Personvern og etikk i slektsforskning

For en slektsforsker er personvern og etikk svært viktig. Tenk alltid over hva du deler, før du deler det.

Foto: Hans Nikolai M. Skaugvold/Nordlandsmuseet

Personvern 

Vi har strenge regler for personvern i Norge. Personvernregelverket bygger på at det er i samfunnets interesse at innbyggerne i størst mulig utstrekning skal kunne ha kontroll over egne personopplysninger. 

Åpen eller lukket nettside?

Det første som avgjør hva du kan publisere av slektsopplysinger på nett, er om publiseringen skjer på en nettside som er åpen eller lukket. Dersom opplysningene ligger på en lukket side som bare er tilgjengelig for noen få personer med brukernavn og passord, er det ingen avgrensing på hva du kan publisere. Det er fordi en slik publisering vil bli sett på som privat.

Skille mellom levende og døde

Opplysninger om døde personer er ikke vernet etter norske personvernregler. Du kan derfor publisere opplysninger om døde personer - dersom ikke opplysningene også sier noe om levende personer.  I slike tilfeller kreves det samtykke fra den levende personen. Dette gjelder for eksempel opplysninger som kan si noe om arvelige sykdommer, adopsjon og farskapssaker, eller på annen måte kan virke belastende for noen som lever i dag. Du kan heller ikke fritt publisere bilder av en død person på nett før 15 år etter utløpet av dødsåret (se Åndsverksloven § 45c). 

Når må du innhente samtykke?

Hvis opplysningene er knyttet til levende personer, og publisert på en nettside som er åpen for flere (enn for eksempel nærmeste familie eller nær vennekrets), må du hente inn samtykke fra personen eller personene det gjelder. Unntaket er opplysninger om personnavn og slektstilhørighet. Grunnen til dette er at personverntrusselen blir sett på som liten når opplysningene til en viss grad allerede er offentlig tilgjengelige. Hvis opplysningene er mer detaljerte enn personnavn og slektstilhørighet, har du plikt til å hente inn samtykke fra personen eller personene som blir omtalt, før du publiserer personopplysningene. 

Respekter folks ønske om anonymitet

Selv om du som slektsgransker bare publiserer navn og slektstilhørighet på nett, må du ha respekt for at ulike mennesker har ulik terskel for hva de mener er greit av netteksponering. Dersom du blir kontaktet av noen som vil fjerne/anonymisere navnet sitt fra en slektsgranskingsside, må du imøtekomme ønsket. 

Bilder

Når det gjelder bilder av personen, gjelder egne regler. Man kan ikke legge ut bilde av levende mennesker uten tillatelse. Unntaket er dersom man befinner seg i en setting der det vil være naturlig at bilder blir tatt. For eksempel bilder fra 17. mai-toget i lokalavisen.

Det er også knyttet egne regler til bruk av fotografier, det vi kaller opphavsrett. Etter en viss tid vil opphavsretten oppløses og kan lese mer om hvilke regler som gjelder når på denne siden. På sider der store fotosamlinger blir delt, som Digitalt Museum, vil det ofte stå oppført hvilke regler som gjelder. Gjerne i form av det vi kaller lisenser. Du kan se hvilke lisenser som finnes her.

Etiske dilemmaer

I de aller fleste familier er det ikke nødvendigvis bare er solskinnshistoriene som kommer frem. Om man utelater de dårligere tingene får man på mange måter bare frem halve historien, men det er viktig å tenke seg om før du deler slik informasjon. Her kan det oppstå etiske dilemmaer og du må være varsom for å ikke såre nålevende slektninger.

Det samme gjelder i tilfeller der du har fått tak i ens persons personlige tanker, for eksempel en dagbok. Det er ikke sikkert dagbokforfatteren ville likt at det som står i boken kommer andre for øye og blitt spredd. Om du er usikker på om du skal publisere slik informasjon eller ikke kan du stilt deg spørsmålet "ville jeg likt at denne informasjonen ble spredd etter min død". Ha også i bakhodet at ting vi ser på som helt normale i dag, kunne være mye vanskeligere og sårt enn i dag.

Kan du publisere antakelser?

Noen er gjerne fristet til at gjette seg fram til hvordan ting har hvert. Antakelser er lov å ta med, så lenge dette ikke blir presentert som noe annet enn nettopp dette. Men hva med egne tanker om en person eller opplysninger som setter en slektning i dårlig lys? Noen vil kanskje måtte skrive om personer de ikke liker. Da kan det være lurt å tenke seg om noen ganger før man faktisk velger å publisere akkurat det man tenker. I fremtiden vil man kanskje tenke annerledes om vedkommende.

Kilde: Datatilsynet. Gjenbrukt med tillatelse.
https://www.datatilsynet.no/samfunnsomrader/internett-og-apper/slektsgransking/

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Annonse:

banner ad