Knud Gullikson Bjørndalen og Eli Sjursdotter Hæve Dyrvedal

[gj07614]

Knut/Knud Gulleikson/Gullikson Bjørndalen født 1729, fra Evanger? Voss, gift i 1753 med Eli Sjursdotter Hæve /Dyrvedalen Voss.

Dette er direkte forfedre til min kone, se også denne lenken på DIS :

https://slektsforum.slektogdata.no/view ... hp?t=76354

her er sønnen Gullik som er konas direkte ane, under døpte, Voss:

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =1579#ovre

her er sønnen gullik i folketellingen i 1801 :

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... k=112#ovre


er det noen som har noe mere om disse to så leses det med takknemlighet.

hilsen Morten Undseth

[Odd Roar Aalborg]

Ifølge Evangerboka I s. 486 er Knut Gulleiksen (f. 1729) sønn av Gulleik Olsen Bjørndalen (1691-1739) og Gjertrud Jonsd. Væle (f. 1687).

Gulleik Olsens foreldre er Ole Pedersen Århus (f. 1652) og Ragnhild Gulleiksd. Brekkhus (1660-1722).

Oles søster, Guri Pedersd. Århus, er andre kone til Ragnhilds far, Gulleik Anderssen Brekkhus. Deres sønn Sjur er mitt opphav via to linjer, mens hans helbror Knut har datteren Anne Knutsd., gift på Luren i Teigdalen. På Evanger regnes hun for å være opphavsmodellen til den kjente visen "Eg heiter Anne Knutsdotter (--- Uren, Luren, Himmelturen)", som i så fall er en eldre versjon av den senere skriftlig utgitte og mer kjente utgaven fra Tysnes.

Ole Pedersens morfar er Knut Torgeirsen Århus, som eier mange gårder og gårdparter i området. Muligens (siden nokså få Torgeir finnes i trakten) er han bror av den samtidige Sjur Torgeirsen Mestad i samme Teigdalen, som ganske sannsynlig også er min dobbelte ane.

Denne slektskretsen har alt på 1700-tallet en del forbindelser utover til Nordhordland, dvs. Modalen, Lindås og Osterøy av dagens kommuner.

[gj06168]

Se det var fint å få et utyllende svar, takk skal du ha. Veldig fint å se at det fantes så mye som du skriver. Du har bygdeboka for Evanger ser jeg, kan jeg spørre deg om du synes det er verd å fjernlåne boka du referer til? Er det såpass utfylledene opplysninger i tillegg de gode du allerede har gjengitt? "uren -luren ..." har vi jo alle hørt om, det var artig, den er allerede referet til kona! Hvis du mener det kan du oppgi den hele tittelen og forfatter? Med hilsen Morten

[Odd Roar Aalborg]

Evangerboka har to bind med gårds- og slektshistorie, og selv synes jeg den inneholder mye interessant, som også gir grunnlag for enkelte oppdagelser som forfatteren ikke har gjort. (Det gjelder bl.a. mine aner i strøket, som ikke er registrert hverken i Evangerboka, Modalsboka eller Hosangerboka. Jeg fant ut av disse alt i 1987, og er i de to tiårene etterpå bare blitt sikrere på at de er de riktige. Bl.a. skjer et senere inngifte mellom min slekt her i strøket og opphavsmiljøet på Evanger, som et stykke på vei "beviser" forholdet. Dertil finnes i 1701 kun tre personer i hele Hordaland med navnet Sjur Gulleiksen, og den rette peker seg greit ut her. I Hosanger kommer han fra Farestveit i Modalen til Løtveit ved det originalt formede Storavannet midt på Osterøy, og etterfølges på sistnevnte sted av to brødre og nære slektninger fra Bjørndalen, som da flytter fra Eiterdalen i Romarheimsdalen.) Generelt virker det som om det har vært en god del utvandring fra Evangertrakten eller Vassvøra, som den også kalles (kfr. "Vøra er vid, men Voss er vidare", som lett blir vridd til "Verda er vid, ---"), og i nyere tid skyldes vel det delvis at Bergensbanen passerer der, slik at i alle fall noen evangerfolk har hatt litt mobile yrker.

Visen "Eg heiter Anne Knutsdotter" ble i 1869 utgitt av Claus Pavels Riis på Tysnes, men Bergens Tidende hadde for en del år siden et oppslag om det påståtte opphavet fra Luren i Teigdalen, og så vidt jeg husker er dette også omtalt i lokallitteratur, muligens bygdeboken. Min mening har lenge vært at C.P.R. kan ha hørt denne visen sunget, enten i Bergen, på Voss eller et annet sted (evt. av omreisende folk), og så gjengitt den skriftlig i litt bearbeidet form med sitt eget navn som forfatter. På 1800-tallet er slikt ikke uvanlig. F.eks. finnes gammel folkemusikk da gjengitt med nyere tekst og tillagt bestemte personer (eks. "Bjønndansen" i Trysil, som av to barnebarn ble tildiktet en kjent bjørnejeger der i trakten, for øvrig med svigerdatter av Rendalsslekt, begge er mine aner), og felelåter gis navn etter kjente spillemenn, uten å være laget av disse. Da kan nok også noe lignende ha skjedd med en vise som den her aktuelle.

Konkret når det gjelder Evangerboka, så er den nok verd å låne, antagelig begge bindene, litt avhengig av hvor anelinjene går. Men den er til dels noe uoversiktlig, da det finnes mange like navn, og forfatteren ikke alltid tydeliggjør forbindelsene godt nok. I herværende tilfelle trengs vel også Vossebøkene, men av disse finnes i alle fall en eldre versjon søkbar på nettet, som muligens kan opplyse litt.

Bokdata: "Evangerboka. Gards- og ættesoge" (band I og II) av Lars Schjærven og Johannes Gjerdåker. (Utgitt 1982.)

[gj07614]

Igjen Odd Roar, takk for raskt og utfyllende svar, det kan se ut som jeg får finne frem et sted for lån av disse to bøkene, og kanskje som du sier for Voss og, det kan tenkes som det ser ut til at det griper om hverandre. Så har jeg fått artig og god orientering om gammel strofe også, artig! Jeg ser du da har en link til Rendalen, min far kommer fra Rendalen, og før det mange ledd langt tilbake, der er vi forøvirg relativt ofte, det er værre da med Voss og Evanger, men jeg har da iallefall vært i Voss for et par år siden.

[Odd Roar Aalborg]

Gjør oppmerksom på at Gjertrud Jonsd. Væle også er fra Evanger, og derfor bør kunne finnes i bind II av Evangerboka. (Jeg har kun bind I + noen kopier fra II.)

De to av Bjørndalen-slekten jeg nevner ovenfor som kommer fra Eiterdalen til Løtveit (på Osterøy) som etterfølgere til sin nære slektning der, Sjur Gulleiksen Brekkhus, er fettere av Knut Gulleiksen Bjørndalen, som dette temaet handler om.

(Det hører jo ikke til i dette temaet, men jeg har to forskjellige hovedlinjer tilbake til Rendalen, både til Fonnås i Øvre / Hornset i Ytre og Sjøli i Ytre, begge i litt eldre tid, så anetavlen forgrener seg tilbake til en rekke gårder der, i tillegg til nabobygdene i Østerdalen. Har en viss sans for slike koplinger mellom Østlandet og Vestlandet, som slett ikke bare tilhører de seneste generasjoner, selv om det selvsagt er flest av dem i nyere tid.)