nordmøre Historielag i 1997, der han fant ut hvor Arnulf Øverland ble født, synes vi det er en meget god artikkel. Det er nesten en lærebokartikkel hvor han bygger opp sin argumentasjon steg for steg og slik at alle kan følge med, og evt. etterprøve resultatene. Noteapparatet er også godt utviklet.
"Alle" i Kristiansund hadde trodd at Øverland ble født i et av husene til farfaren, smed Ole Øverland eller i nærheten. Austigard viser i sin artikkel at det mest sannsynlige er at han ble født i huset til mormora. En av lokalpolitikerne hadde ikke fått med seg dette, da den nye gata foran det nye kjøpesentret på Storkaia ble døpt Arnulf Øverlands gate i fjor. Argumentasjonen hans for å gi gata dikterens navn, var at Øverland var født i dette strøket. Han fikk svar på tiltale, dessverre etter at vedtaket hadde blitt fattet, i en stor artikkel i Tidens Krav som henviste til Austigards artikkel om at Øverland ble født hos mormora i Vågebakken. Så nå er det nok slik at Austigard har endret vårt syn på dette. Nå vet alle at Øverland ikke ble født i et av husene til farfaren.
Med håp om at vi har kommet littegrann lengre, når det gjelder noen av anene til Arnulf Øverland!? Helsing Tore og Tor
(Tore Kristiansen og Tor Larsen i Kristiansund)
ToreRe: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Avsluttende fra P.G. på http://home.no.net/pgjendem. Smevigene bodde altså i to adresser i Omagate, og Johannes Jørgensen var av 1. ekteskap. Johannes var altså styrmann på jakt (De 2de søstre) og jektskipper annen sammenheng. Han seilte neppe med jekt med korn på Murmansk og fisk fra Lofoten . Fra Moldes vedkommende kjenner vi til at det da helst ble benyttet jakter. Forøvrig gjør jeg oppmerksom på at både Arnulf og fargermesteren på Molde fører slekta si tilbake til Tresfjord. Her kommer en kort utskrift:
Jørgen Jonsen (Smevig), f. 1744 i Kristiansund, Møre og Romsdal. Han giftet seg med (1) Gunhild Erichsdatter, gift 22 nov 1770 i Kristiansund, Møre og Romsdal, f. 1736 i Lille Fosen?, Møre og Romsdal, d. 15 okt 1796 i Omagt. 12, Kristiansund. Han giftet seg med (2) Marit Larsdatter, gift 1797 i Kristiansund, f. 1769 i Kristiansund. Jørgen døde ca 1812 i Kristiansund.
I. Johannes Jørgensen Smevig, f. 1771 i Kristiansund, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Dorthea Iversdatter, gift 31 jul 1801 i Kristiansund, Møre og Romsdal.
A. Johanne Barbara Johannesdtr. Smevig, f. 1815 i Smedvigen, Kristiansund, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med Ole Pedersen (4) Øverland, gift 1844 i Kristiansund, Møre og Romsdal, f. ca 8 jun 1816 i Bolsøy, Møre og Romsdal, (sønn av Peder Olsen (2) Moldegård Øverland og Beret Sørensdtr. Fanbostad) d. apr 1891 i Kristiansund, gravlagt 23 apr 1891 i Kristiansund. Johanne døde 16 feb 1889 i Kristiansund.
1. Johan August O. Øverland, f. 1844 i Kristiansund.
2. Dorothea Benedigte O. Øverland, f. 1846 i Kristiansund.
3. Johan Mathias Olsen Øverland, f. 18 jun 1849 i Bolsøy.
4. Peter Anton Olsen Øverland, f. 1851 i Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Hanna Lovise Hansdtr. (Hage) Alneshaug, gift 14 nov 1880 i Kristiansund, Møre og Romsdal, f. 7 jul 1854 i Kongetuen, Rauma, Møre og Romsdal, (datter av Hans Hansen Hage "på Næs" og Larina Larsdtr. Alnæshaug) d. 1939. Peter døde 1906 i at a Mexican dock.
a. Aage Petersen Øverland, f. 30 jun 1886 i Kristiansund, Møre og Romsdal.
b. Arnulf (<Ole Peter) P. Øverland, f. 27 apr 1889 i Vågebakken, Kristiansund, Møre og Romsdal. Han giftet seg med (1) Hildur Arntzen, gift 1918 i Kristiania, Akershus, f. 1891 i Kristiania, Akershus, d. 1957 i Oslo. Han giftet seg med (2) Margrete Aamodt, gift 1945 i Oslo. Han giftet seg med (3) Effi Lorentzen, gift ca 1936 i Oslo. Arnulf døde 25 mar 1968 i Statens æresbolig "Grotten", Wergelandsveien, Oslo, gravlagt i Æreskirkegården, Vår Frelsers Gravlund, Aker.
(1) Åsil Øverland, f. 1945 el 1946 i Wergelandsveien, Oslo.
(2) Eli Øverland, f. 1947 el 1948 i Wergelandsvn., Olso.
5. Olise Johanne O. Øverland, f. 1854 i Kristiansund.
6. Pauline Sofie O. Øverland, f. 1859 i Kristiansund.
B. Dorothea Jørgine Johannesdtr. Smevig, f. 1817 i Kristiansund, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med Arne el. Arnt Olsen Gjeitnes, gift i Kristiansund, Møre og Romsdal, f. 1813 i Gjeitnes, Vågane, Bolsøy, Møre og Romsdal, (sønn av Ole Olsen Sør-Sylte Båtnes og Elen Sophia Arnesdtr. Skjevik) d. 1894 i Molde, Møre og Romsdal. Dorothea døde 1899 i Molde, Møre og Romsdal.
1. Josepha Emilie Arntsdtr. Gjeitnes, f. 1844 i Molde, Møre og Romsdal.
2. John Oluf Arntsen Gjeitnes, f. 1846 i Molde, Møre og Romsdal.
3. Peter Olivarius Arntsen (1) Gjeitnes, f. 1848 i Molde, d. 1851 i Molde.
4. August Bernhard Arntsen Gjeitnes, f. 1850 i Molde, Møre og Romsdal.
5. Peter Olivarius Arntsen (2) Gjeitnes, f. 1852 i Molde, Møre og Romsdal.
6. Anna Dorthea Arntsen Gjeitnes, f. 1854 i Molde, Møre og Romsdal.
7. Pauline Gurine Arntsdtr. Gjeitnes, f. 1854 i Molde, d. 1858 i Molde.
8. Alfred Theodor Arntsen Gjeitnes, f. 1858 i Molde, Møre og Romsdal.
9. Magda Sofie Arntsdtr. Gjeitnes, f. 1861 i Molde, Møre og Romsdal.
C. Peter Johannesen Smevig, f. i Smevigen, Kristiansund, Møre og Romsdal.
II. Lars Jørgensen, f. 1777 i Kristiansund.
III. Jørgen Jørgensen, f. 1799 i Kristiansund.
Jørgen Jonsen (Smevig), f. 1744 i Kristiansund, Møre og Romsdal. Han giftet seg med (1) Gunhild Erichsdatter, gift 22 nov 1770 i Kristiansund, Møre og Romsdal, f. 1736 i Lille Fosen?, Møre og Romsdal, d. 15 okt 1796 i Omagt. 12, Kristiansund. Han giftet seg med (2) Marit Larsdatter, gift 1797 i Kristiansund, f. 1769 i Kristiansund. Jørgen døde ca 1812 i Kristiansund.
I. Johannes Jørgensen Smevig, f. 1771 i Kristiansund, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Dorthea Iversdatter, gift 31 jul 1801 i Kristiansund, Møre og Romsdal.
A. Johanne Barbara Johannesdtr. Smevig, f. 1815 i Smedvigen, Kristiansund, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med Ole Pedersen (4) Øverland, gift 1844 i Kristiansund, Møre og Romsdal, f. ca 8 jun 1816 i Bolsøy, Møre og Romsdal, (sønn av Peder Olsen (2) Moldegård Øverland og Beret Sørensdtr. Fanbostad) d. apr 1891 i Kristiansund, gravlagt 23 apr 1891 i Kristiansund. Johanne døde 16 feb 1889 i Kristiansund.
1. Johan August O. Øverland, f. 1844 i Kristiansund.
2. Dorothea Benedigte O. Øverland, f. 1846 i Kristiansund.
3. Johan Mathias Olsen Øverland, f. 18 jun 1849 i Bolsøy.
4. Peter Anton Olsen Øverland, f. 1851 i Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Hanna Lovise Hansdtr. (Hage) Alneshaug, gift 14 nov 1880 i Kristiansund, Møre og Romsdal, f. 7 jul 1854 i Kongetuen, Rauma, Møre og Romsdal, (datter av Hans Hansen Hage "på Næs" og Larina Larsdtr. Alnæshaug) d. 1939. Peter døde 1906 i at a Mexican dock.
a. Aage Petersen Øverland, f. 30 jun 1886 i Kristiansund, Møre og Romsdal.
b. Arnulf (<Ole Peter) P. Øverland, f. 27 apr 1889 i Vågebakken, Kristiansund, Møre og Romsdal. Han giftet seg med (1) Hildur Arntzen, gift 1918 i Kristiania, Akershus, f. 1891 i Kristiania, Akershus, d. 1957 i Oslo. Han giftet seg med (2) Margrete Aamodt, gift 1945 i Oslo. Han giftet seg med (3) Effi Lorentzen, gift ca 1936 i Oslo. Arnulf døde 25 mar 1968 i Statens æresbolig "Grotten", Wergelandsveien, Oslo, gravlagt i Æreskirkegården, Vår Frelsers Gravlund, Aker.
(1) Åsil Øverland, f. 1945 el 1946 i Wergelandsveien, Oslo.
(2) Eli Øverland, f. 1947 el 1948 i Wergelandsvn., Olso.
5. Olise Johanne O. Øverland, f. 1854 i Kristiansund.
6. Pauline Sofie O. Øverland, f. 1859 i Kristiansund.
B. Dorothea Jørgine Johannesdtr. Smevig, f. 1817 i Kristiansund, Møre og Romsdal. Hun giftet seg med Arne el. Arnt Olsen Gjeitnes, gift i Kristiansund, Møre og Romsdal, f. 1813 i Gjeitnes, Vågane, Bolsøy, Møre og Romsdal, (sønn av Ole Olsen Sør-Sylte Båtnes og Elen Sophia Arnesdtr. Skjevik) d. 1894 i Molde, Møre og Romsdal. Dorothea døde 1899 i Molde, Møre og Romsdal.
1. Josepha Emilie Arntsdtr. Gjeitnes, f. 1844 i Molde, Møre og Romsdal.
2. John Oluf Arntsen Gjeitnes, f. 1846 i Molde, Møre og Romsdal.
3. Peter Olivarius Arntsen (1) Gjeitnes, f. 1848 i Molde, d. 1851 i Molde.
4. August Bernhard Arntsen Gjeitnes, f. 1850 i Molde, Møre og Romsdal.
5. Peter Olivarius Arntsen (2) Gjeitnes, f. 1852 i Molde, Møre og Romsdal.
6. Anna Dorthea Arntsen Gjeitnes, f. 1854 i Molde, Møre og Romsdal.
7. Pauline Gurine Arntsdtr. Gjeitnes, f. 1854 i Molde, d. 1858 i Molde.
8. Alfred Theodor Arntsen Gjeitnes, f. 1858 i Molde, Møre og Romsdal.
9. Magda Sofie Arntsdtr. Gjeitnes, f. 1861 i Molde, Møre og Romsdal.
C. Peter Johannesen Smevig, f. i Smevigen, Kristiansund, Møre og Romsdal.
II. Lars Jørgensen, f. 1777 i Kristiansund.
III. Jørgen Jørgensen, f. 1799 i Kristiansund.
Vennlig hilsen
Per Gjendem
Per Gjendem
-
Magnar Husby
- Innlegg: 562
- Registrert: 25. mars 2009 kl. 21.03
- Sted: ELNESVÅGEN
Re: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Eg heng meg på her fordi Jørgen Jonson Smevig og Gunhild Eriksdotter truleg også hadde ei dotter Randi Jørgensdotter fødd ca 1774, her i folketeljinga 1801:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/en ... 8427005685
Ho blir i 1802 forlova med Nils Størkerson Houen, matros:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-164
Forlovarar er Jørgen Jonson og Jøsten Jøstenson Smevig
Nils Størkerson er vel her i 1801:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 8427005361
Dei vert gifte her:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-216
Og får ei dotter Gunhild her:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-99
(Dei fekk ein son Nikolai Andreas i 1806 og ei dotter Stina Marie i 1814)
Eg meiner det er denne Gunhild Nilsdotter som i Gjemnesboka bind 5 side 494 er omtala som Gunhild Nilsdotter Rød f ca. 1801 og død 1872 på husmannsplassen Myrteigen under Astad i Batnfjorden.
I kyrkjeboka for Tingvoll er det nemleg ein innførsel under innflyttarar i 1823:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-237
Her er Gunhild Nilsdotter forsynt med etternamnet Bae, 20 9/4 år gamal (kva betyr 9/4?). Som merknad er oppgjeve at ho hadde flytteattest frå prest Angell i Kvernes (den skulle eg gjerne ha sett, for da har eg vel truleg bevis for at eg har funne rett Gunhild Nilsdotter).
Denne Bae-tilknytninga er elles ikkje overraskande, for Tore Vebenstads kone (og han hadde tilknytning til Bae) var fadder for Gunhild. (sjå Averøyboka bind 4, Vebenstad under Nilsgarden)
Grunnen til at eg kom inn på dette, er at Gunhild hadde ei dotter Randi f 1841. Ho vart gift med Knut Pederson Høgset på Liabø under Høgset, og dei hadde ei dotter Berit Anna som vart gift med John Knutson Valsetløkken på Ålvundeidet. Og trass i at han var 39 år eldre enn henne, har dei etterkomarar til dags dato.
Men eg skriv her for eventuelt å få bekrefta eller avkrefta dette, og for å få greie på om muleg, om det finst fleire spor etter foreldra og søskena til Gunhild.
http://digitalarkivet.arkivverket.no/en ... 8427005685
Ho blir i 1802 forlova med Nils Størkerson Houen, matros:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-164
Forlovarar er Jørgen Jonson og Jøsten Jøstenson Smevig
Nils Størkerson er vel her i 1801:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 8427005361
Dei vert gifte her:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-216
Og får ei dotter Gunhild her:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-99
(Dei fekk ein son Nikolai Andreas i 1806 og ei dotter Stina Marie i 1814)
Eg meiner det er denne Gunhild Nilsdotter som i Gjemnesboka bind 5 side 494 er omtala som Gunhild Nilsdotter Rød f ca. 1801 og død 1872 på husmannsplassen Myrteigen under Astad i Batnfjorden.
I kyrkjeboka for Tingvoll er det nemleg ein innførsel under innflyttarar i 1823:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-237
Her er Gunhild Nilsdotter forsynt med etternamnet Bae, 20 9/4 år gamal (kva betyr 9/4?). Som merknad er oppgjeve at ho hadde flytteattest frå prest Angell i Kvernes (den skulle eg gjerne ha sett, for da har eg vel truleg bevis for at eg har funne rett Gunhild Nilsdotter).
Denne Bae-tilknytninga er elles ikkje overraskande, for Tore Vebenstads kone (og han hadde tilknytning til Bae) var fadder for Gunhild. (sjå Averøyboka bind 4, Vebenstad under Nilsgarden)
Grunnen til at eg kom inn på dette, er at Gunhild hadde ei dotter Randi f 1841. Ho vart gift med Knut Pederson Høgset på Liabø under Høgset, og dei hadde ei dotter Berit Anna som vart gift med John Knutson Valsetløkken på Ålvundeidet. Og trass i at han var 39 år eldre enn henne, har dei etterkomarar til dags dato.
Men eg skriv her for eventuelt å få bekrefta eller avkrefta dette, og for å få greie på om muleg, om det finst fleire spor etter foreldra og søskena til Gunhild.
-
Tore Kristiansen
- Innlegg: 4188
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Det skal nok være et 3-tall. Se utflyttinga fra Kristiansund Ministerialbok for Kristiansund sogn 1819-1832, Utflyttede, side 554, nr. 1 1823Magnar skrev:(kva betyr 9/4?)
Og der kalles hun for Boe, ikke Bae.
Tore-
Magnar Husby
- Innlegg: 562
- Registrert: 25. mars 2009 kl. 21.03
- Sted: ELNESVÅGEN
Re: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Takk for den! Da er iallfall alderen ganske klar!
Ellers fann eg dåpsinnførsel for mora Randi eller Rannie her:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-185
Så Jørgen Jonson og Gunhild Eriksdotter hadde altså ei dotter Randi som indisiane bar bod om. Men det står att å finne beviset for at Gunhild Nilsdotter i Batnfjorden verkeleg er dottera Gunhild f 1802, sjølv om det ser slik ut. Kanskje står det i attesten frå Angell.
Ellers fann eg dåpsinnførsel for mora Randi eller Rannie her:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-185
Så Jørgen Jonson og Gunhild Eriksdotter hadde altså ei dotter Randi som indisiane bar bod om. Men det står att å finne beviset for at Gunhild Nilsdotter i Batnfjorden verkeleg er dottera Gunhild f 1802, sjølv om det ser slik ut. Kanskje står det i attesten frå Angell.
-
Magnar Husby
- Innlegg: 562
- Registrert: 25. mars 2009 kl. 21.03
- Sted: ELNESVÅGEN
Re: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Her er det skifte etter Niels Størkersen (ganske mange sider). Eg treng meir tid til å trengje inn i det, men han står med etternamnet Boe, men er og kalla Smedsvig. Kona Randi er død tidlegare, og han har gifta seg med ei Gjertrud Andersdotter. Gunhild står nemnt her, men ikkje at ho er komen til Batnfjorden såvidt eg kan sjå.
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24674/351/
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24674/351/
-
Tore Kristiansen
- Innlegg: 4188
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Så vidt jeg husker er dette skiftet omtalt ganske godt i Kristiansunds historie.
Og det er riktig at han kalles både for Boe og Smedsvig. Han var fra Bo og bodde i Smevika. Jeg og en annen jobbet ganske mye med disse folkene i Smevika for en 12-13-14 år siden.
Det kan ta litt tid å finne fram til de opplysningene jeg har på en gammel disk, men jeg skal spørre den andre.
Og det er riktig at han kalles både for Boe og Smedsvig. Han var fra Bo og bodde i Smevika. Jeg og en annen jobbet ganske mye med disse folkene i Smevika for en 12-13-14 år siden.
Det kan ta litt tid å finne fram til de opplysningene jeg har på en gammel disk, men jeg skal spørre den andre.
Tore-
Magnar Husby
- Innlegg: 562
- Registrert: 25. mars 2009 kl. 21.03
- Sted: ELNESVÅGEN
Re: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Takk for det! Men kva var Bo?
-
Tore Kristiansen
- Innlegg: 4188
- Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
- Sted: KRISTIANSUND N
Re: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Det stedet finner du i den samme kommunen som du bor i Magnar 
Det er vel det mest kjente stedet i kommunen din, i alle fall historisk sett Hmm, at du ikke tok det, var litt overraskende, Magnar. Beklager, kunne ikke dy meg. Du er ikke den første som ikke har skjønt hvor Boe er. Snakket med noen den gangen for 12-14 år siden, som hadde leita etter opphavet til Nils Størkersen i Bøfjorden på Bø.
Det er vel det mest kjente stedet i kommunen din, i alle fall historisk sett
Hmm, at du ikke tok det, var litt overraskende, Magnar. Beklager, kunne ikke dy meg. Du er ikke den første som ikke har skjønt hvor Boe er. Snakket med noen den gangen for 12-14 år siden, som hadde leita etter opphavet til Nils Størkersen i Bøfjorden på Bø. ToreRe: Fargermester Johannes Jørgensen Smevig
Hei,
Henger meg på denne her.
Er det noen som vet noe om anene til Ane Dorothea Iversdatter? Grunnen til spørsmålet er at hun og mannen Johannes Jørgensen var faddere til Torger Iversen Watterlands barn Iver 16.des. 1804. Jeg er på leiting etter anene til Torger, og ønsker å undersøke om det er noen sammenheng her. Det er også en Catharina Iversdatter som var fadder.
Høyre side:
SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 572/L0841: Ministerialbok nr. 572A04, 1784-1819, s. 110
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050706031163
Takknemlig for all hjelp
Mvh Marit Aspmo
Henger meg på denne her.
Er det noen som vet noe om anene til Ane Dorothea Iversdatter? Grunnen til spørsmålet er at hun og mannen Johannes Jørgensen var faddere til Torger Iversen Watterlands barn Iver 16.des. 1804. Jeg er på leiting etter anene til Torger, og ønsker å undersøke om det er noen sammenheng her. Det er også en Catharina Iversdatter som var fadder.
Høyre side:
SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 572/L0841: Ministerialbok nr. 572A04, 1784-1819, s. 110
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050706031163
Takknemlig for all hjelp
Mvh Marit Aspmo